- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Nesten 500.000 avisartikler er publisert om den høyreekstreme terroraksjonen i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011 helt fra hendelsen og frem til sommeren 2022.
Stiftelsen Fritt Ord ga sensommeren 2021 medieanalysebyrået Retriever i oppdrag å undersøke mediedekningen av de høyreekstreme terrorhandlingene i Oslo og på Utøya. Rapporten ble utgitt 26. oktober og er finansiert av Fritt Ord. Den tar for seg all norsk mediedekning av 22. juliterroren fra sommeren 2011 til sommeren 2022.
Ordskifte og tiårsmarkering
Følgende spørsmål blir blant annet sett på:
- Hvordan utspilte diskusjonen om 22. juli seg i norske medier våren og sommeren 2021?
- Hva og hvem har preget medieomtalen i tiden etter 22. juli 2011 og frem til rettssaken mot Anders Behring Breivik startet den 16. april 2012?
- I hvilken grad slipper AUF til med sine stemmer gjennom tiårsperioden 2011–2021, og hvordan blir de møtt? I hvilken grad har begrepene «ytringsansvar» og «22. juli-kortet»/«Utøya-kortet» påvirket AUFs tilstedeværelse i media?
Ordskiftene om 22. juli-terroren rundt tiårsmarkeringen i 2021 ble svært omfattende og viktige. De kan karakteriseres som et vannskille. Nye perspektiver og nye erkjennelser kom frem som følge av nye forskningsrapporter, bøker og en ny mediedebatt.
AUF-ernes egen deltakelse var spesielt viktig. Debatten ble intens og preget av en rekke påstander om henholdsvis AUF-politikeres og høyreekstreme/høyreradikales plass i mediene i perioden, samt hvordan begreper som “ytringsansvar” og “Utøyakortet” ble brukt.
Ytre høyre fikk mer oppmerksomhet
Ifølge rapporten er redaktørene og kommentatorene tilfredse med mediedekningen av 22. juli, kompleksiteten og omfanget av 22. juli-terroren tatt i betraktning.
– Informasjonsbehovet og sorgbearbeidelse var dominerende i mediene i den akutte fasen.
De fleste redaktører hevder at AUF har blitt behandlet som ofre og med respekt, men samtidig erkjennes det at visse saker ikke burde ha blitt publisert. Mange hevder at høyreekstremisme som fenomen og høyreekstreme stemmer har fått mer oppmerksomhet i samfunnet.
Videre skriver rapporten:
– Antall oppslag om høyreekstremisme økte fra 498 oppslag i tiåret før 22. juli–terroren til 6075 oppslag i tiåret etter terroren. Kartleggingen av hvor ofte høyreradikale og høyreekstreme stemmer kommer til orde, viser at det har vært betydelig innpass av stemmer som tilhører grupperinger innenfor denne retningen.
Omtalen av AUF endret
Omtalen i 2021 av AUF har endret seg betydelig. Det var mest fokus på AUF de to første årene etter terroren:
– Godt over halvparten av alle oppslag som omtaler AUF etter terroren, publiseres i 2011
og 2012. Mellom 2012 og 2020 er det mer beskjeden omtale av ungdomspartiet.
Omtalen knytter seg først og fremst til årsmarkeringene, opplyser rapporten.
Rapporten fremhever at det skjedde et skifte i 2021 da Norge markerte at det var ti år siden terroren.
I 2021 påpekte AUF-ere at de har møtt mye motstand når de har uttalt seg i
offentligheten etter 22. juli. De påpeker at de har blitt anklaget og mistenkeliggjort for å
bruke terroren til sin politiske fordel, fremhever rapporten.
Tiårsmarkeringen mangedoblet debatten rundt høyreekstremisme
Tiårsmarkeringen sparket også i gang debatten om høyreekstremisme. Rapporten opplyser om at antall oppslag om høyreekstremisme øker fra 498 oppslag i tiåret før 22. juli-terroren til 6075 oppslag i tiåret etter terroren.
Halvparten av disse er meningsbærende innlegg som leserinnlegg, kronikker og kommentarer (622 oppslag). Dette utgjør over en fjerdedel av de totalt 2184 meningsbærende innlegg i årene mellom 2011 og 2020.
Rapporten viser til at debatten om høyreekstremisme i 2021 også ble mer aktuell med Manshaus høyreekstremistiske terror-angrep i august 2019. I 2020 ble også rasisme satt på agendaen gjennom Black Lives Matter-bevegelsen.
– Mye av det offentlige ordskiftet i tiden rundt tiårsmarkeringen om høyresidens ansvar i bekjempelsen av høyreekstremisme. Debatten har en tydelig polarisert struktur da venstresiden hevder at høyresiden har et særskilt ansvar, mens politikere fra Høyre og Frp ytrer at dette først og fremst er et felles prosjekt.
Hendelsesrapportering om høyreekstremisme
– 53 prosent av oppslagene i 2011–2021 er nyhetsoppslag som i stor grad drives av
hendelsesrapporterting fra terroraksjoner på norsk og internasjonal jord,
trusselvurderinger fra PST, samt søkelys på høyreekstreme strømninger på det
europeiske kontinentet, skriver rapporten.
Til sammenligning er åtte prosent av omtalen om høyreekstremisme fra og med 2011 er
kunnskapsstoff og mer dyptgående nyhetsartikler som reportasjer.
