Foto: Hanna Skotheim
- Hodejeger-hjelperen Rafael - 01.08.2018
- Historien om en scene - 10.04.2018
- Færre pleiehender på flere eldre - 07.03.2018
”Jeg drømmer om at unge er inkludert i arbeidslivet. Veien til arbeidslivet må bli lettere. Diskriminering må reduseres for at unge skal komme seg ut i arbeid”.
”Jeg drømmer om at unge blir akseptert for den de er. Vi må lytte og inkludere unge”.
Slike drømmer formidlet av unge voksne med minoritetsbakgrunn, samt tegneserier som tar for seg spesifikke utfordringer i samfunnet og videoer av personer som snakker om vanskeligheter de møter på i hverdagen. Alt dette presenteres på en nettside som ble lansert av Samarbeid for inkluderende dialog (SID) i slutten av august.
Skal man snakke med noen, må man gå dypere inn i utfordringene til den personen, og det tar tid.
– For SID er det viktig at man skal snakke med folk, ikke bare om dem. Med det som utgangspunkt tenkte vi over at det hadde vært bra å utvikle en plattform der unge voksne selv kan snakke om det de ser på som sine utfordringer i samfunnet, samt komme med løsninger på dem, sier Kathrine Olsen Flåte.
Hun arbeider sammen med Omar Gilani Syed i bydel Gamle Oslo med prosjektet SID. Det var de to som utviklet idéen til grasrotkampanjen, som i dag er blitt til en nettside med materiale laget av de unge selv.
Konkret og viktig
Helt siden SID ble offisielt startet opp i 2015, har unge voksne mellom 17-35 år deltatt aktivt på det som er blitt arrangert av aktiviteter og diaolgkvelder i regi av SID.
– Det at denne gruppen var så aktive fra starten av, har gjort at de fortsatt har god kontakt med oss i bydel Gamle Oslo. De er svært engasjerte, de ønsker forandring og de vil inkluderes i tiltakene som gjøres i lokalsamfunnet. I tillegg kjenner de til flere som lever med lignende utfordringer som dem selv hver dag, men som kanskje ikke er like aktive. Disse ønsker de å skape tiltak for, sier Gilani.
Selv om vi lenge har hørt om unge voksne med innvandrerbakgrunn som ikke fullfører utdanning og som ikke kommer seg ut i arbeid, i tillegg til at det stadig vekk etterlyses flere aktivitetstilbud, kan det virke som at situasjonen kunne vært bedre med tanke på alle eksisterende tilbud. Håpet er at SID med sin kampanje, kan bidra til en bedring; hindre utenforskap, jobbe sammen mot fremmedgjøring av borgere og i det store og hele: Skape inkluderende dialog.
– Budskapet på nettsiden er svært konkret og viktig. Håpet er at ulike aktører vil lese og se på historiene som er publisert på nettsiden. På den måten vil de kanskje bedre kunne forstå seg på hva de unge voksne vil og drømmer om i livet, sier Gilani.
Han er tydelig på at eksisterer flere tiltak for barn- og ungdom, men lite for unge voksne. Dette prosjektet skal dermed involvere unge voksne i samfunnet i større grad, stemmene deres skal bli hørt og de skal få vise at de også er ressurser for samfunnet sitt.
– Lytt til oss, vi har også en stemme. Men inkluder oss også fordi vi kan også gjøre noe, sier Flåte og forklarer at det er et viktig budskap ved kampanjen.
Tidlige resultater
Selv om det bare har gått en liten uke fra nettsiden ble lansert til Utrop møter Gilani og snakker med Flåte over Skype, har de allerede opplevd resultater. Gilani har blitt invitert til Aktivitetshuset K1 på Tøyen, der han ble fortalt at de unge voksne er velkommen til å bruke lokalene for å ha en arena til å utvikle seg, ha gode diskusjoner og inkludere enda flere som føler på slike utfordringer.
I tillegg, som et resultat av erfaringene SID har gjort seg i dialog med de unge voksne, har Senter for flyktningkompetanse og integrering (SeFI) begynt å tenke på hvordan de kan gjøre grep for å få flere til å fullføre utdanningen.
– Å ha vitnemål er svært viktig. Da kan du komme deg videre til høyskoler og universiteter eller fullføre yrkesfaglig utdannelse, sier Gilani.
Flåte håper kampanjen kan belyse utfordringer som unge voksne opplever og forteller om med egne ord.
– Ellers finnes det flere aktivitetstilbud allerede, men man må jobbe med å videre sørge for at disse tilbudene faktisk når personene som ønsker å benytte seg av dem, sier Flåte.
Grassroots Comics
I forbindelse med kampanjearbeidet, arrangerte SID flere workshops der Flåte blant annet tok i bruk tegneseriemetoden ”Grassroots Comics”, som hun selv lærte da hun bodde og arbeidet i India. Tegneseriene brukes ofte for å engasjere til debatt i lokalsamfunnet som tegneserieskaperne kommer fra.
På nettsiden har en av de unge voksne ved hjelp av tegneserie fortalt en historie om en dame som får avslag på søknaden sin på grunn av klærne hun bruker. Tegneseriespalten har vedkommende kalt: ”Jeg er mer enn mitt plagg”.
– Med Grassroots Comics trenger man verken å kunne tegne eller være flink til å fortelle historier. Det lærer man på kurset, selv om det egentlig ikke er så viktig om man kan tegne. Det viktigste er budskapet som formidles. Tegneseriene handler om noe de unge voksne vil fortelle om, noe de selv har opplevd eller kan relatere seg til i hverdagen for å belyse en tematikk, sier Flåte.
For er det noe som er viktig for både Flåte og Gilani, er det nettopp det at man skal bli sett og snakket med, ikke bare snakket om. Gilani tror mennesker ofte snakker om ”dem” fordi det er enklest.
– Skal man snakke med noen, må man gå dypere inn i utfordringene til den personen, og det tar tid. Dessverre er ikke alle villig til å ofre for mye tid på å snakke med de unge, sier Gilani.
– Men det er gjennom nettopp å snakke med folk, at man ser hvilke utfordringer som finnes. Først da kan man finne løsninger på utfordringene; løsninger som gjerne har en positiv og langvarig effekt, legger Flåte til.
