Her er referat fra konferansen:
Personer som søker asyl i Norge og får varig opphold, skal sammen med overføringsflyktninger bosettes så raskt som mulig. Dette krever at kommunene planlegger boliganskaffelse for disse, på linje med andre grupper med behov for slik bistand. Dette er i dag mange steder en flaskehals, og det blir en utfordring å finne gode løsninger både på kort og lang sikt. Husbanken har en del virkemidler, men andre muligheter må også tas i bruk.
Ikke bare flyktninger
Den største andelen innvandrere er ikke de som får opphold på grunn av behov for beskyttelse. De fleste kommer til Norge av andre grunner, for eksempel for å familiegjenforenes med nordmenn, eller for å arbeide en begrenset periode. I alle kommuner er det innvandrere, og det er viktig å legge til rette for at de kan få brukt sine ressurser og at det offentlige tjenestetilbudet må tilpasses endringene i befolkningen.
De siste 30 årene har nettoinnvandringen vært betydelig større enn den var tidligere. Alt tyder på at andelen innvandrere vil fortsette å øke i årene framover, særlig når det åpne europeiske arbeidsmarkedet utvides med nye medlemsland i EU. Tiden er inne til å forberede seg på de endringene som vil komme. Innvandrerbefolkningen er i dag gjennomsnittlig yngre enn befolkningen sett under ett, men om få år vil flere med innvandrerbakgrunn ha behov for blant annet sykehjemsplasser og andre omsorgstjenester.
Bør innkalles
Regjeringen ønsker at jobbsøkere med innvandrerbakgrunn skal få bedre mulighet til å presentere seg for potensielle arbeidsgivere. Alle statlige virksomheter skal nå innkalle minst én søker med innvandrerbakgrunn til intervju ved tilsettinger, forutsatt at søkeren er kvalifisert for stillingen. Dette bør også kommunale og private arbeidsgivere gjøre.
Lokale utfordringer
Økt innvandring betyr videreutvikling av et flerkulturelt samfunn. Det er på det lokale plan integreringen skjer, en prosess der personer med innvandrerbakgrunn og majoriteten må tilpasse seg hverandre, en prosess der alle har ansvar for å bidra. Sentrale myndigheter kan gi rammer for dette arbeidet, men møte mellom mennesker kan ikke styres gjennom lover og forskrifter. Lokalt initiativ og engasjement er helt avgjørende her.
Lokale innvandrerorganisasjoner, innvandrerråd og lokale kontaktutvalg har utviklet seg til viktige kontaktpunkter for myndighetene i enkelte kommuner og fylkeskommuner. Der slikt samarbeid fungerer, er det et viktig virkemiddel for økt deltakelse og for å sikre at myndighetenes tiltak er tilpasset innvandrernes behov.
Det er et stort potensial både i etablerte frivillige organisasjoner og i lokale innvandrerorganisasjoner når det gjelder å videreutvikle møteplasser for innvandrere og etniske nordmenn. Ordningen med flyktningguider er eksempel på et vellykket tiltak i mange kommuner.
