- Forsvareren til Manshaus reagerer på tidsbruk - 21.11.2024
- Eksperter: Breivik er ikke psykisk syk - 21.11.2024
- Titusener i protest til støtte for urfolket på New Zealand - 20.11.2024
Fra 2010 til 2017 kom nesten 11.000 ungdommer alene til Norge. I samme periode har omkring 7.000 fått opphold. Når ungdommene får nytt hjemsted, ofte med en lang flukt og ventetid på asylmottak eller omsorgssentre, kan det bli en utfordring å få dem etablert i lokalmiljøet.
– Norske ungdommer og unge flyktninger har få felles møteplasser, og uten felles møteplasser er det vanskelig å bli kjent, sier forsker Berit Berg ved NTNU.
Programsjef for SAMMEN, Sissel Aarak i SOS-barnebyer, påpeker at det er enormt viktig for integreringen at ungdommene finner seg til rette, men at dette ikke er noe voksne kan gjøre for dem.
– Engasjert norsk ungdom er nøkkelen til å integrere enslige mindreårige på en naturlig måte i det norske samfunnet. Ungdom er ungdom uansett. De ønsker seg venner og en god fritid som gir mening, da finner de sin plass, og det har vi fått til å fungere gjennom denne modellen, sier hun til NTB.
Suksess
For å skape møteplasser ble SAMMEN-prosjektet startet i tre kommuner i april i fjor og er nå tilbudt i 16 kommuner. Berg ved NTNU har evaluert prosjektet, og konklusjonen er at det er en integreringssuksess og bør inn som del av «tiltakspakka» til alle norske kommuner som bosetter unge flyktninger.
Modellen innebærer at det dannes grupper på seks ungdommer, tre lokale og tre som har flyktet alene til Norge. Basert på felles interesser og ideer skal gruppen planlegge og skape noe sammen, de bestemmer selv hva deres prosjekt er, men kommunen skal bistå med veileder og tilrettelegge for at ungdommene kan holde kontakten også etter at prosjektet er avsluttet. De mer enn 150 ungdommene som hittil har vært med har funnet hverandre og holdt på med alt fra plantedyrking, matlaging, boksing og street art til klatrekurs, danseforestilling og innspilling av musikkvideo, opplyser SOS-barnebyer.
Likeverdig
Berg forklarer at prosjektet fungerer fordi alle parter får noe igjen for å delta.
– Når ungdommer møtes med utgangspunkt i felles interesser, gjør dette at rollene blir mer likeverdige. Samtidig skaper det muligheter til læring for begge parter. Flyktningene får språktrening og blir introdusert til norske ungdomsmiljøer og lokalsamfunn. De norske får innsikt i flyktningenes erfaringsbakgrunn, sier Berg.
Videre involverer prosjektet både enkeltpersoner, grupper, lokalsamfunn og storsamfunn, slik at personer både får relasjoner til hverandre og føler tilhørighet til lokalsamfunn og ungdomsmiljøet.
90 av prosjektdeltakerne deltar tirsdag på en feiring på Chateau Neuf i Oslo, der kulturminister Trine Skei Grande (V) vil få Bergs rapport presentert og overlevert.
(©NTB)
