Ser behov for økt mangfoldskompetanse i idretten

Ni av ti barn og unge deltar i organisert idrett i løpet av oppveksten, mens 20 prosent slutter før ungdomsskolen og 30 prosent slutter i løpet av ungdomsskolen, viser rapporten «Hva vet vi om mangfold og inkludering i idretten? En kunnskapssammenstilling om deltakelse, barrierer og tiltak».

Ifølge idrettsforbundet er temaene som undersøkes er de prioriterte arbeidsområdene i prosjektet Krafttak for mangfold og inkludering:

• Arbeid for kjønnsbalanse og likestilling
• Arbeid for økt deltakelse blant personer med funksjonsnedsettelser
• Arbeid mot sosiale- og kulturelle barrierer
• Arbeid mot rasisme, hets og diskriminering

Går for økt mangfoldskompetanse

Rapporten viser til kulturelle, språklige og økonomiske barrierer for unge og barn med flerkulturell bakgrunn.

Videre frempekes flere tiltak for å skape en mer inkluderende idrett, som å øke mangfoldskompetansen og sikre mangfoldet blant forbilder og ansvarspersoner.

– Vi ser for det første et behov for systematisk dokumentasjon og forankring i alle idrettens nivåer. Dernest pekes det på viktigheten av et felles inkluderende språk for å sikre en retorikk som ikke er ekskluderende og reproduserer negative stereotypier. Videre påpekes viktigheten av mangfold i forbilder og ansvarspersoner, for å sikre representasjon og tillit mellom ulike grupper og idretten, ifølge rapporten.

Lite rasisme-kunnskap

Når det gjelder rasisme er det fortsatt lite konkret kunnskap.

– I hvilken grad og på hvilken måte rasisme, diskriminering og hets utfolder seg på ulike nivåer i idretten er det få undersøkelser om. Det er derfor et kunnskapsbehov om omfang og forekomst av rasisme, diskrimineringn og hets.

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen og statssekretær Gry Haugsbakken var til stede under rapportlanseringen i februar på Ullevaal Panorama.

– Det pekes på at det allerede gjøres mye bra i idretten. Samtidig må vi fortsette å jobbe på. Rapporten peker på at det dessverre ikke finnes noen enkel løsning. Det er strukturelle endringer som må til. I tiden fremover må vi sammen bli klokere på hvordan vi skal gå fram for å skape disse endringene, sier Trettebergstuen.

Fortsatt få innvandrere i verv

I 2021 viste rasisme-undersøkelsen fra NIF få tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn i idretten. Undersøkelsen konkluderte blant annet med at manglende fokus på mangfold i idretten kan føre til mer rasisme i samfunnet, ikke mindre.

– Konsekvensene av dette mønsteret er at idretten risikerer å bli bidragsytere til sosial ekskludering, diskriminering og rasisme i stedet for å bidra til sosial inkludering, ifølge undersøkelsen.

Soliman Sarwar, kasserer i Bjørndal Idrettsforening, var overrasket over tallene, og hevdet flere med minoritetsbakgrunn burde søke seg til verv:

– Vi med utenlandsk bakgrunn bør også søke oss inn i de vervene og være mer engasjert, men på den andre siden må vi bli inkludert. Invitert inn i de vervene og ufarliggjøre hva det vil si å sitte i et verv i en idrettsklubb, sa han til NRK.

Kretsleder i Oslo idrettskrets, Marcela Bustos, sa i et intervju på Idrettsforbundets nettside sommeren 2022 at innvandrerbakgrunn er viktig for å forstå mangfoldet.

– Jeg er veldig opptatt av hvordan snakker vi om innvandrere i norsk idrett. Vi må sikre større mangfold i idretten dersom idrettsglede for alle skal være en reell visjon og forpliktelse. Virkeligheten i norsk idrett er ofte annerledes enn den idretten selv oppfatter og der alle er enige med seg selv.