«Enorm økning innvandrervelgere»

Innvandringsdebatten handler ofte om tall. Hvor mange innvandrere blir det i 2050? Hvor mange skattekroner vil de legge beslag på? Hvor mange muslimer er det? Hvor mange av dem er fanatikere? Osv. 

Men tall må tolkes og settes i sin rette sammenheng. Journalister får med ujevne mellomrom sitt pass påskrevet for å ha tullet med tall. Eller i det minste å ha fremstilt dem på en måte som overdriver eller fordreier. Som når man zoomer inn på øverste del av et søylediagram og får det til å se ut som forskjellene mellom grupper er enorme. Det kan være greit for avislesere å huske å sjekke om grafen faktisk har verdien null nederst.

Men det lurer også andre fallgruver. Starter man fra et svært lavt utgangspunkt, kan den prosentvise veksten se veldig stor ut (som illustrert i ingressen). For to stortingsvalg siden, i 2005, var det rundt 124.000 innvandrere som kunne stemme ved stortingsvalget. I år er det rett under 260.000. Det utgjør en vekst på formidable 110 prosent! Eller er dette virkelig så formidabelt? 260.000 velgere utgjør 6,9 prosent av de stemmeberettigede i Norge. Sett i forhold til at innvandrere (uten deres etterkommere) utgjør 13,7 prosent av befolkningen, er i underkant av sju prosent stemmeberettigede innvandrere ikke et voldsomt høyt. Forklaringen på forskjellen er at ikke alle innvandrere har norsk statsborgerskap (og at en del av de 13,7 prosentene er under 18 år). (Innbakt i utsagn av typen “enorm økning” på det ene og det andre felt som berører innvandrere, ligger dessuten at det alltid og uansett er et “problem” at andelen innvandrere øker.)

Somaliske kvinner er blant innvandrergruppene med høyest valgdeltakelse.

Og ser man på valgdeltakelsen, er tallet enda lavere. Ved stortingsvalget i 2013 var det 213.000 stemmeberettigede innvandrere. Av disse stemte 53 prosent, dvs rett under 113.000 personer. Det utgjorde omtrent tre prosent av alle stemmeberettigede og nesten nøyaktig fire prosent av dem som faktisk stemte. Den samlede valgdeltakelsen i 2013 var på 78 prosent. 

En lovendring som kan gjøre at flere av dem som har innvandrerbakgrunn, deltar i stortingsvalget, som er helt sentralt for vårt demokrati, er at Norge åpner for dobbelt statsborgerskap, slik de fleste europeiske land nå har gjort. Det må også fortsatt drives et aktivt holdningsarbeid og bygging av tillit på alle tilgjengelige arenaer og plattformer for å få flere til å se verdien av å delta ved valg. Hos noen grupper er deltakelsen så lav som 30 prosent ved stortingsvalg. Det er forstemmende. Men det finnes også lyspunkter, i hvert fall om vi ser på kvinnene. Somaliske kvinner er blant innvandrergruppene med høyest valgdeltakelse, og innvandrerkvinner, en gruppe som ofte får høre at de “ikke deltar i samfunnet”, er generelt betydelig flinkere til å stemme enn innvandrermenn. 

Valget 2017 vil bli viktig for hvilken retning Norge tar i avgjørende saker som velferd, miljø og fordelingspolitikk. Utrop vil oppfordre alle, uansett bakgrunn, til å stemme ved valget.