Foto: Skjemdump/YouTube
- – Føler et samfunnsbehov for å ta opp tabubelagte temaer - 17.12.2024
- Hanne Tveter og Alex Mercado slipper ut julesingel - 17.12.2024
- – Norge er som en historiefortelling - 17.12.2024
I det vestlige ordskiftet har et nytt begrep vært gjenstand for diskusjon: transracial.
En norsk oversettelse kan enten være “transetnisk” eller “transrase”.
Ifølge Wikipedia er “transetnisitet”/”transrasialitet”:
Transrasiale mennesker identifiserer seg som en annen rase enn den som er knyttet til deres biologiske aner, og de kan justere utseendet sitt.
I USA har begrepet “transracial” sin opprinnelse fra adopsjonsvirksomheten, og omtaler adopsjon hvor foreldre og fosterbarn har ulik etnisk bakgrunn.
Født i “feil hudfarge”?
Transrasialitet/transetnisitet begynte for alvor å bli omtalt fra midten av 2010-tallet, i tråd med en stadig åpnere samtale om interseksjonalitet.
Transrasialitet blir av enkelte sett på som en gyldig selvdefinering på samme måte som transkjønnethet/transgenderisme. Argumentet ligger i at på samme måte som mennesker føler at de er født i en biologisk kjønn som ikke samsvarer deres opplevelse av riktig kjønnsidentitet, så kan den samme opplevelsen relateres til etnisk opprinnelse.
Influensere og aktivister
En av de første åpne transetniske personer er amerikanske Rachel Dolezal, også kjent som Nkechi Amare Diallo. I årevis jobbet hun som collegeinstruktør og som aktivist i borgerrettsorganisasjonen NAACP.
Dolezal identifiserer seg som svart og afro-amerikaner. I 2015 trakk hun seg som leder for NAACPs avdeling i Spokane etter at det ble kjent at hennes familiebakgrunn var hvit. Kritikere mente Dolezals selvidentifisering var “en form for kulturappropiasjon”, mens tilhengere mente hennes selvopplevde identitet måtte respekteres.
Kontroversen rundt henne førte samtidig også til en sterk debatt om etnisk identitet i enkelte akademiske kretser.
I The Guardian skrev spaltisten Merdith Talusan om kontroversen:
– En grunnleggende forskjellen mellom Dolezal og transpersoner er at hennes beslutning om å identifisere seg som svart var et aktivt valg, mens transpersoners beslutning om overgang nesten alltid er ufrivillig.
Kunsten å «passe inn»
En annen spaltist, Gary Younge, skrev i samme avis om at Rachel Dolezals selvidentifisering ikke gjør henne svart:
– En kardinalregel for sosial identitet er at folk har rett til å kalle seg hva de vil. Opplevelsen er like sann for Dolezal som det er for Caitlyn Jenner. Men med denne retten følger det óg et ansvar: Det du kaller deg selv må være forståelig for andre.
Younge, som selv er svart, viser til et liknende fenomen som preget et tradisjonelt rasesegregert USA, passing, å passe inn som en annen rase.
Fenomenet var ofte tilknyttet lyshudede afro-amerikanere, som kunne “passe inn” som europeere. Å kunne “passe inn” ville ofte innebære en bedre sosial status, og slippe den overveldende strukturelle og lovvedtatte diskrimineringen som mørkhudede og svarte opplevde i datidens USA.
Han mente Dolezals “omvendte form” av rasepassering stiller ubehagelige spørsmål rundt identitet i en digital tidsalder.
– Gitt naturen til USAs rasehierarki, innebar det å forbedre ens lodd på en så drastisk måte at svarte mennesker ville “passere” som hvite, ikke at hvite mennesker gikk den andre veien (…) Å avskjære seg fra fortiden er rett og slett ikke mulig i internettalderen, der bilder av Rachel Dolezal i afrikanske hodeplagg, vises på keitete måte sammen med de av henne som en blondhåret tenåring med to hvite foreldre.
Koreansk som pronomen
Influenseren Oli London har tatt transetnisitetsdebatten videre. London er britiskfødt, men identifiserer seg nå som koreaner etter å ha bodd flere år i landet, og gjort det han ser på som en “selvopplevd endring i etnisitet”.
London har i årevis uttrykt en fascinasjon for landets kultur, og spesielt K-pop-bandet BTS og vokalisten Park Ji-Min.
– Jeg vil oppfordre andre til å omtale meg som koreaner. Korea er min kultur og hjemlandet mitt, sier han i en YouTube-video.
London går også lengre, ettersom han mener “koreansk” også er hans kjønnsidentitet. For å “bli koreansk”, og for å likne mer på sin K-pop-idol, utførte London opptil 32 plastiske operasjoner. Influenseren mener han har transisjonert fra britisk til koreansk, og brukte i en periode pronomene they/them (de/dem), Korean (koreansk) og Jimin. Sistnevnte er et uttrykk for det han kaller en sterk romantisk kobling til Park Ji-Min.
