Foto: Privat
- Reagerer på medieomtale:— De var først og fremst mennesker - 10.03.2023
- Jin, Jiyan, Azadi! - 08.03.2023
- Maya Angelou på Nordic Black Theatre - 23.02.2023
Hovedparolene stemmes frem på parolemøtet hos 8.mars komiteen. Alle som møter opp og som har stemmerett (alle som definerer seg som kvinner har stemmerett), kan stemme på årets hovedparoler. Ut av alle hovedparolene, stemmes det for en som blir “hoved-hovedparolen”, og i år var det Jin, Jiyan, Azadi.
– Det var et stort flertall som stemte for Jin, Jiyan, Azadi som hoved-hovedparole i år, sier Kjersti Fjeldstad til Utrop.
Hun er en av ni medlemmer i 8.mars komiteen sitt arbeidsutvalg.
Arrangementet på Youngstorget vil starte kl. 17.45, og demonstrasjonstoget vil begynne å gå fra Youngstorget rundt 18.45. Fjeldstad minner også om at alle som vil, kan møte opp med egne paroler på Youngstorget og i demonstrasjonstoget, så lenge disse ikke strider i mot innholdet og ordlyden i hovedparolene.
– Det som skjer i Iran nå er kvinnediskriminering i konsentrert form. Når man utelukkes, trakasseres og diskrimineres av en enkelt grunn, nemlig at man er kvinne, er det et så tydelig eksempel på hvorfor kvinnekampen er så viktig, sier Fjeldstad.
Hovedparolen vekker sterke følelser.
Utrop tok en telefon til daglig leder i LIM, norsk-iranske Sarah Gaulin, for å høre hvilke følelser det vekket i henne at årets hovedparole på Kvinnedagen er Jin, Jiyan, Azadi.
– Det vekker så klart sterke følelser. Likestillingskampen og kvinnekampen som skjer nå både i Iran og Afghanistan, og mange andre land, er utrolig viktig.
I desember i fjor skrev Gaulin en kommentar i Nettavisen hvor hun fordømte forfølgelsene og henrettelsene i Iran. Hun ga også uttrykk for at den iranske ambassadøren Alireza Yousefi, burde kalles inn på teppet, og i januar i år ble han kalt inn av UD. I en e-post til VG har Yousefi skrevet at henrettelsene som har tatt sted i Iran har vært i tråd med landet sine lover og regler. I tillegg hevdet han at anti-iranske miljøer har påvirket mye av Vestens synspunkt på Iran.
– Det var på høy tid at han (ambassadøren) ble kalt inn, sier Gaulin.
Men hun er ikke fornøyd med svarene han ga.
– Han forsvarer henrettelsene i Iran, som til syvende og sist er brudd på menneskerettighetene. Mange demonstranter har i tillegg blitt utsatt for alvorlige skader, blant annet blir de skutt i øyet med gummikuler, noe som har ledet til alvorlige synsskader.
Misfornøyd med at Norge opprettholder kontakt med det iranske regimet.
Gaulin er misfornøyd med hvordan Norge fortsetter å opprettholde kontakt med det iranske regimet.
– Flere vestlige ledere og ambassadører deltok ikke på årets feiring av den islamske revolusjonen i Iran, men Norge valgte å være tilstede, sier Gaulin.
En ambassadesekretær ved den norske ambassaden i Teheran, var tilstede på årets feiring. Dette til tross for hashtagen #BoycottIRIDay som gikk viralt i tiden før feiringen, og som oppfordret til å ikke delta på feiringen av nasjonaldagen til den islamske revolusjonen.
Vil ha kvinnelig iransk menneskerettighets aktivist til Norge.
Gaulin påpeker viktigheten av å støtte særlig iranske kvinner som tør å snakke imot det iranske regimet. Hun roser land som Frankrike, som blant annet har invitert menneskerettighets aktivisten Masih Alinejad for å snakke om situasjonen i Iran.
Alinejad bor nå i eksil i USA grunnet flere attentatforsøk mot henne av det iranske regimet.
– Nå håper vi i LIM at vi kan hente henne til Norge. Da håper jeg at norske myndigheter tar seg tid til å møte henne, på samme måte som de tar seg tid til å møte iranske ambassadører.
– Hun er en beintøff dame, sier Gaulin om Alinejad.
