Foto: Jason/Flickr
- Amerikanske Dion fant sitt musikalske uttrykk i Norge - 03.08.2018
- Polsk språklærer hjelper deg med å forstå deg selv - 24.07.2018
- Linda Vidala rapper for fri utfoldelse - 20.07.2018
En forskergruppe ved Universitetet i Oslo kan nå avsløre at psykologien til jihadister og høyreekstreme, to ideologiske grupper som i de fleste omstendigheter anses å være rake motsetninger, i bunn og grunn er veldig like, skriver forskningsmagasinet Apollon.
I rapporten Living Under Threat: Mutual Threat Perception Drives Anti-Muslim and Anti-Western Hostility in the Age of Terrorism viser Jonas Kunst på Psykologisk institutt ved UiO og hans kolleger at det er de samme mekanismene som radikaliserer muslimer i Midtøsten og innvandringskritikere i vestlige land som Norge, Sverige og USA.
– Vi har utviklet en modell som kan forklare radikal og voldelig atferd i forskjellige grupper og kontekster, forteller Kunst til forskningsmagasinet.
Symbolske trusler
Rapportens funn baseres på en undersøkelse der hundrevis av personer fra Midtøsten og vestlige land ble spurt hvilke trusler som skulle til for at man ville føle et behov for å skade andre mennesker, utenfor sin gruppe. I denne sammenheng var det spesielt en type trussel som gjorde seg gjeldende.
– Vi ser at det er de symbolske truslene som i størst grad forutsier viljen til vold, ikke de reelle truslene eller de som er knyttet til terrorisme, forteller Kunst.
Religion får viktig rolle
I denne sammenheng er rapporten med på å avdekke at religion spiller en viktig rolle i en gruppes aksept av voldelige handlinger mot en annen gruppe.
– De som identifiserer seg sterkt som enten kristne eller muslimer, har en tendens til å oppleve større symbolske trusler, og viser derfor mer fiendtlighet overfor «utgruppen», enn de med mindre grad av religiøs identitet, forklarer Kunst.
Overgår reell trussel
For de aller fleste er det ikke overraskende at muslimer i Midtøsten kan føle at landet og kulturen deres er truet av Vesten. Noe mer uventet er det derimot at muslimer som har flyttet til Vesten, opplever disse truslene som like reelle.
Også i Norge var det bare de symbolske truslene som kunne forutsi personers vilje til å støtte høyreradikale bevegelser som den anti-islamske bevegelsen Pegida.
– Her var det også religiøs gruppeidentitet koblet med viljen til å støtte Pegida-lignende grupperinger, forteller Kunst.
Viktige funn
Kunst og hans medforskere mener at deres funn bør vekke interesse hos dem som lager innvandrings- og integreringspolitikken i vestlige land.
– Ved å understreke at det er de samme trusseloppfatningene som fører til fiendtlighet på begge sider, håper vi å unngå skadelige stereotyper om at voldelig ekstremisme er noe som bare fins i muslimske befolkninger. Vår modell indikerer at det å redusere trusseloppfatninger i de miljøene som er involvert i en konflikt, kan være en effektiv måte å minske risikoen for framtidig vold, oppsummerer Kunst.
