Nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk, kvensk, romanes og romani er definert som minoritetsspråk i Norge, og dermed beskyttet av Minoritetsspråkpakten.
Felles for alle samiske språk og kvensk er at rådet mener at Norge må sørge for at det er insentiver for elever som velger disse språkene som andrespråk, fordi dette vil være en rekrutteringsbase for lærerutdanning for disse språkene.
For kvensk mener Europarådet at Norge må sette i gang tiltak for å sikre sterkere representasjon av kvensk i mediene, inkludert i radio. I tillegg anbefaler rådet å forbedre kvenskundervisningen i grunnskolen og videregående.
Det samme gjelder sørsamisk, hvor Norge oppfordres til å forbedre undervisningen og studier av språket.
Informasjon på nordsamisk
Når det kommer til lulesamisk mener rådet blant annet at Norge må sikre at lulesamisk i skolen ikke blir negativt påvirket av kommunesammenslåingen av Narvik og Tysfjord.
For nordsamisk er rådet at helseforetak, som sykehus og sykehjem, må tilby informasjon på nordsamisk.
Når det kommer til romanes og romani oppfordres Norge til å oppmuntre bruken av disse språkene, og å fremme inkludering, forståelse og toleransen av språkene når det kommer til utdanning og i mediene.
Historisk gruppe
Minoritetsspråkpakten slår fast at vern om de historiske regions- eller minoritetsspråkene i Europa er med på å holde oppe og utvikle kulturell rikdom og tradisjoner i Europa.
Norge ratifiserte minoritetsspråkpakten i 1993 og den trådte i kraft 1. mars 1998.
Denne pakten definerer regions- og minoritetsspråk som språk som tradisjonelt er brukt innenfor et bestemt territorium i en stat, av statsborgere som utgjør en historisk gruppe som er i mindretall i befolkningen.
(©NTB)
