Foto: Privat
- Jul i Chile – tradisjoner og familiehygge - 26.12.2024
- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
- – Jeg tenker på hvordan vi tar imot «de nye» i Norge - 23.12.2024
Nettverket Usynlige stemmer vil ha nye refleksjoner om rettighetskampen til skeive innvandrere i Norge.
I seminaret «Jeg har en hemmelighet. Jeg skal tilbake i skapet!», forteller gruppen om hverdagskonsekvensene for hva det er å være skeiv fra en minoritetskultur.
Utrop møter Emmanuel Shokrian, Benyamin Farnam og Wesam Almadani, alle skeive med bakgrunn fra Midt-Østen.
– For oss handler dette om å kunne kjempe en kamp på egne premisser. Flere aktører i lhbtq+-miljøet kjenner ikke til de forutsetningene vi har, og kan ikke kjempe på våre vegne. Vi skaper vårt eget møteplass ettersom vi så behovet, sier Wesam Almadani til Utrop.
For flerkulturelle skeive er ofte problemet hva som defineres som “skeivt”, eller ikke i ulike kulturelle kontekster.
– Jeg ser at det er forskjeller. I mange kulturer har vi ikke det samme definisjonsspråket som i den norske eller vestlige, sier Benyamin Farnam.
Flyktning – og i skapet
Å komme til Norge som flyktning er utfordrende nok i seg selv, og enda mer utfordrende når man har en legning, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk som ikke samstemmer med majoriteten, enten det er majoriteten i Norge eller blant folk med samme kulturbakgrunn.
– Lhbtq-flyktninger står lengre ned i “hierarkiet”, og vi føler oss ikke trygge. Selv om enkelte av oss har kommet ut av skapet til venner, familie eller bekjente, så føler at vi må gå inn i skapet igjen. Skal vi forholde oss til våre egne miljøer her i Norge, så må vi forhold til innlært og kulturell homofobi, sier Farnam.
Farnam kjenner til folk som ikke tør å komme ut av skapet i Norge av praktiske grunner.
– Ofte handler det om at folk er redd for å miste sitt nettverk. Flyktninger som har kommet hit grunnet legning kommer ofte alene, og har ikke det samme familienettverket andre med flyktning- og innvandrerbakgrunn har. Noen vil ikke komme ut fordi de har sjefer fra samme kulturbakgrunn som er åpent homofobe.
Ulike syn på frihet
Friheten vi snakker om i samfunnet er litt annerledes for en skeiv flyktning, mener han.
– Frihet for folk er ikke bare å uttrykke seg uten frykt, mens man på den andre siden kan miste jobben, nettverket, familien og sosiale status i samfunnet og miljøet folk kommer fra. Samtidig som folk får sin seksuelle frihet og uavhengighet, skal man kunne dra nytte av muligheten til å få en god jobb, lære språket og andre muligheter i samfunnet som alle andre, uten diskriminering og forskjellsbehandling.
Når skapet sees som unaturlig
Sosiolog Emmanuel Shokrian sier til Utrop at likekjønnede relasjoner lenge har hatt en viss kulturell aksept i Midt-Østen.
– Homofobien kom egentlig i et kolonialt og post-kolonialt kontekst. Islamsk praksis har også påvirket, men det handler først og fremst om kultur.
For folk i Norge og Vesten er det ofte vanskelig å forstå at lhbtq-individet ikke kommer ut av skapet.
– I Norge er det tilsynelatende fritt frem å være den du er. Selvsagt finnes det også vanskeligheter for etnisk norske som er lhbtq. Men generelt sett er skapet noe som sees som unaturlig. Vi får dermed en kløft mellom ulike deler av lhbtq-befolkningen; enkelte som kan leve mye friere liv enn andre. Jeg ser dette som bekymringsverdig, og vi bør snakke mer om dette som del av ordskiftet om lhbtq.
– Homofobi som reaksjon på indentitetspress
Almadani ser også på andre underliggende mekanismer i innvandrergrupper.
– Homofobi blir ofte ikke bare et uttrykk på religiøst konservatisme, men som en del av av en presset identitetsfølelse. I et land hvor man ikke tilhører majoriteten i Vesten, og hvor ens etniske og religiøse identitet ofte kan føles under angrep, går enkelte helt til den andre kanten. Folk blir mer religiøse og mer konservative. Til og med langt mer enn hva som er standard religiøst og konservativt i opprinnelseslandet. Noen blir også radikaliserte. Innvandrermiljøene i Norge blir en slags “boble”, som ikke påvirkes av kulturelle endringer i hjemlandet.
Ofte hjelper det heller ikke at lhbtq-folk med minoritetsbakgrunn ikke føler seg hjemme i det “helnorske” lhbtq-miljøet.
– Jeg føler at jeg villet måttet oppgi mye av min iranske identitet og blitt assimilert. Jeg føler at jeg ville måttet bryte ut av mitt nettverk, forteller Farnam.
Homofobi som integreringshemmer
Ofte gjør dette krysspresset at flerkulturelle skeive føler at de ikke kan leve trygge og gode liv i Norge.
– Hvorfor snakker vi ikke mer om dette dobbeltlivet som så mange må gjennom? Om at enkelte vurderer å kutte ut all kontakt med sitt eget miljø og nettverk av redsel for akseptmangel?, spør Almadani.
Ifølge henne kan homofobi være integreringshemmende.
– Når folk ikke kan leve frie liv, så blir man isolert. Er man isolert som flyktning eller asylsøker fra storsamfunnet, sliter man med å lære seg språket og dermed også med å skaffe seg jobb i det norske samfunnet. Homofobi har ikke bare fysiske, men også psykiske og finansielle konsekvenser for oss.
FAKTA: Usynlige Stemmer
