Foto: Screenshot, TimesNow
Avdelingsdirektør i Bufdir, Kjetil Ostling, har innlegg i Utrop 27.03.2023 om Bollywood-filmen om norsk barnevern.
På en nylig internasjonal konferanse i India om filmen var det deltakere fra nordiske land, Tyskland, England, USA, Sør-Amerika og India. Det er gjort et fire timers opptak fra konferansen.
Skulle få møte egne barn i én time, tre ganger årlig
Ostling skriver at det er viktig å vite at dette er en film basert på «en forelders historie». Det er bare delvis riktig. Den konkrete saken er godt dokumentert i en omfattende rapport, The confiscation of the Bhattacharia children by Norwegian authorities – a case study. Denne er en grundig gjennomgåelse av alle dokumentene i den rettslige prosessen, og den oppklarer misforståelser som barnevernet bygget saken på. Rapporten var utarbeidet av en innflytelsesrik og kompetent gruppe og ble overlevert til den indiske menneskerettskommisjonen. Det ble holdt en pressekonferanse i New Dehli i tilknytning til overleveringen med en såkalt petisjon.
Barna fikk god fysisk omsorg av sin indiske mor i Norge. Det framstår at barnevernet i Stavanger omskrev og misforsto, og feilaktig trodde at barna ble utsatt for vold. Barna ble – uten at det var en akutt situasjon – tatt ved akuttvedtak. Den fem måneder gamle jenta ble hentet ut av hjemmet, og mor løp etter bilen. Den to år eldre gutten ble hentet i barnehagen. De ble plassert i beredskapshjem/fosterhjem, og foreldrene skulle se dem 1 time av gangen 3 ganger i året. De skulle være i fosterhjem til fylte 18 år, såkalt langvarig plassering.
Fortsatt traumer ti år etter
Saken ble kjent i India, og det ble politisk bråk. Barnevernet lot en indisk onkel av barna i India overta omsorgen. Han var 26 år, barnløs og bodde hos sine foreldre. Moren mente omsorgen ikke var god nok og fikk medhold av lagmannsretten i India om å overta omsorgen.
Tidligere parlamentsmedlem og minister i India – Mani Shankar Aiyar – skriver i The Week Magazine 3. april i år: «They are both growing up happy and normal in the loving care of their mother ….». Mor har fått høyere utdannelse og arbeider i et multinasjonalt selskap.
Mor fortalte på konferansen at det går bra med datteren. Gutten får av og til utslag av traumer – selv 10 år etter – av behandlingen han mottok i det norske barnevernet. I norsk barnevern ville den samme guttens oppvekst, eventuelt på institusjon eller i fosterhjem, og med dertil hørende behandling for traumer, kostet en god del millioner av skattebetalernes penger. Nå har barna det bra og penger er spart.
Folkeskikk
Ostling snakker pent i innlegget om styrking av utdannelse og multikulturelle aspekter. Vel og bra. Men han skriver ikke om uriktige forklaringer, konstruksjoner i ettertid, som denne saken preges av og som dessverre foregår altfor ofte.
Filmen, med en av Bollywoods største stjerner, og konferansen bør være en vekker for vår hvite selvgodhet. De mange dommene mot Norge i Menneskerettsdomstolen (EMD) har medført at Norge har endret kurs noe.
Men det må bli enda skarpere. For at barnevernet skal få tilstrekkelig tillit, må det også fra kommunens side gis gratis advokathjelp for å forebygge konflikt, slik den nye barnevernslederen i Stavanger har gått inn for. I tillegg må det settes inn støttepersoner og kulturelle brobyggere betalt av kommunen. Dessuten må ansatte i barnevernet lære seg alminnelig folkeskikk og være redelige i hva de skriver og gjør.
An English version of this article has been made available on Marianne Skånland’s website.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
