- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
Robert (Hubert Milikowski) er en ung arbeidsinnvandrer fra Polen som flytter til kysten av Trøndelag for å få betalt gjelden til familien sin. Han starter å arbeide på en fabrikk og forelsker seg i sin kollega, Ivar, som er åpent skeiv.
Å holde forholdet skjult for de andre polske arbeiderne, er ikke den eneste utfordringen til Robert. Arbeidsforholdene tøffe. Fabrikken han og Ivar arbeider på, ivaretar ikke arbeidernes rettigheter og flere av arbeiderne går dermed ut i streik. Ivar støtter streiken, og Robert må velge hva som er viktigst: pengene han trenger eller kjærlighet og rettferdige arbeidsforhold.
Filmen viser ikke bare skeiv kjærlighet, men kjærlighet mellom to menn med minoritetsbakgrunn. Ivar er norsk, men har afrikansk opprinnelse.
Regissør Leiv Igor Devold er halvt polsk og halvt norsk. Han er vokst opp i Norge, og har studert i Polen. I lang tid har han ønsket å lage en film om den største nasjonale minoriteten i Norge; polakkene. Dette er også den første homofile kjærlighetshistorien på mange år i norsk film.
Filmen har premiere i dag.
– Erfaring fra to sider
Utrop har snakket med Milikowski hjemme i Polen. For tiden veksler ham mellom skuespillerakademiet i byen Lodz og kunstutdanning i hovedstaden Warszawa.
Han har tidligere vært aktuell i Netflix-serien The Woods (2020), som er en av to polskspråklige serier på nettplattformen, og gjort flere filmer i hjemlandet.
Når “Norwegian Dream” begynte med casting- og førsteopptakene, ble han tipset om rollen som Robert.
– Vi hadde en polsk castingdirektør som inviterte meg til audition. Selve audition tok lang tid, og ble gjort på tre møter.
– Hvordan var det for deg å ta en rolle som tok for seg lhbt- og migrasjonstematikk?
– Temaet økonomisk migasjon er ikke nytt i Polen. Vi har en lang historie rundt dette, som gjenspeiles i samfunnsdebatt og kunst. Vi er også et land under utvikling og modernisering, som også selv tar imot økonomiske migranter og flyktninger, spesielt ukrainere fra krigen, samtidig som polakker utvandrer. For oss er migrasjon noe vi erfarer tosidig.
En interessant rolle
Ifølge skuespilleren er rollen som Hubert interessant og lærerik.
– Jeg visste ikke at polakker var en av de største innvandrergruppene i Norge. Vi har alltid hatt oppfatningen av denne gruppen som “sesongarbeidere” eller “folk på feriejobb”.
Historien til rollefiguren Robert gjenspeiler virkeligheten til mange polakker som havner i gjeld.
– For å forberede meg leste jeg blant annet om historien til en lærer som endte opp med 200.000 zloty (ca. 470.000 norske kroner) i gjeld, og som reiste til Norge i fem år for å jobbe i byggebransjen, slik at han kunne tjene nok til å nedbetale gjelden. Hubert må gjennom det samme. Han må jobbe hardt, ofte under uverdige forhold.
Identitetsskvis
For Robert skaper også utvandringen nye spørsmål om egen identitet. Lenge har han visst at han liker andre menn, men har tør ikke å være seg selv.
– Norge er for Robert et sted hvor han kan starte på nytt på flere måter, økonomisk som menneskelig.
Filmen har et interseksjonelt fokus, mener Milkowski.
– Robert er økonomisk migrant, og homofil. Situasjonen hans som homofil i Norge er bedre enn i Polen. I Norge er det imidlertid verre for han å være polakk og innvandrer. Han ender opp i en identitetsskvis, hvor han sliter med å bli godtatt av det norske samfunnet som polakk og innvandrer, og hvor han sliter med aksept blant polakker grunnet sin legning.
Følelsen av å være en annenrangsborger
Roberts oppvåkning av skeiv identitet skjer i møtet med kollegaen i byggefirmaet Ivar (Karl Bekele Steinland), som er åpen og trygg på seg selv.
Spesielt er det en scene som markerer dette, mener Milkowski.
– Ivar og Robert går til en vintage-butikk og prøver ut klær som utfordrer kjønnsnormene. Samtidig møter de en butikkeier som uten å legge merke til Roberts aksent, sier åpent “vi sender klærne med minst kvalitet til Øst-Europa”. Opplevelsen med indirekte rasisme gjør at Robert aldri kan komme seg unna følelsen av at han er en slags “annenrangsborger” i Norge. Oppdagelsen av skeiv identitet i Norge gjør at han også gjenopplever traumer rundt egen manglende aksept av seksualitet. Igjen påvirker det også forholdet til Ivar.
Ulike reaksjoner
– Er det et formål med filmen at man som seer empatiserer med Roberts figur?
– I de fleste filmer kan dette tolkes som viktig. Jeg er selv ikke veldig for at filmer i seg selv skal oppleves som belærende. Jeg vil heller at seerne skal lære gjennom komplekse rollefigurer og varierte situasjoner, som de igjen kan relatere til.
Skuespilleren ser også for seg at filmen kan skape ulike reaksjoner i et norsk og et polsk publikum.
