Gulbahar Haitiwaji og Kalbinur Sidik tilbrakte flere år i kinesiske oskoleringsleire. – Seksuelt misbruk, tortur og sterilisiering av uighur-kvinner foregår ennå i dag, sier begge.
Haitiwaji jobbet som ingeniør i Xinjiang-regionen i Kina før hun dro sammen med sine to døtre for å bli med ektemannen, som hadde søkt asyl i Frankrike.
I 2016 var hun på familiebesøk i Kina. Hun hadde fått forsikringer om sin egen sikkerhet, men ble likevel arrestert.
– Jeg opplevde frysende kulde, sult og tortur. Jeg opplevde å se andre utsatt for den samme ummenneskelige behandlingen, sa hun til flere hundretalls fremmøtte under Oslo Freedom Forum.
Etnisk minoritet
Haitiwaji og Sidik er begge uighur-kvinner, en religiøs og tyrkiskspråklig etnisk minoritet fra Xinjiang vest i Kina som ønsker mer autonomi.
Kinesiske myndigheter har slått kraftig ned på det de mener er etnisk og religiøs separatisme. Flere NGOer og internasjonale aktivister har reagert på Kinas bruk av såkalte “omskoleringsleire”, hvor uighurer utsettes for grove menneskerettighetsbrudd.
Kinas myndigheter avviser på sin side at slike menneskerettighetsbrudd finner sted. Lenge har kineserne benektet lenge at leirene eksisterte. I dag kaller de det for “yrkesutdannings- og opplæringssentre”.
Forbud mot å snakke eget språk
Videre fortalte Haitiwaji om behandlingen som hun og andre terroranklagede uighurer fikk i omskoleringsleirene.
– Å snakke uighur ble forbudt. Folk kunne heller ikke vaske seg med to hender, siden vaktene oppfattet dette som “muslimsk bønn”. Vi måtte også sverge en ed til Xi Jingping.
En annen anklage mot kinesiske myndigheter, som de også avviser, er at uighur-kvinner angiveligvis utsettes for tvungen sterilisering.
– I kvinneleiren, hvor jeg satt inne, så jeg at vaktene og politi ga kvinner injeksjoner så de ikke kunne menstruere.
Løslatt etter sjuårig dom
Haitiwaji ble anklaget for høyforrædederi og dømt til sju års fengsel. Haitiwajis datter, Gulhumar, en fransk statsborger, aksjonerte utrettelig for sin mors løslatelse.
I 2019, etter å ha holdt ut to år i leirene og et halvt år i husarrest, fikk Haitiwaji reise tilbake
– Etter tre år i leir kunne jeg vende tilbake til et normalt liv. Men opplevelsene sitter igjen. Vårt folk blir fortsatt utsatt for et folkemord i de kinesiske leirene.
– Vaktene hånet uighurer
Kalbinur Sidik, som er etnisk usbekisk, jobbet som barneskolelærer i Ürümchi i 28 år frem til mars 2017, da hun ble tvunget til å jobbe som språkinstruktør i en interneringsleir.
– For meg var som å komme til en krigssone. Hver dag og natt kunne jeg høre skrik fra forhørsrommene.
Vaktene kom ifølge henne med hånende kommentarer:
– Jeg hørte dem si: “Uighurer er tøffe, vi klarer jo ikke å drepe dem selv om vi lar dem fryse ihjel”.
Sterilisert
Usbekere, en annen tyrkiskspråklig minoritet vest i Kina, er også under sterk mistanke om separatisme fra kommunistmyndighetene.
Etterhvert ble soningsforholdene for Sidik verre.
– Jeg endte opp i en kvinneleir, hvor det var urinstank i cellene. Kvinnefangene ble ofte utsatt for gjengvoldtekt av vaktene. Seksuelt misbruk er systematisert. Uighurkvinnene, og andre kvinner fra minoritetsgrupper som sitter i omskoleringsleir blir ofte tildelt en han-kinesisk “ektemann”, mens ektemennene deres også sitter fengslet. Ofte kan disse “tildelte slektninger” begå overgrep eller mishandle kvinnene fysisk. Siden kvinnene er uighurer blir ikke disse han-kinesiske menn straffet.
I 2019 ble Sidik tvangssterilisert i leiren, slik det skjer med andre kvinner fra uighur- og andre minoritetsgrupper. Kineserne avviser anklagene og mener at kvinnene opplæres i feminisme og sosialisme.
– For meg var dette den mest fornedrende erfaringen i mitt liv. For det internasjonale samfunnet er det viktig å vite at dette foregår ennå.
Venter på asyl
I Nederland aksjonerte Sidiks datter for hennes løslatelse, og hun nådde en trygg havn på slutten av 2019. Hennes forespørsel om asyl er for tiden under behandling.
Sidik og Haitiwaji er begge erklært terrorister og nektes kontakt av kinesiske myndigheter med sine respektive gjenværende familiemedlemmer i landet.
– Kinesiske myndigheter driver med etnisk rensing. Vi holder på å miste vårt land, vårt språk og vår kultur. Vi trenger deres solidaritet for at uighurene engang skal kunne leve fritt som folkegruppe.