Foto: worldislandinfo.com
- Forsvareren til Manshaus reagerer på tidsbruk - 21.11.2024
- Eksperter: Breivik er ikke psykisk syk - 21.11.2024
- Titusener i protest til støtte for urfolket på New Zealand - 20.11.2024
FN-granskere slår fast at et norskstøttet EU-fond har lagt til rette for omfattende overgrep mot flyktninger og migranter i Libya.
Norge har bidratt med nærmere 300 millioner kroner til EUs fond for å bremse
strømmen av flyktninger og migranter over Middelhavet (EUTF) , som blant annet har støttet den libyske kystvakten.
Kystvakten anklages for å stanse og tvangsreturnere flyktninger som forsøker å ta seg til Europa, og senest for få dager siden ble det skutt varselsskudd mot det norskeide
redningsfartøyet Ocean Viking.
Ocean Viking drives av organisasjonen SOS Méditerranée Switzerland, som la ut video av hendelsen på Twitter.
Norske bidrag
Norge har også vært representert i styrende organer i EUTF og bidro senest sommeren 2020 med 60 millioner kroner til fondet.
EU-parlamentet krevde samme år at støtten til Libyas kystvakt måtte stanses, men i stedet ble den trappet opp. Senest i år fikk kystvakten et nytt skip fra EU, og ytterligere to er under klargjøring. EU bidro nylig også med en rekke mindre patruljebåter.
Flyktninger som tvangsreturneres til Libya, risikerer ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) , Amnesty International og Leger Uten Grenser å bli vilkårlig internert, torturert, seksuelt utnyttet og satt i tvangsarbeid.
Overveldende bevis
Dette bekreftes nå av FN-granskere, som på oppdrag fra FNs menneskerettsråd har undersøkt anklagene. De konkluderer med at flyktninger og migranter i Libya siden 2016 har vært ofre for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
– Det er grunn til å tro at et bredt spekter av krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten er begått av statlige sikkerhetsstyrker og væpnede militsgrupper, heter det i FN-granskernes rapport.
Ifølge rapporten foreligger det «overveldende bevis» på systematisk tortur av flyktninger og migranter i interneringssentre, som også Norge har bidratt til å finansiere gjennom EU-fondet.
Rapporten dokumenterer også hvordan de utsettes for utenomrettslige henrettelser, drap, forsvinninger, voldtekter og slaveri.
Hjelp og støtte fra EU
– Vi sier ikke at EU har begått disse forbrytelsene, men de som har begått disse forbrytelsene har fått hjelp og støtte fra EU, sier en av etterforskerne, Chaloka Beyani, til nyhetsbyrået AFP.
Libyas direktorat for bekjempelse av ulovlig migrasjon (DCMI) har ansvaret for sentrene der flyktninger og migranter interneres.
– Disse stedene har fått teknisk, logistisk og økonomisk støtte fra EU, sier etterforskernes leder, Marokkos tidligere justisminister Mohamed Auajjar.
Oversendes til ICC
– Det er helt åpenbart at DCIM har ansvaret for en rekke forbrytelser mot menneskeheten som begås på sentrene de driver. Støtten de har fått fra EU har lagt til rette for dette, sier han.
FNs menneskerettsråd vil nå oversende etterforskernes rapport til Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som også vil få en liste med navn på personer som kan stilles til ansvar.
NTB har gjentatte ganger bedt Utenriksdepartementet svare på spørsmål om Norges bidrag til EUTF de siste dagene, men uten å få svar.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) er også bedt om å kommentere de alvorlige anklagene som rettes mot EU-fondet og støtten til Libyas kystvakt, Libyas direktorat for bekjempelse av ulovlig migrasjon (DCMI) og interneringssentre for flyktninger og migranter i landet, noe hun ennå ikke har gjort.
Helt nødvendig
EU-kommisjonen sier at de tar anklagene «svært alvorlig», men mener samtidig at på støtten til arbeidet i Libya er helt nødvendig.
– Vårt mål er å bidra til å forbedre situasjonen til mennesker som er strandet i Libya, sier kommisjonens talsmann Peter Stano til AP.
– Det er selvsagt hendelser. Det er tilfeller som gir grunn til bekymring. Vi forsøker å løse dem i samarbeid med våre partnere i Libya, sier han.
Stano avviser at EU gir støtte til Libya mot at de stanser flyktninger og migranter som vil ta sjøveien til Europa.
– Vi finansierer ingen libysk enhet. Vi gir ikke penger direkte til partnere i Libya. Vi bevilger mye penger som vanligvis går til våre internasjonale partnere. Mye går for eksempel via FN, sier han.
Kaos og anarki
Libya har vært preget av kaos og anarki siden opprørere med luftstøtte fra Norge og andre Nato-land styrtet Muammar Gaddafis regime i 2011.
Opprørsgeneralen Khalifa Haftar og hans mektige LNA-milits kontrollerer de østlige delene av landet, mens rivaliserende krigsherrer og militsgrupper kjemper om makten i hovedstaden Tripoli.
Landet har to regjeringer og er dag et senter for menneskehandel og et brohode for flyktninger og migranter som forsøker å ta seg sjøveien til Europa.
(©NTB)
