Foto: Skjermdump/Google Street View
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
I et intervju til Expressen (se bildefaksimilet) innrømmer Zafar, som selv har familiebakgrunn fra Midt-Østen, hvor vanskelig situasjonen var da han overtok som rektor for Sjumilaskolan.
Skolen ligger i strøket Biskopsgården, og er preget av sosial segregering og høy innvandrerandel. Zafar, som trådte inn som rektor høsten 2015, møtte en skole i komplett forfall. Elever sloss i korridorene, lærerne var redde for å få bestikk kastet etter seg på matsalen, og skoledagen var ofte preget av slurv og forsinkelser.
– Vi kan ikke ha parallelle regler for folk bare fordi de er født utenfor Sverige.
– Voksenverdenen hadde abdisert, er Zafars betraktning overfor Expressen i intervjuet.
Ukonvensjonelle midler
Skoleinspeksjonen i Gøteborg rangerte skolen høsten 2015 på bånn når det gjaldt antall elever som fullførte, med kun 33 prosent. Nå er antallet oppe i 44 prosent, eller 61, hvis man ser bort fra elever som er nynakomne.
Zafar utarbeidet sammen med to rektorkollegaer en “redningsplan” for skolen. Planen var preget av ukonvensjonelle løsninger som ofte gikk på tvers av hva lærerfagforeningene kunne tillate. Lærerne fikk beskjed om å holde seg til planen, eller tilbud om å slutte.
Og de første endringene ble merkbare. Ro og orden skulle inn i Sjumilaskolan. Elevene måtte stille opp i rekke og gå samlet ut og inn av klasserommet. Lærere skulle håndhilses. Mobiler oppbevares på eget sted til skoledagen var over. Rektoren innførte et system for skriftlige advarsler, utestengelser, og politianmeldelse som siste utvei. Elever som ødelegger skoleutstyr får bot på opptil flere tusen svenske kroner, som de foresatte må betale.
Jobber kompesatorisk
Sjumilaskolans nye tøffe regler skaper oppsikt. Samtidig er Zafar skremt over det han kaller en “berøringsangst med lave forventninger” fra det svenske storsamfunnet overfor enkelte elevgrupper.
– Vi kan ikke ha parallelle regler for folk bare fordi de er født utenfor Sverige. Hvis elevene vet hvilke regler som gjelder på skolen, skaper det sikkerhet. De vet nå at de ikke engang kan slurve med å levere tilbake bøker til skolebiblioteket.
Siden skolen har ligget langt bak landsgjennomsnittet over tid jobber både Zafar og lærere på et vis han kaller “kompensatorisk”. Elever som ligger etter i fag får ekstrahjelp etter skoledagen.
– Vi har blant annet innført leksehjelp og svømmeskole. Vi fokuserer også på ferdighetstrening. Hvordan skal barn kunne regne brøk hvis de ikke kan gangetabellen?
