Foto: PRESSEFOTO: SENTERPARTIET Foto: Senterpartiet
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
Saken skal følges opp av Likestillings- og diskrimineringsombudet, i samarbeid med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og Det Mosaiske Trossamfund (DMT), ifølge STL.
To jødiske innsatte, utlevert fra Israel i 2021, har først etter nesten to år i norske fengsler fått mulighet for selv å tilberede måltider med varm kosher-mat. Det viser seg at heller ikke muslimske innsatte får tilgang på halal-mat gjennom måltidene som serveres i de fleste norske fengsler.
Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF) utfordret justisministeren på Kriminalomsorgens manglende tilrettelegging for religiøst betingede dietter gjennom et skriftlig spørsmål.
Avviser forslaget
Justisministeren har avvist forslaget om å levere kosher-mat produsert av Kosher Catering, tilknyttet DMT, ved å peke på sikkerhetsutfordringer ved frakt av mat inn i fengslene, og ved å vise til likebehandlingsprinsippet
– Fengslene prøver så langt det lar seg gjøre å tilrettelegge. I tilfeller hvor innsatte ønsker tilpassede måltider grunnet religion, løses dette vanligvis ved at fengslene finner praktiske løsninger i samråd med innsatte. I tilfeller hvor dette for eksempel utløser krav om at maten skal tilberedes i egne lokaler med separering av redskaper/utstyr og av eget personell, som er tilfellet i eksempelet fra representanten, lar dette seg sjelden gjennomføre av praktiske og økonomiske årsaker, sier hun i tilsvaret.
Handler om religionsfrihet
Likestillings- og diskrimineringsombudet sier saken reiser spørsmål om menneskerettigheter og mulig diskriminering.
– Retten til religions- og trosfrihet innebærer en rett for alle mennesker til å uttrykke og praktisere sin religion eller tro, også for innsatte i fengsel. Der innsattes religion krever tilrettelegging i form av for eksempel en bestemt type diett eller tilberedningsmåter for mat, må myndighetene foreta en balansert avveining mellom de innsattes rettigheter og andre relevante hensyn, som for eksempel sikkerhet, skriver ombudet i en uttalelse.
Livssynsåpenhet, også for insatte
Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL, mener at de diskrimineringsrettslige og menneskerettslige aspektene ved saken er interessante, men at det i like stor grad handler om realiseringen av det livssynsåpne samfunnet:
– Visjonen om det livssynsåpne samfunn omfatter også fangers rett til å leve ut sin religion, eller sitt livssyn. Når Kriminalomsorgen, og justisministeren, så kontant avviser innsattes rett til å følge religiøst betingede dietter, vitner dette om en manglende erkjennelse av at det livssynsåpne samfunn nå er vedtatt som norsk lov.
Michael Gritzman, fra Det Mosaiske Trossamfund, har vært involvert i saken helt fra begynnelsen og foreslått ulike løsninger som ville ha gitt de innsatte mulighet til å spise mat som tilsvarer den andre innsatte får.
– Det er rett og slett ikke sant det justisministeren skriver om at Kriminalomsorgen har lagt til rette for at fangene kan få spise kosher-mat. De tilpassede kjøkkenredskapene har bestått av én gryte til én av de innsatte. Og «høytidsmaten» bestod bare av usyret brød, som det kun etter store anstrengelser ble mulig å få fraktet inn til de innsatte.’
Joys er på sin side ikke overbevist over justisministerens argumenter.
– Justisministeren snur opp ned på likebehandlingsprinsippet, og hevder videre at hensynet til majoritetens følelser trumfer minoritetenes rettigheter. Det ville blitt ganske uhyggelig dersom en slik tankegang skulle blitt rådende ellers i samfunnet.
