Sverige tar i dag i bruk visse overgangsordninger i forhold til de nye medlemslandene. Det enighet om en overgangsperiode på inntil 7 år, hvor EU-landene har mulighet for å begrense adgangen til sine arbeidsmarked gjennom nasjonal lovgivning og bilaterale avtaler.
Tyskland, Østerrike, Frankrike og Finland har så langt signalisert at de vil ta i bruk særskilte overgangsordninger, mens andre, blant annet Danmark og Sverige, har signalisert at de vil åpne arbeidsmarkedet fra første dag.
Kommunalminister Erna Solberg har fått spørsmål i Stortinget fra Signe Øye (A) om hva den norske regjeringen vil gjøre.
Kommunalministeren siganaliserer nå at Norge ikke forutsetter å ta i bruk særskilte overgangsordninger når det gjelder fri personbevegelse i forbindelse med EU-utvidelsen og en ny EØS-avtale.
-I lys av behovet for arbeidskraft i flere sektorer har vi sett det som positivt at utvidelsen vil gjøre det lettere å rekruttere arbeidskraft som ikke kan skaffes innenlands, sier hun.
-Selv om vi åpner opp fra første dag, kan vi innenfor overgangsperioden på inntil 7 år sette i verk tiltak mot ny arbeidsinnvandring dersom det skulle oppstå alvorlig ubalanse i arbeidsmarkedet.
-Til slutt vil jeg for ordens skyld gjøre oppmerksom på at Norge ved å åpne arbeidsmarkedet for de nye EU-landene, ikke gir slipp på kontrollmuligheter i forhold til ulovlig innvandring. Grensekontrollene mellom dagens Schengen-land og de nye EU-landene vil bli opprettholdt inntil disse har oppfylt alle krav til gjennomføring av Schengen-reglene. De vil bli underkastet samme grundige evaluering, som bl.a. Norge opplevde, før de kan bli med i Schengen, sier kommunalministeren.
