- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Etaten har laget ti filmer som svarer ut de vanligste spørsmålene rundt det å bli fosterhjem, med oversettelse (undertekster) til engelsk, polsk og arabisk.
– Vi går mer systematisk til verks, og tar i bruk flere metoder for å nå ut til Oslos flerkulturelle og mangfoldige befolkning. Å nå ut til denne gruppen kan komme mange barn og unge til gode, sier Lisa Brodshaug, kampanjerådgiver i Barne- og familieetaten til Utrop
Hun mener kommunen gjør dette som en del av en større satsing.
– Vi har flere flotte fosterforeldre med minoritetsbakgrunn i Oslo i dag, men vi ønsker oss flere! Barn som trenger fosterhjem er like forskjellige som andre barn, og det er et kulturelt spekter. Det handler om å kunne gjøre gode matcher mellom de som har et behov, og de som kan hjelpe til.
Kontakter innvandrerorganisasjoner
– Har dere vært i kontakt, eller kontakter dere ulike innvandrerorganisasjoner?
– Vi er allerede i kontakt med ulike aktører både i Oslo og nasjonalt, blant annet Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). STL er jo en stor paraplyorganisasjon, og der har vi hatt innledende møter og veldig god dialog. Vi kommer til å bruke STL som inngangsport for å nå ut til de ulike miljøene.
Også ulike individer i innvandrermiljøene skal fremme satsingen.
– Folk med erfaring som fosterforeldre, også blant ikke-etniske nordmenn, er nøkkelpersoner i møte med folk som er nysgjerrige på hva det innebærer. Norsk-somaliske Nafissa Oman, som har vært fostermor til fire ungdommer, er en slik nøkkelperson og døråpner inn i minoritetsmiljøene.
Gjøre seg mer fleksible
Etatens etablerte strukturer passer kanskje ikke for alle grupper, innrømmer hun.
– Kanskje må vi drive med mer oppsøkende kontakt, og senke terskelen for å komme i kontakt med oss for spørsmål.
– Kan språkbarrierer gjøre at potensielle fosterforeldre fra andre bakgrunner uteblir?
– Vi vet at språk er et klart hinder. Vi vet også at i en del miljøer har instanser som barnevernet en omdømmeutfordring. Kanskje har det vært en dialogmangel som fører til misforståelser og til feiloppfatninger. Derfor er vi opptatt av å nå frem med god og riktig informasjon.
For det handler om språk, og særlig tilnæring, mener hun.
– Som etat og offentlig instans må vi bruke et språk som ikke fører til barrierer, og få ting ned på et folkelig nivå. Komme til moskéene, komme til de ulike møtearenaene, hvor målgruppen befinner seg. Vi vet at det finnes mange ressurssterke familier der ute som kan gjøre en god jobb på fosterhjemsområdet.
Vanskelig å skaffe fosterfamilier
– Har dere sett på erfaringer fra andre land, hvor de har større innvandrerbefolkning?
– Vi vet at det generelt sett er vanskelig å skaffe fosterfamilier, både her i Oslo, nasjonalt og ute i Europa. Vi ser en tendens til at det er færre som melder seg som fosterfamilier. Så det er viktig å bruke verktøyene vi har for å få flere med på laget, også minoritetsfamilier.
Se filmene:
Engelsk: https://www.youtube.com/playlist?list=PLtKJiLAyeV5FioJDUvky2aHcQdOCPyqJ7
Arabisk: https://www.youtube.com/watch?v=7H4PRowIv4w&list=PLtKJiLAyeV5H25mrQsJaQRhCl8eWg6mlN
Polsk: https://www.youtube.com/watch?v=cC4VxoyVyo8&list=PLtKJiLAyeV5FDrAm00vyrMQulCQHnHpe5
