Foto: Government of Iran
Nyhetene verden rundt retter oppmerksomheten mot en ung iransk kvinne som døde etter pågripelse utført av iransk moralpoliti. Dette er en tragisk hendelse som bunner i politiets kontinuerlige jakt på enhver kvinne som bryter med myndighetenes kleskoder. Det er viktig å spesifisere at det er nettopp myndighetene i Iran som har en problematisk praksis, en uislamsk praksis. Det er altså ikke islamske retningslinjer som har ført til at en kvinne mistet livet på tragisk vis. Det er iransk politivold som har resultert i hennes meningsløse død.
Moralpoliti med sviktende moral
Mahsa var en helt vanlig 22-årig iransk kvinne som ankom den iranske hovedstaden Teheran fra hennes kurdiske hjemby Saqez. På togstasjonen ble hun stoppet og konfrontert av moralpolitiet på grunn av det de mente var feil bruk av hijab. Ifølge hennes kusine her i Norge, var Mahsa «helt tildekket og gikk med hijaben slik iranske kvinner gjør. Hun fulgte de regler som var.»
Hvis ovennevnte var tilfellet, kan man undre seg over moralpolitiets intensjoner. Er de bare ute etter å ta folk for å sette et eksempel, eller ble Mahsa et tilfeldig mål for deres aggresjon?
Mahsas bror på 18 år og hennes kusine, som var der sammen med henne, protesterte mot anholdelsen, men ble ikke hørt. Det endte med at Mahsa ble tatt med, sannsynligvis slått flere ganger i hodet i bilen. Dette skal ha ført til at hun senere kollapset og døde av skadene. Det er denne «moralen» og dertil hørende handlinger i det iranske moralpolitiet som er problemet i denne saken.
Avsky mot politikken som føres – ikke mot hodeplagg
Denne politivolden mot kvinner er et problem som kan sammenlignes med den aggressive tilnærmingen politiet i USA har mot deres afrikansk-amerikanske innbyggere. Problemet her er ikke at politiet blir styrt av en rasistisk lov i seg selv, men at politibetjentene som jobber på gaten er betydelig mer aggressive mot mennesker som er afrikansk-amerikanske, selv uten at det noen tegn til aggressivitet hos personen de møter. På samme måte overdriver politiet i Iran og arresterer kvinner med vold uten at det er noen grunn til det. Det er problematisk, og det må slås ned på.
Når kvinnene i Iran kaster av hodeplaggene sine og brenner dem, er det ikke nødvendigvis fordi de misliker hijab i seg selv, men fordi de misliker Irans strenge politikk rundt tildekking. Når vi, fra utsiden, ser hvordan kvinner i Iran kaster og brenner hodeplaggene sine, kan vi ikke nødvendigvis konkludere med at «dette er muslimske kvinner som viser sin avsky mot islam». Dette er snarere iranske kvinner som viser sin berettigede avsky mot den politikken myndighetene i landet fører.
Hijab, et symbol på norsk styrke og religionsfrihet
Når jeg presiserer ovennevnte, er det fordi islamofobiske krefter gjerne bruker tragiske hendelser som dette til å styrke sin egen kamp for å få lov til å innskrenke rettighetene til å bære hijab for dem som måtte ønske det. En demonstrasjon som handler om politivold, blir fremstilt som om den har til hensikt å fremheve hodeplagget som hovedproblemet. Slik dreies oppmerksomheten vekk fra måten Iran håndhever lover og straffer kvinner og minoriteter på.
Moralpolitiets praksis overfor kvinner i Iran speiler ikke den frivillige hijabbruken her i Norge.
Slik er det også absurd å innførte et forbud mot hijab i Norge. For her er det intet moralpoliti som harselerer med kvinner og arresterer dem for feil klesbruk. Her i Norge kan man gå med akkurat det man selv vil, helt lovlig og uten statlige inngrep.Til og med i Iran har det vært demonstrasjoner for selvbestemt bruk av hijab, så det å brenne eller oppfordre til å brenne hijab her i Norge er mer en fornærmelse av religionsfriheten enn et bevis på at vi praktiserer likestilling og frihet.
Flere steder i Europa har man trengt å kjempe for retten til å bruke hijab. Denne retten har muslimske kvinner kjempet for til tross for at de møter fordommer, vanskeligheter med å få jobb, blir utsatt for verbale og fysiske angrep grunnet deres religion. Så her i Norge er hijaben et symbol på styrke og religionsfrihet, ikke på politivold slik det er i Iran.
Friheten til å velge
Om hijab er et redskap for negativ sosial kontroll i Iran, så betyr ikke det at det samme er tilfellet i Norge. Moralpolitiets praksis overfor kvinner i Iran speiler ikke den frivillige hijabbruken her i Norge. I Iran brukes det vold for å få kvinner til å tildekke seg basert på de grensene de iranske lederne har satt, uavhengig om kvinnene er muslimer eller ikke.
Vi må evne å skille mellom et lands praksis og den frivillige bruken. Så la ikke hijab bli et symbol på den negative sosiale kontrollen som Iran har gjort det til, men la det forbli et tegn på friheten til selv å velge hvordan en ønsker å uttrykke seg gjennom klærne en selv velger.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
