- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
Filmene er personlige historier fra hele landet, fortalt av mennesker som er adoptert fra ulike land i Sør-Amerika, Asia, Afrika og Europa.
– Vi har som hovedmål å åpne opp for samtaler om det å være utenlandsadoptert. Deltakerne i prosjektet deler ulike tanker og erfaringer som kan skape gjenkjennelse, gi nye perspektiver, og bidra til at det er lettere å sette ord på egne tanker og følelser knyttet til adopsjon, sier produsent Livar Hølland til Utrop.
Hølland har selv to adoptivbarn fra Colombia, og han ser utfordringene det innebærer å være utenlandsadoptert med et annet blikk.
– For oss er dette uansett et prosjekt om å vise frem denne gruppens livserfaringer. Vi ser ikke dette som et prosjekt med en bestemt agenda.
Rasismeutsatt under pandemien
Kinesiskfødte Marianne Hong er en av de som forteller sin livshistorie på SPAGAT. Hun vet lite om opphavet sitt, og regner seg som norsk. Under pandemien ble hun utsatt for til tider grov rasisme.
– Mange i Norge assosierte Kina og kinesere direkte til opphavet av koronaviruset. Folk på t-banen ville ofte reise seg opp fra der jeg satt, for å sette seg et annet sted. Selv om jeg gikk med munnbind fikk jeg kjeft og nedsettende kommentarer om utseende og opphav.
– Hva tror du kan være årsakene til at du opplevde rasistiske kommentarer?
– Jeg tenker at det handler om fordommer og holdninger hos enkelte. Selv har jeg også opplevd fra før av seksuelt ladede kommentarer. Enkelte tenker at fordi du er kvinne, og har en asiatisk utseende, så er du “lettere å ta”.
Vant NM-gull
Samtidig handler også historien hennes om selvhevdelse
Hong drev med kampsport allerede i 2018. Episodene hun opplevde som til tider fysisk truende gjorde at hun begynte med kickboxing. Etter 12 måneder med trening, vant Hong NM-gull i Kickboksing. I høst vant hun også NM og fikk i tillegg kongepokalen.
– Jeg snudde det negative jeg opplevde til noe positivt. Jeg håper at våre historier også kan bidra til håp for adopterte som opplever utenforskap og diskriminering.
Viser ulike livserfaringer
Christina Violeta Thrane har i årevis vært en av ildsjelene i stiftelsen «Adopsjon i endring». Hun er født i Guatemala, og har levd hele livet med to parallelle familier – en i Norge og en i fødelandet.
– For oss handler dette om å vise frem at adopterte har ulike livsløp og erfaringer. Vi har folk som er ressurssterke, og andre som er mer sårbare. Jeg tenker SPAGAT kan utgjøre en viktig forskjell, og bidra til hvordan gruppen blir omtalt i offentligheten, og hvordan vi ser oss selv som adopterte i Norge. Om hvor viktig det har vært for enkelte av oss å holde kontakt med biologisk familie og opprinnelseskulturen. En del snakker også om fremmedgjøringen de føler i Norge
SPAGAT ser hun som et viktig plattform for å vise frem adoptertes liv.
– Jeg tenker at det er viktig at mange kan gjenkjenne seg historiene som blir lagt ut på nettstedet. Og enda viktigere at folk som ikke er adopterte blir kjent med våre utfordringer. For oss er storsamfunnet en viktig målgruppe.
Når man mellom to verdener
Ikke bare rasisme, men også temaer som hjemlengsel, tilknytning, identitet og rus tas opp. Regissør Brita Sørli Jærnes sier til Utrop at det har vært viktig å få frem de mange komplekse spørsmål som utenlandsadopsjon omhandler.
– Historiene tar utgangspunkt i en kulturell “spagat”. At man han mennesker som føler seg splittet mellom ulike verdener, mellom ulike kulturer og identiteter. Ofte snakker man om adoptivbarn, men vi bør huske at sju av ti utenlandsadopterte er voksne, at de har etablert et eget liv i Norge. Gjennom filmene og historiene komme alt dette frem, sier hun.
Om SPAGAT
SPAGAT har som hovedmål å åpne for samtaler om det å være utenlandsadoptert.
Deltakerne i prosjektet deler ulike tanker og erfaringer som kan skape gjenkjennelse, gi nye
perspektiver, og bidra til at det er lettere å sette ord på egne tanker og følelser knyttet til adopsjon.
Spagat er produsert av Sanden Media med god hjelp fra Etteradopsjon, InorAdopt, Asopsjonsforum, Verdens Barn, Adopsjon i Endring og psykiater Anne Kristine Bergem.
Prosjektet er finansiert av Rådet for psykisk helse, stiftelsen Dam og Bufdir.