- Regjeringen vil skjerpe norskkrav for å få permanent opphold - 20.12.2024
- Holmestrand-skole får Benjaminprisen - 19.12.2024
- Snart blir det mer politi i Oslos gater - 18.12.2024
Taushet og ingen målfeiring på banen. Slagord og splittelse på tribunen. Sensur og frykt for gjengjeldelse i hjemlandet. Det iranske landslagets deltakelse i VM handler om mye mer enn bare fotball.
Mens Wales’ spillere og tilhengere sang sin nasjonalsang av full hals fredag, var all oppmerksomhet rettet mot de iranske spillerne. Ville de også i sin andre VM-kamp være stille mens Irans nasjonalsang ljomet på stadion, slik de gjorde da de spilte mot England mandag?
Teksten i Irans nasjonalsang hyller regimet og revolusjonen i 1979. Den førte blant annet til at kvinners rettigheter ble kraftig innskrenket. Spillernes taushet ble sett på som en protest mot regimet – og en støtteerklæring til dem som demonstrerer mot det.
Markeringen har fått stor internasjonal oppmerksomhet. For stor, kanskje. Torsdag ble en av deres tidligere lagkamerater pågrepet i Iran. Årsaken var at han skal ha «spredt propaganda mot den islamske republikken».
Så da den iranske nasjonalsangen igjen var å høre på et stadion i Al Rayyan fredag, sang de iranske spillerne med. Så vidt. Noen av dem bevegde knapt på leppene.
Mange av lagets tilhengere på tribunen reagerte med gråt.
Protestbølge
Samtidig som det iranske landslaget spiller VM i Qatar, slår regimet i hjemlandet hardt ned på en nå flere måneder lang bølge av demonstrasjoner. Det startet med at 22 år gamle Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt – hvor hun havnet for å angivelig ikke ha båret det påbudte hodesjalet, hijab, på riktig måte.
Siden har demonstrasjonene utviklet seg til å bli en av de mest alvorlige truslene mot det iranske regimet etter at det ble etablert i 1979. Og de har slått hardt tilbake: Flere hundre
demonstranter har blitt drept, ifølge menneskerettighetsgrupper. Over 14.000 har blitt arrestert, ifølge FN. Og det har blitt utstedt flere dødsdommer.
Demonstrasjonene ser ikke ut til å avta. Demonstrantene sier de er lei etter flere tiår med sosial og politisk undertrykkelse, med den strenge kleskoden for kvinner i sentrum. Unge kvinner har spilt en stor rolle i protestene, og mange har tatt av seg det påbudte hodesjalet for å vise motstand mot regimet.
Første gang på fotballkamp
VM i Qatar setter også kvinners rettigheter i hjemlandet i perspektiv. For mange iranske kvinner er det nemlig første gang de setter sin fot på et fotballstadion – i Iran har kvinner lenge ikke fått lov til å gå på herrekamper.
– Har du noen anelse om hvor vondt det er å være helt fotballgal og ikke gå på en eneste kamp på 34 år?
Den som spør er Afsani, en 34 år gammel birøkter fra Teheran, som snakket med nyhetsbyrået AP i Doha. Da hun gikk inn på Khalifa International Stadion for å se landslaget spille mot England, trillet tårene.
I likhet med andre Iran-supportere ville ikke Afsani oppgi etternavnet sitt i frykt for å bli straffet i hjemlandet.
Iran tapte kampen mot England 6–2. De iranske spillerne feiret ikke sine to mål – en gest som også har blitt vanlig under seriekampene i Iran i etterkant av protestene.
Men for Maryam, som også for første gang så en fotballkamp på nært hold, kunne spillerne godt vist enda tydeligere støtte til demonstrantene.
– Jenter blir drept i gatene. Det er vanskelig å måtte si, men dette er ikke en hyggelig anledning. Det er utrolig trist, sier hun.
Støtte
Flere av de iranske spillerne har gått ut og støttet demonstrasjonene i sosiale medier. Lagets stjernespiss, Sardar Azmoun, er blant dem. Han satt på benken i kampen mot England.
Frykten er stor for at de kommer til å bli møtt med gjengjeldelse i Iran for tausheten i kampen mot England. Irans tungt sensurerte medier har ikke skrevet mye om landslagets taushet, ifølge The Guardian , og på iransk statlig TV ble nærbildene av spillernes ansikter erstattet med et oversiktsbilde av stadion under nasjonalsangen.
Torsdag ble den iranske fotballprofilen Voria Ghafouri pågrepet i Iran etter en treningsøkt med klubben sin. Han har tidligere spilt for det iranske landslaget.
Ghafouri, som er del av den kurdiske minoriteten i Iran, har gjennom sin karriere vært kritisk til myndighetene. Han har blant annet kritisert forbudet mot kvinnelige tilskuere på fotballkamper og Irans utenrikspolitiske linje som har ført til vestlige sanksjoner.
Nylig uttrykte han sympati med familien til Mahsa Amini.
Heie eller ikke heie?
Spørsmålet om hvorvidt man skal heie på det iranske landlaget eller ikke har splittet mange tilhengere. De steile frontene ble synlig foran kampen mot Wales fredag.
Utenfor VM-arenaen i Al Rayyan ble det meldt om at regimets støttespillere konfronterte andre Iran-tilhengere, blant annet ved å rope skjellsord, ta fra dem flagg og filme dem med
mobiltelefonene sine.
På tribunen var protestenes slagord synlig flere steder blant Irans tilhengere: «Woman, Life, Freedom».
Slagordet var også å høre utenfor stadion, mens regimetilhengerne ropte «Den islamske republikken Iran!» tilbake.
Men det er mange som mener at landslaget representerer det iranske folket, og ikke det iranske regimet. Uansett er det ingen tvil om at laget har mye press på seg på gressbanen i Qatar.
Seier
I forkant av kampen fredag dedikerte iransk statlig TV nyhetsbulletinene til iranernes fotballferdigheter, og ønsket landslaget lykke til i kampen mot Wales – i tillegg til å vise en montasje av iranske mål gjennom tidene.
Og det ble flere. Iran banket inn to mål på overtid, og vant mot Wales. Målene ble denne gangen feiret med jubel og klemming blant spillerne, i motsetning til i forrige kamp.
– Det var en fantastisk dag for oss, vi holdt oss til fotballen, og jeg har ikke ord nok til å takke spillerne. De var strålende, de fortjener all respekt, sa Irans trener Carlos Quieros etter
kampen ifølge The Guardian.
– Hva er ditt budskap til det iranske folket?
– Spillerne fortjener all støtte. Vi gjorde det for dem, vi gjorde det for dem. Det er den eneste grunnen til at vi er her, for å spille for tilhengerne.
(©NTB)
