Foto: Skjermdump / Dagens Næringsliv
– Ikke bare dytter de flyktninger ut på havet igjen, men regimet har også kriminalisert flyktningers rett til å søke asyl og det å drive solidaritetsarbeid, sier Tommy Olsen til Dagens Næringsliv.
Olsen jobber som førskolelærer i en barnehage i Tromsø. Han er også en av flere hjelpearbeidere, som greske myndigheter har anklaget for spionasje, hvitvasking og menneskesmugling.
Grunnen til dette er at selskapet han driver, Agean Boat Report, fører statistikk over trafikk og såkalte “pushbacks” (når flyktninger dyttes tilbake) langs flyktningrutene i Egeerhavet, ifølge Panorama Nyheter (tidligere Bistandsaktuelt).
Når han er ferdig med jobb, svarer han på tapte anrop fra Middelhavet. På en ettermiddag får han nødtelefoner fra to forskjellige flyktningbåter. Begge er i ferd med å synke.
Han må prioritere den ene båten som har en mulighet til å overleve, og ringer en aktuell kystvakt. En tredje person ringer. Han er ankommet den greske øya Lesvos, men gjemmer seg fordi han er redd for å bli sendt tilbake. Det er ikke alltid at gresk kystvakt hjelper de som holder på å drukne.
På sin Instagram-konto har Dagens Næringsliv publisert en video av gresk kystvakt som dytter flyktninger vekk. En flyktningkvinne rekker en signalgrønn badering mot kystvakten i håp om at de skal ta tak i ringen og trekke dem inn til seg.
I stedet for å strekke ut en hånd, strekker kystvakten ut en lang stang. Med denne stanga slår de kvinnen. Kystvakten dytter båten tilbake.
Flyktningen som ble hjelpearbeider og siktet for spionasje
Hendelsen minner om en scene i filmen “Svimmers”, som er basert på den ekte flukthistorien til de syriske søstrene Yusra og Sara Mardini. Søstrene ble presset sammen på en overfylt gummibåt på vei fra Tyrkia til Hellas.
Da båten begynte å synke, og motoren stoppet, ringte de kystvakta, som ikke ville hjelpe dem. Søstrene, som begge var elitesvømmere, hoppet dermed ut i havet og svømte båten trygt i land.
Yusra kvalifiserte seg til OL i 2016 via det da nyopprettede flyktninglaget, og er fortsatt profesjonell svømmer. Sara valgte heller å fortsette med å bruke sine svømmeferdigheter til å redde liv.
Hun ønsket å gi flyktninger den velkomsten hun selv skulle ønske at hun hadde fått, og dro tilbake til Hellas og Lesvos. Der arbeidet hun frivillig som livredder i Emergency Response Center International.
Arrestert for å redde liv
Å dedikere livet sitt til å redde andre mennesker skulle kostet henne mye. I 2018 ble hun og andre hjelpearbeidere arrestert, og anklaget for en rekke lovbrudd blant annet spionasje. Etter å ha sittet 108 dager i varetekt, ble hun og kollegaene Sean Binder og Nassos Karakitsos løslatt ved kausjon.
Siktelsen mot de 24 hjelpearbeiderne ble derimot stående. Med unntak av Sara, som er bannlyst fra Hellas, møtte de andre hjelpearbeiderne i retten i januar i år.
Første del av rettssaken omhandlet tiltalen om mindre alvorlige lovbrudd som spionasje og forfalskning, med en strafferamme på åtte år. Disse anklagene ble droppet den 13. januar, og hjelpearbeiderne ble dermed delvis frifunnet.
Anklagene om menneskesmugling, medlemskap i kriminelle organisasjoner, hvitvasking og svindel skal behandles senere i vår. Da er strafferammen på 25 år for de tiltalte hjelpearbeiderne, skriver Panorama nyheter.
– Greske myndigheter prøver å knuse medfølelse og forhindre folk fra å søke trygghet
– Rettssaken avslører at greske myndigheter er villige til å gå ekstremt langt for å redusere humanitær assistanse og avskrekke migranter og flyktninger fra å søke trygghet i landet. Det er en farse at denne rettsaken i det hele tatt finner sted, uttaler lederen av Amnesty Internationals europakontor, Nils Muiznieks, i en pressemelding.
Amnesty International mener at greske myndigheter siktet hjelpearbeiderne for å stanse organisasjoner som har drevet redningsarbeid i Egeerhavet.
Tiltalte Sean Binder snakket med pressen utenfor rettssalen første dag i retten.
– Det som blir prøvd for retten i dag, er menneskerettigheter, sa han.
Han mener at han blir straffet for å hjelpe flyktninger i trygghet.
– Hvis jeg kan bli kriminalisert for å for det meste ikke ha gjort annet enn å dele ut vannflasker og smil, da kan alle bli det. Denne saken handler ikke om meg eller Sarah, eller engang om de 22 andre tiltalte. Denne rettssaken handler om at greske myndigheter prøver å knuse medfølelse og forhindre folk fra å søke trygghet, erklærte Binder i en pressemelding før rettssaken.
Flyktninger dømt for menneskesmugling
Det er flere lignende rettsaker som har fått sterk internasjonal kritikk. Blant annet da de afghanske flyktningene Amir Zahiri og Akif Razuli ble dømt til 50 år i fengsel, for menneskesmugling. Grunnlaget for siktelsen var at de styrte gummibåten de satt i. De forteller at de måtte ta over styringen da menneskesmugleren forlot båten og sendte flyktningene til en usikker skjebne mot den greske kysten.
Zahiri og Razuli ble pågrepet i mars 2020 tiltalt for å ha «forårsaket skipsforlis» og for å ha «tilrettelagt for ulovlig innreise». De ble frifunnet for førstnevnte, men dømt for menneskesmugling. Påtalemyndigheten førte ingen vitner, leste kun opp en forklaring fra et vitne i Kystvakten. Straffesaken skal ha tatt drøye 15 minutter, ifølge Dagens Næringsliv.
Etter stort internasjonalt press, ble saken gjenopptatt. I desember ble Razuli frifunnet etter å ha sonet to år av straffen de ble idømt. Zahiris straff ble redusert til åtte år, ifølge The Guardian.
Tobarnsfaren, som flyktet sammen med sin unge datter og gravide kone, har kun fått møte sin to år gamle sønn i en rettsal.
Den greske ambassaden i Norge sier at mange hjelpearbeidere gjør en viktig jobb, men hevder at noen har hjulpet menneskesmuglere ved å varsle om hvor den greske kystvakten befinner seg.
– De aller fleste hjelpearbeidere gjør en viktig jobb greske myndigheter setter stor pris på, sier Hellas’ ambassadør til Norge, Anna Korka, til NRK.