London har i en periode også identifisert seg som ikke-binær og som “kjønnsfluid transkvinne”. Høsten 2022 annonserte London at han igjen identifiserte seg som biologisk mann.
Får motbør
London har i flere år dokumentert prosessen på sosiale medier og reaksjonene har ikke manglet, hvorav mesteparten har vært sterkt negative. London har også hatt uttallige opptredener på TV, blant annet i USA hos “Dr. Phil”, hvor han ble konfrontert kraftig av programlederen.
Flere koreanske you-tubere og sosial medier-personligheter avviser hans resonnement om at koreansk identitet er det samme som kjønnsidentitet, eller at det er mulig å skifte rase.
Sandra Song, journalist i Paper Magazine, har vært en av hans argeste kritikere:
– Londons “identitetsskifte” er utrolig krenkende, spesielt siden det sees som bagatelliserende overfor identiteten vår som koreanere fordi dette plutselig er “trendy”.
Arv av rasekontruksjoner
Steven Lane og Braden Hill, begge tilknyttet Edith Cowan University, er også uenige i Londons koblinger av rase og kjønnsidentitet.
– Londons ord og handlinger er et godt eksempel på rasisme, kulturell appropriasjon og transfobi, vedtatt fra et perspektiv med betydelige privilegier. Trans- og kjønnsvarierte erfaringer er ikke det samme som at noen bestemmer seg for å endre utseendet sitt til å være en del av en gruppe hvis erfaringer, fellesskap og kamper de ikke helt kan forstå, skrev begge i et innlegg i The Conversation sommeren 2021.
Videre skriver begge i innlegget:
– I motsetning til kjønn, presenterer rase seg som kategoriserte (ofte fysiske) egenskaper som er sosialt konstruert og forstått. Du kan ikke arve kjønnet ditt, dette er internt og individuelt – men du arver den sosiale konstruksjonen av rase (…) For mens opplevelser av flerkulturalitet og LHBTQ+-diskriminering kan noen ganger sammenlignes, er det viktig å forstå at disse erfaringene er forskjellige og komplekse.
Influenseren selv har forklart kritikere om at han har vært usikker på sin egen kjønnssidentitet, ifølge Dagbladet.
– Som tenåring ble jeg mobbet for hvordan jeg så ut. Jeg ble fortalt at jeg så for feminin ut og ikke som en «ekte» gutt. Ettersom jeg ble mobbet for utseendet mitt, begynte jeg med plastisk kirurgi for å prøve å forbedre hvordan jeg så ut, og jeg ble avhengig.
– Sammenlikning uten mening
Vararepresentant i Stortinget for Frp, og transkvinne Maria Zähler ser det som helt meningsløst å sammenligne transetnisitet med kjønnsinkongruens.
– Hvis du for eksempel er transkvinne, så er det fordi du har fått det konstatert av fagfolk i helsevesenet. Det har et forskningsmessig grunnlag. Da har du kjønnsdysfori, og dette er en godt dokumentert tilstand, som overhodet ikke er et nytt fenomen. Jeg er ikke transkvinne bare fordi jeg sier det; jeg er det også fordi behandlingstjenesten på Rikshospitalet har slått det fast, etter grundig utredning, sier hun til Utrop.
Hun mener kjønn og etnisitet er to helt ulike variabler.
– Folk må gjerne prøve å innbille seg at sjelen deres kommer fra Afrikas horn, selv om slekten deres er norsk i hundrevis av år tilbake, men ikke tving andre til å oppføre seg deretter, for det har ikke noe seriøs forskning bak seg. For meg fremstår dette som fjollete – og det bidrar til en latterliggjøring og delegitimering av kjønnsinkongruens.
Om rase
Rase, er innen biologien en vanlig brukt betegnelse på en gruppe innenfor en art som har flere felles arvelige egenskaper som gjør at den kan skilles fra andre grupper av individer av samme art.
(Kilde: Store norske leksikon)
Om kjønnsinkongruens
Kjønnsinkongruens i ungdom og voksen alder karakteriseres av en markert og vedvarende inkongruens (uoverensstemmelse) mellom eget opplevde kjønn og fødselskjønn, noe som ofte fører til et ønske om et “skifte” for å leve og bli akseptert som en person av det opplevde kjønn, ved hjelp av hormonbehandling, kirurgi eller annen helsehjelp.
(Kilde: Oslo universitetssykehus)
Om transkjønnethet
Transkjønnet er et adjektiv for personer som ikke identifiserer seg med sitt fødselskjønn, gjerne omtalt som trans eller transpersoner. Transkjønn viser altså til manglende samsvar mellom fødselskjønn og kjønnsidentitet. Transkjønn beskriver et mangfold av måter å utfordre kjønnsnormer og bevege seg bort fra sitt fødselskjønn, både med tanke på kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og atferd.
(Kilde: Store norske leksikon)
