Hvorfor skjer menneskehandel?

Ifølge rapporten fra Human Rights Foundation er det en korrelasjon mellom regimetype og menneskehandel, som antyder at autoritær styreform er en grunnleggende årsak til menneskehandel.

En annen konklusjon viser til at forbedring av sivile og politiske rettigheter i autoritære regimer sannsynligvis vil føre til til bedre beskyttelse, og mer rettferdighet for ofre for menneskehandel.

– Selv om menneskehandel finnes i alle land, inkludert demokratier, antyder analysen i denne rapporten en sterk sammenheng mellom menneskehandel og autoritarisme på et strukturelt nivå. Internasjonale organer og ikke-statlige organisasjoner har stort sett unnlatt å undersøke denne forbindelsen, står det i rapporten.

Mennesker på flukt er spesielt utsatt

Det er flere sammenhenger mellom konflikt, fattigdom og menneskehandel. Først og fremst fordi mennesker som flykter fra konflikt og fattigdom er spesielt utsatte for å bli fanget og solgt.

– Når folk migrerer kan de være spesielt sårbare for menneskehandel hvis de migrerer via uregelmessige kanaler. Irregulær migrasjon kan ofte bety at folk står utenfor fellesskap og familiestøttestrukturer, at de står uten tilgang til legitime former for ansettelse, juridisk status og sosial beskyttelse. De kan også havne i uformelle sektorer, uten faglige rettigheter.

En annen grunn til at krig og fattigdom øker sjansen for menneskehandel, er at mennesker i krigsherjede land i større grad befinner seg i en såpass desperat situasjon at de utnytter andre mennesker for å klare seg selv – Og kommer unna med det i kaoset.

Et eksempel ser vi i Libya, som har vært preget av et kaos etter krigen i 2011. Militser kjemper om makten og etter Gaddafis fall mangler sterke statlige institusjoner som forhindrer kriminalitet. Dette gjør det enklere for menneskehandlere å operere i landet.

Flukt fra krig, tørke, sult og autoritære regimer

Blant migrantene og flyktningene som har blitt fanget og solgt av libyske militser, er etiopiere. Disse flykter både fra tørke, sult, fattigdom og krig, og er ifølge rapporten sammen med eritreere, spesielt utsatt for menneskehandel.

– Konflikten i Tigray, som startet i november 2020, har forverret den eksisterende flyktningkrisen i regionen. Uten tilgang til støtte og risiko for skade, har menneskehandel økt. Eritreiske og etiopiske flyktninger som smugles ut av regionen har også høyere risiko for menneskehandel. Smuglingen av flyktninger gjennom Sudan til Nord-Afrika og Europa har tredoblet seg siden starten av konflikten.

Rapporten beskriver at eritreere i større grad flykter fra frihetsberøvelse og menneskerettighetsbrudd. Strenge utreiseregler og risiko for å bli sendt til fengsel og tortur, gjør at flere eritreere gir seg ut på ulovlig flukt via menneskesmuglere. Slik kan de ende opp med å bli lurt og utnyttet.

– Menneskehandlerne vet at det er ingen som bryr seg om flyktningene

Sosionom Leoul Mekonen har i årevis jobbet med traumeutsatte flyktninger og migranter. Selv kom han også som flyktning fra Etiopia.

Etter at Utrop presenterte ham for rapporten sier han at spesielt eritreere og etiopiere er en utsatt gruppe for menneskesmuglere.

– Folk som profiterer fra menneskehandel vet at det er ingen som bryr seg om flyktningene, siden landene ikke har regjeringer som tar være på sine egne borgere, sier han til Utrop.

Å bekjempe menneskehandel blir en vanskelig oppgave, tror han.

– Vi har et ordtak i Etiopia som heter: «far er dommeren og sønnen banditten». Det som vi kaller menneskehandel gjelder hundretusener eller millioner som har livskvalitet som likner slaver på 1600-tallet. En slavehandel på et slikt nivå vi vitner i dag kan aldri skje uten styresmakters og politikeres involvering.

Flest kvinnelige ofre

Ifølge rapporten er det flest kvinner som utsettes for menneskehandel.

