Smøla vil ha flere flyktninger

For to år siden da Omar Hussein og de andre flyktningene ankom Smøla var skepsisen blant lokalbefolkningen stor. 

Øykommunen huser i dag 42 flyktninger. Da Omar Hussein og kona Roujin Kader og deres barn, ankom den lille øya i februar 2016 fra Syria, var de blant de første flyktningene Smøla noensinne hadde tatt i mot.

– Jeg var litt redd den første dagen. Men neste dag kom naboen og ba oss til middag. Vi kunne ikke norsk, men hun forklarte med hendene. Det har jeg aldri glemt, forteller Roujin Kader til NRK.

I dag har begge tatt steg ut i arbeidslivet til tross for at de ennå ikke er ferdig med introduksjonskurset. Roujin Kader jobber som frisørpraktikant, mens Omar Hussein har fått jobb som deltidsansatt i Statskraft.

Fra null til fungerende
Selv om øysamfunnet ønsker flere flyktninger, frykter de at de at de vil bli forbigått til fordel for større kommuner, ettersom det legges mest vekt på folketall når flyktninger distribueres til de ulike kommunene.

For Smøla kan null flyktninger neste år bety 800.000 kr mindre i statlige overføringer til integreringsarbeid.

– Det er overføringer fra staten som gjør at vi kan drive som vi gjør og planlegge over flere år. Problemet nå er at vi har planlagt over en 5-årsperiode, og plutselig får vi kontrabeskjed, sier avdelingsleder for Voksenopplæringen på Smøla Kjersti Andersen til NRK.

Situasjonen i Rælingen
I Rælingen, en større kommune rett utenfor Oslo, er situasjonen en annen. Her har de 30 års erfaring med å ta imot flyktninger. Kommunen tar imot 40 flyktninger i året, og ordfører Vebjørn Sand (Ap) forteller om gode resultater med å få flyktninger i jobb eller utdanning.

– Vi klarer det ikke bare å få dem ut i jobb, men at de kjøper egen bolig også. Gjennomsnittlig bruker vi to år, sier han til NRK.

Håper på flere
Ulikt Rælingen har Smøla verken penger på bok eller et stort apparat, og er i stedet avhengig av lokalbefolkningen og arbeidslivet.

Kjersti Andersen er en av mange på Smøla som fortsatt håper at de er en av kommunene som får spørsmål i neste uke om å ta imot flere.

– Jeg synes ikke det har så mye å si om en kommune er stor eller liten. Jeg tror at det er et pluss at mange kommer til et lite samfunn. De blir tatt vare på en annen måte. Vi visste ikke hvordan dette skulle gå, for vi hadde ikke så mye kulturelt mangfold. Men nå sier jeg at vi frykter for å ikke få tildelt nye flyktninger, sier hun til NRK.