Forsvaret skjerper beredskapen fra og med tirsdag. Bakgrunnen er krigen i Ukraina og den sikkerhetspolitiske situasjonen den har ført til i Europa.
– Vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen på flere tiår. Det er ingen indikasjoner på at Russland vil utvide sin krigføring til andre land, men den økte spenningen gjør at vi er mer utsatt for både trusler, etterretning og påvirkning. Det gjør det nødvendig for alle Nato-land å være mer på vakt, også Norge, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse mandag ettermiddag.
Regjeringen styrket beredskapen allerede før krigen brøt ut og har siden styrket den en rekke ganger. Forsvaret har de siste ukene økt tilstedeværelsen og patruljeringen rundt kritisk
infrastruktur i Nordsjøen. Heimevernet vil fortsette å beskytte kritisk infrastruktur på land som bistand til politiet, opplyser regjeringen i en pressemelding.
– Ingen direkte trussel mot Norge
Støre sier at det er ingen grunn til å tro at Russland vil ønske å invadere Norge eller et annet land direkte. Beredskapshevingen er ikke et svar på en konkret militær trussel, understreker
statsministeren.
– Vi gjør dette for å sikre Norge god beredskap og handlekraft i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen vi har opplevd på flere årtier, sa Støre.
– Vår viktigste oppgave er å sikre Norge og alle som bor her. Vi gjør det som er nødvendig for å bevare tryggheten i landet vår, la han til.
Han presiserer at det ikke har skjedd noe det siste døgnet eller dagene som gjør at man trapper opp dette akkurat nå, men at det er en utvikling over tid som gjør at man går til dette skrittet.
Samtidig understreket statsministeren at trusselsituasjonen er alvorlig. Han pekte blant annet på droneobservasjoner og eksplosjonene ved gassrørledningene i Østersjøen.
Ny fase, nye tiltak
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og forsvarssjef Eirik Kristoffersen var også til stede under pressekonferansen.
– De oppgaver som ivaretar beredskapen her og nå, vil prioriteres. Det er ikke alt som gjøres som synes, og det er ikke alt vi kan snakke åpent om, sa Gram.
– Forsvaret har god oversikt over situasjonen, og vi setter nå Forsvaret i stand til å stå i situasjonen over tid, sa han videre.
Tiltakene som styrkes, vil være innen logistikk, kommunikasjon og sikring. Forsvarsministeren legger til at Forsvarets aktivitet vil bli justert framover, både for å spisse aktiviteten mot de oppgavene som ivaretar beredskapen her og nå, og for å sikre Forsvarets utholdenhet.
– Vi må planlegge for at situasjonen bli langvarig. Vi setter nå Forsvaret i stand til å stå i situasjonen over tid, sier Gram.
Bevare fred og sikkerhet
Forsvaret omprioriterer deler av sine planlagte aktiviteter for å styrke beredskap, operativ evne og utholdenhet, opplyser forsvarssjef Eirik Kristoffersen.
Han sier at Forsvarets aller viktigste oppgave er å bevare vår fred og sikkerhet, og å hindre konflikt.
– For å løse denne oppgaven må vi tilpasse vår aktivitet etter situasjonen vi til enhver tid står i. Det gjør vi nå gjennom å omprioritere deler av våre planlagte aktiviteter for å styrke vår
beredskap, vår operative evne og vår utholdenhet, sier Kristoffersen.
Forsvaret ivaretar sikkerheten i våre nærområder sammen med våre allierte. Allierte bidrar blant annet med patruljering i Nordsjøen.
Det blir økt aktivitet på noen felt, som for eksempel maritim overvåking. Forsvaret ivaretar sikkerheten i våre nærområder sammen med våre allierte. Allierte bidrar blant annet med patruljering i Nordsjøen.
Samtidig blir det mindre aktivitet på andre områder som ikke er direkte relevante for dagens utfordringer med sammensatte trusler.