Selv sier forfatter Åsne Seierstad til Utrop hun eventuelt får ta en rettssak hvis den kommer.
28. mars returnerte de to Bærum-søstrene med somalisk bakgrunn til Norge sammen med sine tre barn. De ble pågrepet og siktet av PST for terrordeltakelse, før de ble varetektsfengslet og stilt overfor avhør. Årsaken til pågripelsen er at de to tenåringsjentene i oktober 2013 forlot Norge og dro til Syria, hvor de ble gift med ekstremister i terrororganisasjonen Daesh (også kjent som IS, «Den islamske staten»).
I 2016 skildret forfatteren Åsne Seierstad deres radikaliseringsprosess i boken To søstre (Kagge Forlag). Seierstad siterte fra eposter og private meldinger de hadde skrevet, men uten at det var kontakt med de to søstrene i forkant av utgivelsen. Da Aftenposten i juni 2019 fant dem i en flyktningleir i Syria, reagerte søstrene svært negativt på Seierstads utgivelse. I dag er de to kvinnene 26 og 29 år gamle.
Carl Bore er advokat med møterett for Høyesterett og er spesialist på forretningsjus. Han sier at deler av innholdet i boken To søstre er beskyttet av loven om privatlivets fred. Og at det kan være grunnlag for rettssak mot Seierstad og forlaget for å hindre boken selges slik den foreligger. Bore mener også at det kan bli reist rettssak for å få dom på at boken krenker søstrenes menneskerettigheter.
– For å kunne publisere privat informasjon, må dette enten ha offentlig samfunnsinteresse, eller at det kreves samtykke fra den dette gjelder. Etter vårt syn vil enkelte opplysninger fra barndom kunne være relevant og ha direkte offentlig interesse for bokens tema, som er radikalisering og ekstremisme. Utover dette kreves det samtykke fra søstrene for å publisere private opplysninger, eksempelvis dagbøker og annet fra barndommen. Dersom forfatter fikk tilgang i dagbøker via søstrenes far, er dette ikke å anse som et samtykke fra søstrene, og dette er juridisk problematisk, sier Bore, som er partner i Dalan advokatfirma, til Utrop.
Bore sier at det ikke nøyaktig kan sies hvor grensen går mellom opplysninger journalisten kan publisere, fordi de har offentlig interesse, og de opplysninger som ikke kan publiseres uten samtykke fra den omtalte.
– Selv om boken To søstre er fra 2016 og foreldelsesfristen sannsynligvis er foreldet, kan det bli sak om det blant annet fortsatt skal være tillat å selge og spre boken slik den foreligger, uten at ulovlig deler er fjernet. Det kan videre bli reist krav om dom som fastslår at boken krenker søstrenes menneskerettigheter, dersom boken gjør det, sier Bore.
– Er ditt advokatfirma interessert i å få vurdert boken i retten?
– Det hadde vært interessant å få prøvd saken i retten, og det hadde vi gjerne gjort, men det er ikke aktuelt uten en henvendelse, avslutter Bore.
– Kan fortsatt bli rettssak
Utrop spør forfatter Åsne Seierstad om hun eller forlaget har fått avklaring om det blir en rettsprosess mot boken:
– Om en eventuell rettsprosess har jeg én ting å si: Det får vi ta om det kommer. Forlaget bestilte en rettslig lesning av boken før utgivelse ved Anine Kierulf. Hun konkluderte med at innholdet kunne trykkes, svarer Seierstad.
Kierulf er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og nå også spesialrådgiver for Norges institusjon for menneskerettigheter. Til Utrop skriver hun:
«Jeg uttalte meg om dette spørsmålet da det var snakk om et mulig søksmål. Nå er det, så vidt jeg er kjent med, ikke det. Jeg avstår derfor fra å kommentere på dette nå,» skriver Kierulf.
Da søstrenes innsigelser kom frem i 2019, sa Kierulf til NRK at hun vurderte spørsmålet rettslig slik: «Til tross for at utgivelsen har flere private og til dels sensitive opplysninger, så er utgivelsen beskyttet av ytringsfrihet.» Og: «Min vurdering var at det på publiseringstidspunktet hadde betydelig offentlig interesse å forstå hvorfor søstrene, som allerede var omtalt i mediene, valgte å dra til Syria.»
Kritikkverdige forhold
Da Aftenposten møtte de to søstrene i Al-Roj-leiren i det nordlige Syria i november 2020, ble tittelen: «Åsne Seierstad gjorde søstrene landskjente. De er rasende på henne.»
Seierstads tok i bruk private e-poster, stiler og notiser uten samtykke fra søstrene. Hun ga imidlertid gitt søstrene fiktive navn, noe som ble begrunnet med at man tok hensyn til at de to eventuelt skulle kommet tilbake til Norge. I et innlegg i Aftenposten kritiserte jurist Thorkil H. Aschehoug boken i 2019, blant annet for at navngivningen av foreldre og boligområdet gjør at søstrene kan identifiseres.
– Hjemkomsten av søstrene har ikke endret min mening om Seierstads bok, tvert imot har den heller vært med på å underbygge min kritikk fra 2019, sier jurist Aschehoug nå til Utrop. Han jobber med diskrimineringsjus og er leder i et større advokatfirma, men han uttaler seg her som privatperson.
– Tror du To søstre vil bli vurdert i retten nå som søstrene er hjemme igjen?
– Det kan ikke utelukkes, men å gå rettens vei vil samtidig bare gi søstrene mer av det jeg antar at de ikke ønsker seg. For den som får sitt privatliv invadert i form av et skjønnlitterært verk eller, som i søstrenes tilfelle, et stykke litterær journalistikk på nær 500 sider, står overfor et håpløst valg: Enten må man kapitulere, eller så må man ta opp en rettslig kamp som sannsynligvis bare medfører enda mer av den uønskede oppmerksomheten. Seierstad og forlaget har forsvart utgivelsen ved å vise til viktigheten av å forstå hva som er årsakene til radikaliseringen blant muslimsk ungdom. Men i bokens etterord erkjenner Seierstad at hun ikke fant noen forklaring på søstrenes radikalisering, svarer jurist Aschehoug.
Han påpeker videre at utenlandske kritikere heller ikke fant en forklaring på søstrenes radikalisering da boken ble utgitt:
– Man kan derfor spørre seg om hele bokprosjektet, inkludert utleveringen av søstrenes privatliv, var forgjeves. I så fall var dette noe Seierstad må ha vært klar over lenge før hun avsluttet skrivingen og overleverte boken til forlaget, avslutter jurist Aschehoug.
Til Utrop sier søstrenes advokat, Geir Lippestad, at de ikke ønsker å kommentere saken på det nåværende tidspunkt. Etter Seierstads utgivelse av Bokhandleren i Kabul (2002) ble det konflikt mellom Seierstad og bokhandlerens familie.