– Kvinner er uforholdsmessig rammet, hvor åtte av ti ble identifisert i 2018 som ofre for menneskehandel. Voksne kvinner var mest utsatt i UNODC 2018-studien på verdensbasis, samtidig som ofrene kjønn og alder varierte etter region. I Afrika sør for Sahara var det flere barn enn voksne som ble identifisert som ofre, og i Nord-Afrika og Midtøsten var det flere voksne menn enn voksne kvinner.

Falske «byråer»

Ifølge rapporten er det spesielt en fremgangsmåte som går igjen fra menneskehandlere.

– Noen eksempler sitert i det amerikanske utenriksdepartementets TIP-rapport for 2021 viste til at menneskehandlere tilbyr svindeljobber for å rekruttere barn fra økonomisk ustabile familier.

Slik bruk av “falske byråer” ble svært vanlig under pandemien, ettersom pandemien gjorde allerede sårbare migranter enda mer sårbare.

– En undersøkelse av migrantarbeidere i Gulf-statene, gjennomført av IST Research, fant ut at mer enn 50 prosent av migrantarbeidere rapporterte at de hadde pådratt seg ny gjeld grunnet pandemien. Andre opplevde drastiske endringer i sin økonomiske situasjon, som lønnsreduksjon og arbeidsledighet, noe som gjorde dem mer sårbare for menneskehandel, selv om de ikke tidligere var i faresonen.

Viktig med bred tilnærming

Agenda-rådgiver Sylo Taraku sier til Utrop at ikke bare “failed states” skaper gode vilkår for menneskehandel, men også autoritære regimer.

– Korrupsjon, svake institusjoner og manglende rettssikkerhet er en del av bildet. Menneskesmuglere driver med kynisk utnyttelse av sårbare mennesker. Menneskesmuglingen genererer også mye annet kriminalitet. Det er heller ikke uvanlig at noen av pengene havner i lommene til ekstremistiske grupper.

Rapporten viser viktigheten av en bred tilnærming til irregulær migrasjon, ifølge han.

– FNs migrasjonspakt fra 2018 er et godt utgangspunkt for bedre internasjonalt samarbeid. Paktens formål er både å ivareta migrantene langs migrasjonsruter, men også å bekjempe menneskesmugling.

Etiopere og eritreere sterkt utsatt

 

Unges flukt

For autoritære stater, som viser forakt og likegyldighet ved folkemord, kan man ikke forvente at de skal beskytte sine egne borgere.

– Alle virkemidler for å beholde makten er tillatte, og siden menneskehandel bringer profitt og gevinst, er dette også en slik virkemiddel.

I Etiopia og Eritrea er det særlig unge uten fremtidsutsikter som forlater landet, sier han.

– Unge flykter selv om de vet at deres liv er utsatt for fare av smuglere og de som driver menneskehandel. De er et produkt av en politisk system som setter dem i en avmaktsposisjon, uten noen andre alternativer enn å flykte.

Når unge flykter, så kvitter man seg med en generasjon som krever samfunnsendringer, demokrati og frihet.

– Å få millioner av ungdommer til å flykte forlenger levetiden til autoritære styresmakter. De vet at unge som flykter ikke blir igjen i landet for å drive kamp mot styresmaktene.

Fortvilelse gir flukt

Styremedlem i foreningen Norsk-Afghanske Kvinner For Endring, Mina Rafiq, sier til Utrop at hun er enig med rapporten om korrelasjon mellom regimetype og menneskehandel.

Hun viser til da afghanere begynte igjen å flykte etter Talibans maktovertakelse i 2021.

– Folk kom uten pass eller identifikasjon til flyplassen i Kabul. Enkelte barn og unge ble evakuert uten familien.

Fortvilelsen over å igjen måtte leve under et regime som Taliban er en klar pushfaktor for å reise ut av landet.

– I det siste 20 årene under demokrati, fikk kvinner smak på frihet. Og da kan de ikke steppe 1400 år tilbake i tid. De vil gjøre noe for seg selv og sine nærmeste, og leve og være i et trygt sted.

– Folk ble svindlet

Evakueringen av afghanere ble utnyttet av “falske byråer”, ifølge henne.

