Foto: Privat
“De forstår ikke hva rasisme er”, sa Hatem Ben Mansour, leder av Antirasistisk senter til NRK i februar, som tror nemndas sammensetning kan være grunnen, og løser sakene på egenhånd.
Juristforbundet, som fasiliterte møtet, så at det brant og ønsket å slukke brannen.
For Sunniva de Leon, medlem i inkluderings- og mangfoldsutvalget i Juristforbundet, mener det er et rettssikkerhetsproblem om organisasjonene slutter å sende saker dit.
– Det er det vi har. Man får ikke prøvd sakene, man får ikke statistikk og avgjørelser, og får ikke vite hva slags diskriminering som er der ute. Samtidig må man ha en nemnd som kan behandle saker, understreker hun på telefon til Utrop.
Nå, fem år etter opprettelsen av diskrimineringsnemnda, evalueres nemnda i Kultur- og likestillingsdepartementet, der de skal se på om nemnda sikrer et godt nok veiledningstilbud og et tilgjengelig lavterskeltilbud.
Om et år skal regjeringen oppnevne nye medlemmer til nemnda, som har kun ett medlem med ikke-vestlig bakgrunn.
Nå sier statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet, Gry Haugsbakken (Ap) at målet er flere.
Både Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) og Antirasistisk senter sier til Utrop, de opplever nemnda som lyttende. De etterlyser mer representasjon og en faglig mangfoldig sammensetning blant medlemmene.
Faglig lapskaus
I 2021 fikk advokaten Awon Amidu, som driver egen advokatpraksis, politiet i Trondheim felt for diskriminering etter å ha blitt kontrollert ti ganger på fem år.
Som advokat visste han hva som skal til i en slik prosess.
– Hvordan kan nemnda oppleves lavterskel for folk flest?
– For det første, når man ringer til nemnda, snakkes det et stammespråk hvor det benyttes en rekke faguttrykk, som folk flest ikke forstår, deretter kan man bli henvist til en nettside som heller ikke er i klarspråk. Det er veldig juridisk og teknisk, sier Akhenaton de Leon, leder i OMOD til Utrop.
Ifølge NRK, er 121 av 500 saker om etnisk diskriminering de siste fem årene blitt avsluttet uten avgjørelse, der klager ikke har gitt nok informasjon eller trukket klagen. 193 saker er henlagt, 99 saker er under behandling og i 76 saker mener nemnda at etnisk diskriminering ikke har skjedd.
OMOD bistår personer med å føre saker til nemnda, og sier til Utrop at de hjelper vedkommende med å prosedere saken, i møte med labyrinten i nemnda.
Han spør retorisk om det er lavterskel at du må punge ut med 40-50 000 kr på advokat, for å klage til nemnda.
– Jeg vet ikke hvem som har pengene, men det koster. Du må hyre inn en advokat, som kan begynne å skrive brev for deg. Advokaten må sette seg inn i saken, ofte flere timer, også må advokaten skrive på vegne av deg. Motparten i saken kan skrive frem og tilbake, utsette og trenere saken. Det blir dyrt og psykisk utmattende, og om du vinner saken, hva skjer etter det?
For selv om du vinner saken i nemnda, må diskrimineringen skje innenfor arbeidslivet, for at nemnda kan tilkjenne deg oppreisning.
Hatem Ben Mansour, leder i Antirasistisk senter, sier til Utrop på telefon at det ikke er snakk om rent juridiske vurderinger, når sakene blir vurdert i nemnda.
– Hvilke type mangfold og kompetanse bør nemnda ha når regjeringen skal utnevne medlemmer, til neste år?
– Nemnda bør ha saksbehandlere med andre utdanningsbakgrunner en juridisk, i Utlendingsnemnda har 30 prosent annen bakgrunn. Diskrimineringssaker er sjelden ren juss, men vurderinger om mikroaggresjoner, rasistiske bemerkninger og kommentarer og hvordan dette påvirker mennesker, sier han.
I dag tillegges dommerkompetanse vekt, når regjeringen oppnevner medlemmer til nemnda.
Han peker på at rasisme er et fagfelt, og trekker frem boken Rasisme – Fenomenet, forskningen, erfaringene (Universitetsforlaget) fra i fjor med forsker ved HL-senteret, Cora Alexa Døving som redaktør.
I likhet med Ben Mansour, ønsker de Leon et faglig mangfold.