– Hun får daglig masse informasjon fra folk i Iran som hun så deler på sosiale medier. Dette skremmer de iranske styresmaktene. Også er hun en kvinne, en kvinne som tør å stå opp mot regimet.
Det er på sin plass med Jin, Jiyan, Azadi som hovedparole.
Utrop snakket også med DJ og kunstner Nasim Mashak, som er en stemme for demonstrantene i Iran fra hjemme i Norge.
– Jeg mener at det er på sin plass, sa hun da spurt om betydningen av årets hovedparole Jin, Jiyan, Azadi.
Som tenåring fikk Mashak selv kjenne moralpolitiet i Iran sin vold på kroppen, da hun ble innkalt til politistasjonen fordi hun og venninner tilbragte tid med noen gutter i en leilighet.
– Du har selv vært utsatt for moralpolitiets hets. Hvordan føles det å følge med på det som nå skjer i Iran, fra her hjemme i Norge?
– Man føler seg jo litt hjelpeløs når man ikke fysisk kan være tilstede. Det er groteskt det som skjer i Iran nå. Ikke bare for kvinner, men også for menn. Og særlig for minoriteter, som kurdere og balutsjere, og skeive. Disse gruppene er særlig utsatte. Men alle er jo rammet nå. Det eneste jeg egentlig kan gjøre fra Norge er å være deres stemme.
Sitter i panel på kvinnedagen.
På kvinnedagen skal Mashak sitte i panel på Cosmopolite Scene i Oslo. Her skal hun sammen med skuespiller og statsviter Enja Sæthren, forsker, aktivist og musiker Mariam Kirollos, og direktør i foreningen Masahat, Zeina Bali, diskutere rollen som kunst og kultur spiller i kvinnebevegelser i Midtøsten og Nord-Afrika. Etter panelsamtalen blir det musikkinnslag fra den algeriske sangerinnen, Souad Massi.
– Jeg gleder meg veldig til å se henne opptre, sier Mashak.
Ikke så håpefull på norsk regjering sin innsats.
– Tror du årets hovedparole vil bidra til at flere enkeltmennesker, organisasjoner, og den norske regjeringen gjør enda mer for å støtte demonstranter og kvinner i Iran?
– Jeg er ikke så håpefull for den norske regjeringen, sier Mashak.
– Vi har jo ropt Jin, Jiyan, Azadi i flere måneder allerede. Den iranske ambassaden i Norge kan fungere som et oppholdssted for spioner. Den er en fare for oss iranere bosatt i Norge som snakker imot styresmaktene i Iran. Norge burde ikke gi et slikt regime som Iran er nå, så mye plass. Vi burde tatt stilling til disse tingene lenge før 8. mars.
Mener iransk diplomati i Norge skaper utrygghet for iranere.
En annen som mener at den iranske ambassaden og iranske diplomater skaper utrygghet for iranere i Norge, er Helen Akrei fra Kurdisk Demokratisk Samfunnssenter. Akrei skal også være appellant på Youngstorget 8. mars.
PST har i sin trusselvurderings rapport for 2023 understreket at Iran, i tillegg til en rekke andre autoritære land, systematisk kartlegger, overvåker og påvirker egne borgere som bor i Norge.
– PST sier selv at Iran driver med spionasje, og advarer iranere i Norge om å snakke ut mot regimet, sier Akrei.
– Da blir spørsmålet mitt; kan norske myndigheter garantere vår sikkerhet?
Utrop nådde ut til den iranske ambassaden i Oslo for å høre hva de mener om at flere iranere i Norge uttrykker misnøye med ambassaden.
– Vårt hovedmandat her i Norge er å opprettholde gjensidige forhold, samt å gi konsulære tjenester til iranere som bor i Norge. Den iranske ambassaden avviser disse latterlige anklagene om at vi overvåker iranere i Norge, svarte de over e-post.
Kurdiske kvinner i Iran er særlig utsatte.
Som Mashak også har nevnt, er minoriteter i Iran særlig utsatte nå, og kurderne er en av disse gruppene.
– Norske myndigheter må gjøre mer for å verne om kvinner i Iran, og da særlig kurdiske kvinner, som er dobbelt undertrykte, sier Akrei.
– Det norske organisasjoner kan gjøre, er å ta direkte kontakt med den kurdiske kvinnebevegelsen og samarbeide med dem. Vi kan aldri frigjøre et samfunn så lenge kvinner er undertrykte!