– Flere falske byråer ble ganske fort aktive og tok penger fra folk. Familier ble ofte enige om at det var kvinner som skulle dra ut av landet, da de anså familiegjenforening som lettere. Flere av de som skulle evakueres ble likevel ikke evakuert etter at betalingen tok plass. Andre har endt opp i naboland som Iran og Pakistan, eller endt opp i Tyrkia, uten mulighet til å komme seg til trygghet i Vesten.

Noen har fått en viss pengesum tilbake, mens de fleste får ikke tilbake pengene.

– Når folk vil ha pengene sine tilbake blir de truet med at ID-dokumentene deres skal gis til Taliban. Folk som har havnet i Pakistan trues med at gjenværende familie i Afghanistan skal drepes. Nå sitter mange uten hjelp i Pakistan.

Smugling eller hjelp?

Grunnet stadige innstramninger i EU-lands innvandringspolitikk velger mange krigsflyktninger, klimaflyktninger og økonomiske migranter å legge ut på farefulle reiser over land og hav, ved hjelp av menneskesmuglere. Noen reiser via Egeerhavet til Hellas, andre via Middelhavet til Italia eller Spania.

Storbritannia har i de siste årene opplevd at stadig flere tar seg til landet over Den engelske kanal. Nylig inngikk britene og franskmennene en avtale hvor britene bidra til finansiering av en interneringsleir i Frankrike. I tillegg skal det sendes grensepolitifolk fra begge landene til land som ligger langs de mest brukte rutene for menneskesmugling.

Hjelpearbeidere har også blitt anklaget av ulike lands regjeringer for å bistå med menneskesmugling. I Hellas risikerer flere inntil 25 års fengsel for å hjelpe menneskesmuglere.

Overfor NRK uttalte hjelpearebeideren Katrin Glatz Brubakk at hun har blitt blitt mye mer forsiktig overfor hjelpen hun gir flyktningene og migrantene.

– Hvis jeg kjører langs stranden og ser at en båt kommer i land, så må jeg vurdere; skal jeg nå gjøre det instinktet forteller meg; å dele ut vann, gi mat, gi et teppe til kalde barn? Skal jeg gjøre det når risikoen er 25 års fengsel?

Folk brukt som politiske brikker

En annen rute mange brukte før Ukraina-krigen for å komme inn i EU gikk gjennom Øst-Europa, for å komme inn i EU-landet Polen.

Høsten 2021 toppet det seg i en krisesituasjon, hvor tusenvis av syrere, afghanere og andre endte opp i en skvis mellom den polske og belarusiske grensen.

I motsetning til Hellas regnes Belarus som et autoritært regime, hvor opposisjonelle selv flykter fra landet. Landets president, Aleksandr Lukasjenko, ble under krisen anklaget for å bevisst sende flyktninger til EUs ytre grense, som del av en politisk strategi overfor EU, ifølge The Guardian.

– Vi ser dette som en del av den umenneskelige tilnærmingen til Lukasjenko-regimet at han lyver for folk, han misbruker folk, villeder dem og bringer dem til Belarus under det falske løftet om å ha enkel inntreden i EU, uttalte en kilde i EU-kommisjonen.

Libya-ustabilitet bidrar til smugling

En liknende rapport fra slutten av 2021 fra EuroMed Monitor utpekte Libya som et av landene hvor menneskesmugling er hyppigst, spesielt ettersom landet etter en flerårig intern uro etter Ghaddafis fjerning fra makten i 2011 har vært preget av ustabilitet.

Ifølge rapporten, som hentet vitnesbyrd fra egyptere som ville reise til Europa for bedre økonomiske muligheter, begår smuglere i Libya grove menneskerettighetsbrudd.

– Voksne migranter sa at de hadde betalt penger for å nå Libya og deretter migrere til Italia sjøveien på jakt etter arbeidsmuligheter, mens noen migrantbarn ikke hadde noen anelse om hvor de skulle eller hvilke risikoer de ville bli utsatt for underveis.

Videre skriver rapporten:

– Libyske myndigheter må intensivere innsatsen for å bekjempe menneskesmugling, gi hjelp og bistand til flyktninger og migranter som har vært ofre for slike kriminelle handlinger, forbedre interneringsfasiliteter og gjøre en slutt på all ulovlig praksis mot denne gruppen.

Om menneskesmugling