– Vi trenger bedre mangfold når det gjelder representasjon. Vi trenger minoritetsrepresentasjon. Det finnes flere advokater og fagfolk, som jeg mener er kvalifisert. Men da må departementet kjenne til fagmiljøene. Bortsett fra advokater, bør det også være mangfold i forhold til faglige perspektiver, antropologi, sosiologi og kanskje medlemmer fra organisasjonslivet – de med erfaringskompetanse. Det er for snevert med kun jusspersepktiver. Sakene er mer kompliserte, enn som så. Jeg etterlyser en slags faglig lapskaus, potetstappe er ikke nok, sier de Leon.
Flere ressurser
– Hvordan vil nemnda gjøre tilbudet mer lavterskel?
– Det er noe vi må se på. Det er et slags trekantforhold her. Du har Diskrimineringsnemnda som skal være nøytral og et upartisk domstolslignende organ, men selvfølgelig skal gi alle prosessveiledning. Også har du ombudet som i dagens system gir mer materiell og individuell veiledning, også organisasjonene har sin rolle opp mot sine medlemmer og målgruppe. Men så er det et spørsmål om dette er godt nok, sier direktøren i Diskrimineringsnemnda, Ashan Nishantha, på telefon fra Bergen der nemnda holder til.
Han sier at fri rettshjelp er en problemstilling som ofte dukker opp.
– Det er mye som tyder på at folk trenger mer veiledning og rettshjelp, enn det Diskrimineringsnemnda og andre nevnte aktører har ressurser til i dag, sier direktøren.
Han forteller Utrop at han tar med seg innspillene til departementet, og sier de er i dialog om flere ressurser og at de nevnte problemstillinger nok også vil være sentrale i den forekommende evalueringen av nemnda og ombudet.
– Vi har en del ordninger på plass som skrivehjelpsordning og alternativ kommunikasjon, men fordi vi nå har doble porteføljer og en dobling av antall klagesaker som klages inn, som betyr at ting tar lengre tid, så er det ikke til å stikke under en stol at vi kunne trengt flere hender, sier Nishantha på telefon.
Han avslutter likevel med en oppfordring om å klage saker inn til nemnda, for det er på den måten man kan få avgjort disse og ilegge eventuelle sanksjoner ved regelbrudd. På den måten kan de bidra fortløpende til mindre diskriminering og trakassering i Norge.
Han fremhever til slutt at nemnda ikke kan ta endelige avgjørelser, men de kan råde og anbefale departementet om nemndas sammensetning av medlemmer.
Mer mangfold
– Blir det aktuelt med bredere representasjon i nemnda med personer med erfaringskompetanse, som skeive, folk med nedsatt funksjonsevne og etniske minoritetspersoner?
– Diskrimineringsnemnda skal være et alternativ til domstolene, så kravet om juridisk kompetanse vil bestå. Også vil medlemmene i nemnda oppnevnes på grunnlag av kvalifikasjoner, sier statssekretær Gry Haugsbakken (AP) fra Kultur- og Likestillingsdepartementet i en e-post til Utrop.
Om nemnda vil få medlemmer med erfaringskompetanse, ønsker ikke statssekretæren å svare på enda.
Hun sier til Utrop at målet er økt etnisk mangfold i nemnda når de skal oppnevne nye medlemmer.
– Diskrimineringsnemnda skal være et «effektivt lavterskeltilbud», ifølge et spørsmål stilt av SV på Stortinget. Hvordan kan tilbudet oppleves mer lavterskel for folk flest?
– Vi har satt i gang en gjennomgang av håndhevingsapparatets rammer og verktøy. Her skal vi blant annet se på om nemnda fungerer etter intensjonen som et tilgjengelig lavterskeltilbud, sier statssekretæren.
– Hvordan vil statsråden og departementet jobbe for å øke ressursene til nemnda?
– Det er veldig viktig at håndhevingsapparatet fungerer godt så derfor har vi økt bevilgningene med over 4 millioner kroner så vi bruker over 26 millioner kroner til dette pr år. Og det er også derfor vi nå har satt i gang gjennomgangen for å se hva som fungerer bra og hva som må forbedres, sier statsekretæren.
*Til info, journalisten har jobbet en kort periode i OMOD, organisasjonen som intervjues i saken. Hun er ikke ansatt i dag.
