Foto: Claudio Castello
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
I en slik setting er det derfor viktigere enn noensinne å ha en nisjepresse som tar for seg et tema som av mange regnes for å være komplisert, og som trenger mange nyanser i sin dekning. Innvandring, flukt, kultur og integrering handler i stor grad om mennesker, i motsetning til mange andre samfunnspolitiske temaer. Av den grunn er dette ofte et tema med stor meningssprik og høy debattnivå. Og derfor trenger man nisjemediene som går i dybden, som går bak meningene, og som bringer frem fakta, tall og forskning.
Utrop, sammen med de andre som er representerte i dag, er slike medier, som vil trenge deres støtte i tiden fremover, slik at denne kunnskapen og dette mediemangfoldet ikke blir borte.
Representasjon er også svært viktig. Andelen av etniske minoriteter i pressebransjen har historisk vært lav, men er stigende. Mange som kommer til Norge kommer også fra land hvor pressen ofte er en mikrofonstativ for de som har makten, i motsetning til Norge, hvor den er langt mer bevisst sin samfunnsrolle. Å bli journalist sees heller ikke på som en attraktiv karriere, sammenliknet med “innvandreryrkene” advokat, lege og ingeniør (ALI). Heldigvis har dette endret seg, noe som blant annet kommer som følge av blant annet NRKs Flere-satsing, men også at minoritetsmediene har begynt å profesjonalisere seg ytterligere.
Vi trenger både minoritetsmediene og flere med minoritetsbakgrunn i hovedstrømsmediene utifra en slik representativitetshensyn, slik det er i alle andre yrker. Hvis et barn med flerkulturell bakgrunn ser en som likner på seg selv på TV-skjermen, eller se et ikke-norskkligende navn i en byline, eller høre kameratens kebabnorsk bak radiospakene, så vil det kunne trigge en naturlig interesse for medieverdenen når barnet blir eldre og skal velge sin fremtidige karrierevei.
Utrop har gjennom snart 14 år utviklet seg til å bli en kanal for erfaringsutveksling og fagdiskusjon på sitt felt. Vi har hatt mange og ulike stemmer i vår spalteplass, noe som i seg selv er positivt, og underbygger vår empiriske kunnskap om at innvandrere og nordmenn med annen etnokulturell bakgrunn ikke er en stor monolittisk gruppe, men som folk ellers, individer med hver sin egen stemme. Vi tar for oss de gode og ikke fullt så gode aspektene av dette kulturelle skiftet i Norge, og mener det er viktig å få frem alle fasettene. Vi har belønnet den norsk-somaliske St. Olav-ordensvinneren for sin samfunnsinnsats, og gitt pryl til den lokale moskéen for å motta penger fra Saudi-Arabia og Iran, for så å preke et budskap som ikke fremmer sameksistens i et flerkulturelt Norge. Vi er ikke aktivister, eller forsvarere, men et journalistisk bedrift som skal i ærligst grad gjengi virkeligheten i et flerkulturelt Norge i stadig utvikling.
Samtidig ligger det også en visjon bak både Utrop, og andre minoritetsmedier, og det er å gi grupper som er blant de svakeste et “spark oppover”. Kronisk fattige på mottak, folk som utsettes for grovt sosial kontroll eller dumping av sine mest grunnleggende arbeidstakerrettigheter. Folk som må leve i skjul fordi de ikke vil sendes tilbake til et land hvor livet kan stå i fare. Folk som hetses på det groveste på kommentarfeltene. Ofte kommer de til oss fordi hovedstrømsmediene ikke har hatt tid, eller ork, til å ta seg av sakene deres, og frembringe stemme deres ute i offentligheten. Uten oss kommer ikke disses stemmer frem i offentligheten. Og derfor trengs, både Utrop, og andre likesinnede.
Kommunen må av de oppgitte grunnene derfor fortsatt støtte et mangfold i media. Vi kan til en viss grad klare oss, men vi kan ikke konkurrere med lisenssponsede eller reklamefinansierte aktører hele veien.
Jeg håper dette innlegget har vært av interesse for dere som har møtt frem, og at vi kan fortsette å ha denne samtalen i den kommende tiden.
Frembrakt under Oslo kommunes workshop om minoritetsmedier. Workshopen ble avholdt i regi av OXLO 18.01 i år.
