Jurist: – Slik kan vi få slutt på kjønnslemlestelse

Av
Claudio Castello
-
Viktig å fortsette kampen mot kjønnslemlestelse, mener leger og samfunnsdebattanter.
Foto: UNICEF/Olivier Asselin
Kjønnslemlestelse under påskudd av religion, er mer utbredt enn vi liker å tro, ifølge jurist Fariba Javidfar.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

Javidfar er jurist og rådgiver ved RVTS Midt, St. Olavs Hospital. I et innlegg i Trønderdebatt skriver hun at mange jenter og kvinner som kommer til Norge som migrant-, flyktning- og asylsøkende har vært utsatt for ulike former for kjønnsbasert vold.

Å beskytte rettighetene til migrant, flyktning og asylsøkende kvinner og jenter er viktig i arbeidet mot kjønnslemlestelse, ifølge Fariba Javidfar (Foto: RVTS)
Foto : RVTS

Oppfølging er viktig, mener hun.

– Å beskytte rettighetene til migrant, flyktning og asylsøkende kvinner og jenter er et nytt strategisk mål for Europarådets arbeid for å fremme likestilling og kvinners rettigheter. Dette er en god grunn for å ta et nytt blikk på flyktningjenter og innvandrerjenter i Norge og de utfordringene disse jentene møter som forhindrer dem i å få oppfylt sine grunnleggende rettigheter.

Konkret hjelp

Jentene og kvinnene må få hjelp når de kommer til Norge, skriver hun videre.

– Vi må være opptatt av å hjelpe disse jentene, og forebygge tvangssituasjoner. Det som må på plass nå er gode rutiner og retningslinjer for hvordan etatene skal håndtere dette.

Kulturelle vaner og tankegang kan endres, ifølge hun.

– Å gi foreldre som får jentebarn en god og grundig informasjon, på sykehuset, om konsekvensene av kvinnelig omskjæringer, og straffbarheten og ulovligheten ved det i Norge, er essensielt. Dette krever at helsepersonell har tilstrekkelig kunnskap om kjønnslemlestelse.

Flest fra Øst-Afrika

Ën undersøkelse lagt ut i Tidsskriftet for Den norske legeforening høsten 2021 intervjuet 913 kvinner om konsekvenser og behandling etter kjønnslemlemstelse.

Studiet viste at fleste (81 prosent) hadde type 3-omskjæring (infibulering). Av disse hadde 87 prosent gynekologiske plager. Blant kvinner med omskjæring type 1 og type 2 rapporterte henholdsvis 55 prosent og 70 prosent gynekologiske plager. I alt 64 prosent fikk kirurgisk behandling, hovedsakelig deinfibulering (98 prosent).

676 av de intervjuede var født i Somalia, 91 i Eritrea og 41 i Etiopia.

Forsterkning av politisk innsats

Høsten 2019 skrev lege Berit Austveg i samme tidsskrift at “yrkesutøvere har plikt til å prøve å avverge kjønnslemlestelse dersom de tror at det kan være forestående”.

– Regjeringen foreslo i desember 2018 at denne plikten skal gjelde alle personer som er bosatt i landet. Dette er en forsterkning av det politiske arbeidet med å forebygge omskjæring av kvinner, et arbeid som startet med den første norske handlingsplanen mot kjønnslemlestelse i 2000.

Stigmaet rundt kjønnslemlestelse er også noe som bør sees nærmere på.

– Vi trenger å forstå bedre hvilke barrierer mot å ta imot behandlingstilbud som finnes og hvordan de kan motvirkes. Helsepersonell må bli flinkere til å diskutere seksuelle spørsmål med pasienter. Behandling av kvinner som er omskåret, bør omfatte både kirurgiske, mentale og eksistensielle aspekter.

Globalt problem

Elvis Chi Nwosu, leder av African Cultural Awareness in Norway, har selv gjort en mangeårig innsats for å endre holdninger mot kjønnslemlestelse i afrikanske miljøer. I 2019 var han en av figurene i filmen og veiviseren «Yes We Can!» – «Men against female genital mutilation».
Elvis Chi Nwosu, leder av African Cultural Awareness, ser det som viktig å ha kontinuerlig fokus på kjønnslemlestelse (Foto: Arkiv).
Foto : Jessica Allande
Nwosu sier til Utrop at kulturelle oppfatninger bak kjønnslemlestelse handler om vold mot kvinner.
– Vold mot kvinner er et global problem. Og derfor er det viktig med kontinuerlig fokus og praktiske tiltak for å hjelpe ofre og for å øke grunnleggende kunnskap om hvordan  kjønnslemlestelse skader.

– Viktig å fortsette innsatsen

Nwosu roser norske myndigheter, frivillige organisasjoner, trosamfunn og individer som har stått i kampen mot kjønnslemlestelse i Norge.
Nasjonale som kommunale handlingsplaner, og ulike satsinger har gitt gode resultater. Grunnet den globale migrasjonssituasjonen er det fortsatt viktig å fortsette med arbeidet.
Forholdene på feltet, og bevisstheten om kjønnslemlestelse har økt.
– I dag har hjelpeapparatet mer kunnskap om temaet. Det er viktig å forsette med det psykososiale og holdningsendrende arbeidet, selv om problemet i dag kan virke marginalt.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER