Foto: Morten Brakestad/Stortinget
TV-aksjonen, som i år gikk til Leger Uten Grenser, har satt rekord. Tusenvis av mennesker gikk med bøsse fra hus til hus for å bidra til at mennesker i glemte kriser ikke lenger er like glemte. At de får medisinsk hjelp og vaksiner. Aldri før har vanlige mennesker i Norge gitt like mye for at vanlige mennesker i Sierra Leone eller Bangladesh skal få tilgang til det vi her hjemme tar for gitt. Fordi vi vet at det kunne vært oss. Fordi solidariteten står sterkt.
Vi som har vært «der de er»
Rett før har regjeringen lagt frem tidenes mest usolidariske forslag til statsbudsjett. Det første som springer en i øynene er at bistandsbudsjettet er kuttet fra 1 % av BNP til 0,75 %. Norge står aller høyest på rankingen av både tilgang til midler og levestandard, og likevel er dette en post regjeringen foreslår å kutte. Spriket til folkets solidaritetshandling under TV-aksjonen er skrikende.
«Å hjelpe dem der de er» er et mantra som både Arbeiderpartiet og Senterpartiet gladelig har adoptert fra FrP. Det er responsen de ofte gir både i flyktningepolitikken, når bidrag til politiske løsninger for krig og konflikt drøftes og behovet for mer akutt nødhjelp oppstår. Det blir en hul floskel for oss som har vært «der de er» og sett hvor lite hjelp som faktisk blir gitt. Vi har vært vitne til hvor elendige betingelser folk må leve i fordi verden ikke bidrar nok. Men hvordan skal de forsvare sitt standardsvar nå når de kutter i hjelpen som gis?
Kapasiteten er der. Hvor er viljen?
En måte å «hjelpe der de er» ville være å la ressurssterke, smarte mennesker fra det globale sør får mulighet til gratis og god utdanning ved våre universitet slik at de senere kan bygge sine land. Mennesker som kjenner kulturen og som snakker språket kan gjøre mange ganger mer for å utvikle sin region enn nødhjelp noen gang vil kunne gjøre. Det er langsiktig, reell hjelp som kan bidra til endring og hjelpe mange «der de er». Likevel velger Regjeringen å kutte også i denne støtten. Studenter fra ikke-EU-land skal fra neste år måtte betale skolepenger for å studere. Det vil gi en anslått reduksjon i antall studenter som har råd til å studere her med 70 %. Hvor smålig er det mulig å bli?
Hvor smålig er det mulig å bli?
Antall kvoteflyktninger skal reduseres fra 3000 til 2000. Slik skal Norge sakte lukke døren for mennesker på flukt fra krig og nød i det globale sør, slik at de vanskeligere kan finne et trygt sted å leve, et trygt sted for barna å vokse opp. Da krigen i Ukraina startet annonserte regjeringen at 30 000 kunne komme umiddelbart. Altså ti ganger den opprinnelige kvoten for FN-flyktninger til Norge. Neste år skal 10 000 ukrainere kunne komme. Kapasiteten er der altså. Hvor er viljen?
Kjære Regjering: dere er på kollisjonskurs med folket. Spriket mellom deres budsjettforslag og rekordsummen til TV-aksjonen i helgen viser det med all tydelighet. Men heldigvis er det ingen skam å snu. Solidaritet nå!
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