– Historien i filmen er veldig polsk, og har sterke polske referanser. Spesielt polakker i Norge vil kjenne seg igjen i mye av handlingen. Samtidig er dette også er perspektiv som bør være interessant for norske kinogåere. Filmen bør spesielt kunne skape reaksjoner om hvordan polske innvandrere blir sett på i Norge. Kanskje vil det provosere fordi det tar opp norske stereotypier.
Født i Polen – mens far var i Algerie
Regissør Leiv Igor Devold (45) ser seg selv som halvt norsk og halvt polsk.
– Foreldrene mine traff hverandre i 1975, mens Polen fortsatt var bak jernteppet. To år senere, når jeg ble født i Polen, fikk min norske far jobb i Algerie. Moren min kunne ikke så godt engelsk eller fransk, og valgte heller å flytte tilbake til Polen for å føde, mens faren min jobbet i Algerie. Etter hvert ble vi gjenforent, og bodde et år i Nord-Afrika, før vi endte i Norge, sier han til Utrop.
Utfordringen med tokulturell identitet handler ofte om tilhørighet, mener han.
– I Polen er jeg norsk, fordi jeg har vokst opp i Norge. Men siden jeg bruker navnet Igor, snakker polsk og er opptatt av det polske, er det mange nordmenn som gir meg merkelappen polakk.
Inspirert av Polanski
Som ung fant Devold veien frem til filminteressen inspirert av internasjonalt anerkjente polske regissører som Kislowski, Wajda og Polanski.
– Noen av filmene gikk også på kino i Norge. For meg var film et vindu inni kulturen, som jeg var en del av, men som ikke kjente når jeg vokste opp i Norge. Før 2004 var det kun 7000 polakker i Norge, og vi var en liten gruppe. Kino gjorde at jeg ble bedre kjent med Polen.
Å fortelle en historie og lære gjennom film har også vært en fascinasjon for ham.
– For meg handler det om å leve seg inn i verden, og utvide perspektiver. Jeg ser dette som spennende. Film for meg handler om å lære og fortelle.
Kjærlighet og tilværelse som dobbelminoritet
For ham er “Norwegian Dream” i første rekke en kjærlighetsfilm.
– Filmen er en klassisk kjærlighetshistorie om to personer fra ulike kulturer, som møter utfordringer grunnet ulike omstendigheter, som kjønn og etnisitet. Samtidig er kjærligheten mellom disse to mennene så viktig at de velger å kjemper for den.
Håp, seksuell legning og sosial dumping er blant ingrediensene, forteller regissøren.
– Utfordringen som mange innvandrere flyktninger og innvandrere har er at de ikke kjenner igjen sine rettigheter i et nytt land. Å komme til en ny kultur kan ofte påføre folk “minoritetsstress”, hvor man må manøvrere seg på en spesiell måte, og som folk med majoritetsbakgrunn ikke vil være i stand til å kjenne seg igjen i. Spesielt med tanke på utfordringene i hverdagen.
Å være dobbelminoritet er noe som filmen også setter søkelyset på.
– Å tørre å kjempe for seg selv, som innvandrer og skeiv, og stå imot sosialt press og forventninger fra ulik gruppetilhørighet.
Lhbt-tematikk kan provosere
Videre ser han for seg at tematikken rundt lhbt kan provosere, spesielt blant polske kinogåere.
– Som sikkert mange vet er det utfordringer i Polen rundt dette spørsmålet. I visse deler av landet er det “lhbtq-frie soner”, og visse politikere avviser skeive som “en vestlig ideologi”. Fordommene og motforestillingene er mange. I to år på rad er landet kåret til EUs minst lhbt-vennlige.
Samtidig er det viktig å huske at Polen også et stort land, og ganske sammensatt.
– Vi kan ikke si at alle i Polen er homofobe, og en kan lett havne i fellen hvor man forsterker stereotypier. For det finnes også de som er progressive og liberale. Vi har også fått penger fra det polske filminstituttet.
Skeive møtt med steinkasting
I filmen kommer Robert fra byen Bialystok, helt øst i landet.
– Valget er ikke helt tilfeldig. Jeg var selv på den første Pride-markeringen i byen i 2019, med 1000 som gikk i parade, og 4000 som motdemonstrerte, hvor flere kastet stein og ropte slagord.
Regissøren mener filmen i første rekke skal engasjere.
– Vi har to skuespillere i Hubert og Karl som spiller godt, og som har vært en drøm å jobbe med. Hvis folk lærer av karakterene deres, så er det også hyggelig.
Flerkulturell trønder
– Robert er hvit og Ivar er svart og norsk-afrikansk. Er dette også et bevisst virkemiddel?
– Når jeg skulle caste var jeg opptatt at rollen til Ivar skulle gå til en trønder. Vi hadde castinger i Oslo og Trondheim. Så kom Karl på castingen, og var etter min mening best. Vi skrev også litt om på manuset, for å tilpasse at Ivar er melaninrik. Kanskje gir det historien en dimensjon til, og viser til at Norge også er blitt et mer kulturkomplekst samfunn. Vi ser altfor sjeldent at 17 prosent av befolkningen har en annen bakgrunn, og jeg tenker dette skal være synlig i norsk film.