Foto: Wikimedia Commons
Jessica Chiu og Arne Melsom
På Arbeidernes dag 1. mai kunngjorde LO-forbundet Industri Energi at årets Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter går til International Domestic Workers Federation (IDWF) og foreningens generalsekretær Elizabeth Tang. Prisutdelingen fant sted 14. juni på Rockefeller.
En mangeårig kamp for arbeiderrettigheter
IDWF fikk prisen for sitt arbeid for å styrke rettighetene og omdømmet til arbeidstakere som er ansatt i private hjem. Elizabeth Tang har vært aktiv i dette arbeidet i mange år. Etter møysommelig arbeid lyktes Tang med å få Hongkongs fagforeninger til å engasjere seg for rettighetene til denne gruppen arbeidstakere. Gjennom sitt virke fikk hun et internasjonalt nettverk som ga grunnlaget for opprettelsen av IDWF i 2013. Tang har helt siden dannelsen vært organisasjonens generalsekretær.
Elizabeth Tang var også en ledende skikkelse i byens sammenslutning av frie fagforeninger, Hong Kong Confederation of Trade Unions (HKCTU). Under den pågående forfølgelsen av opposisjonelle i Hongkong ble Tangs ektemann Lee Cheuk-yan arrestert og dømt for sitt engasjement for opposisjonen mot Beijings utvalgte som styrer Hongkong. Lee var blant annet en av fire grunnleggere av byens sosialdemokratiske Labour Party.
Elizabeth Tang arresteres
På vei ut av fengselet etter å ha besøkt Lee 9. mars i år, ble Elizabeth Tang selv arrestert. Arrestasjonen ble gjort av sikkerhetsstyrken, en ny gren av politiet som ble opprettet for å undertrykke demokratitilhengere i Hongkong. I følge kilder er Tang anklaget for å ha satt nasjonens sikkerhet i fare, og forbrutt seg mot den rettighetsfortrengende sikkerhetslovens punkt om sammensvergelse med utenlandske krefter.
Vi vet ikke presist hva som ligger bak anklagen mot Tang, men det er ikke usannsynlig at det legitime internasjonale engasjementet som hun nå skulle ha mottatt en pris for, kan ha utløst arrestasjonen. Denne mistanken kan vi begrunne med at HKCTU ble tvunget til oppløsning i oktober 2021. Vedtaket om oppløsning ble fattet etter et voldsomt press fra Fastlands-Kina, der HKCTU ble anklaget for å ha deltatt i en «sammensvergelse»: HKCTUs medlemskap i den internasjonale foreningen for fagforeningssammenslutninger International Trade Union Confederation.
Som konsekvens av at diktaturets forfølgelse av frie fagforeninger og deres ledere bestemte Hongkongmyndighetene seg for å nekte Elizabeth Tang å reise til Oslo for å ta imot Arthur Svensson-prisen.
En viktig rolle i Hongkong
Det er ikke tilfeldig at Hongkong har fått en viktig rolle i det internasjonale arbeidet for rettigheter til ansatte i private hjem. Byen har over 300 000 migranter med slike ansettelsesforhold. De største gruppene er kvinner fra Filippinene og Indonesia. I motsetning til mange andre steder i verden har disse gruppene anledning til å organisere seg, noe mange har gjort. Likevel mangler disse migrantene mange rettigheter som andre grupper av migranter har, som velferdsgoder og mulighet til å søke om å bli Hongkong-borgere.
I år er deres vilkår i ferd med å forverre seg: Myndighetene har lagt fram forslag som legger nye begrensninger på muligheten denne gruppen av migrantarbeidere har til å bytte arbeidsgiver. Dette har blant annet ført til frykt for at det blir vanskeligere å unnslippe overgrep som enkelte i denne gruppen dessverre er utsatt for.
Norge svikter Hongkong
Gjennom EFTA har Norge en frihandelsavtale med Hongkong. I innledningen av avtaleteksten forplikter partene seg til å arbeide for en demokratisk utvikling basert på FN-erklæringen om universelle menneskerettigheter.
Nå må vår regjering innse at verbale innsigelser ikke hjelper noen i Hongkong
I EFTA-avtalens norske postjournal ligger det foreløpig hele sju henvendelser der Hongkongkomiteen ber norske myndigheter om å erklære avtalen for misligholdt fra Hongkongs side. De færreste land har en separat handelsavtale med Hongkong. Norge har dermed en mulighet, og i våre øyne en forpliktelse, til handling.
Norske myndigheter tar heldigvis opp Norges syn på situasjonen i Hongkong i møter med Beijings representanter. Men den sjeldne muligheten EFTA-avtalen gir til å ansvarliggjøre Hongkong-myndighetene for sine overgrep, nekter man å omsette i handling.
Nå må vår regjering innse at verbale innsigelser ikke hjelper noen i Hongkong. Elizabeth Tangs skjebne illustrerer naiviteten i regjeringens tro på at muntlige protester bidrar til forandring. Dessverre må vi konstatere at Solberg-regjeringens handlingslammelse overfor overgrep orkestrert fra Beijing videreføres av Støre-regjeringen.
Frihandel med Kina: norsk strutsepolitikk på sitt verste
Norge har for tiden en prosess gående med målsetting om en bilateral frihandelsavtale med Fastlands-Kina. Under en interpellasjon i Stortinget i fjor sa utenriksminister Anniken Huitfeldt at en handelsavtale med Kina vil gi oss «nye møteplasser for å diskutere arbeidstakernes rettigheter med kinesiske myndigheter».
Hun fulgte opp med et utsagn om at «arbeidstakerrettigheter er helt avgjørende for denne regjeringen.» Utenriksministeren mener tilsynelatende at man gjennom en forpliktelse til diskusjon oppfyller en målsetning om å legge avgjørende vekt på arbeidstakerrettigheter.
En reell virkelighetsforståelse av Xis Kina er tilsynelatende ikke-eksisterende i UD. Det er svært mange grunner til at en bilateral avtale med Beijing vil være en ubegripelig og hodeløs politikk fra vår regjering.
I praksis styres nå Hongkong fra Beijing. Dermed sitter Beijing med ansvaret for misligholdet av EFTA-avtalen, og for arrestasjonen av Elizabeth Tang. Vi er havnet i den utrolige situasjonen at regjeringen angivelig vil legge stor vekt på arbeidstakerrettigheter i en ny handelsavtale, mens den samme de facto-partneren i en annen avtale setter tilsvarende forpliktelser fullstendig over styr. Det er på tide at Huitfeldt og næringsminister Vestre får hodet opp av sanden!
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
