Foto: Anna Aronsen Oftedal
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
Nylig skrev Coker et innlegg om strukturell rasisme i fotballen, og hvordan strukturene muliggjør for ikke bare åpenbar, men også det han kaller “subtil rasisme”.
I innlegget skriver han blant annet om hvordan underrepresentasjonen av svarte trenere og styreledere påvirker samtalen.
– Fotballens rammer er milevis unna å gjenspeile samfunnet hva gjelder demografi. At de som jobber rundt selve fotballen; media, trenere, klubbstyrer, kretser osv. Ikke gjenspeiler de som spiller på banen. Jeg tror dette har stor innvirkning på hvordan fotballen tar sine interne kamper.
Ingen reelle endringer
Som del av denne subtile rasismen er det også et større glasstak for både svarte spillere og trenere. Coker viser til en artikkel i The Guardian, som tar opp tematikken rundt svarte trenere.
Engelsk fotball har hatt et større innslag av svarte spillere fra 70- og 80-tallet og utover. Flere av disse er blitt gamle nok til å forsøke seg i trener-yrket, men ofte med vekslende resultater og med strukturer som ofte ikke fremmer folk med minoritetsbakgrunn, fremhever artikkelen.
– Selv om det var en svak økning i antallet lederstillinger for svarte sammenliknet med i fjor, argumenterer BFP (Black Football Professionals) for at det ikke har vært “reelle endringer”.
Karrierestigen oppleves som bratt for mange.
– Svarte spillere opplever ofte at de ikke får tatt trenerutdanning tross introduksjonen av fotballforbundenes mangfoldskode i 2020. Siste rapport fra fotballforbundet pekte på at “klubber fortsetter å overskride målet for rekruttering av seniortrenere fra svarte, asiatiske og etniske minoriteter (BAME), noe som ble beskrevet av BFP som “et optimistisk anslag”.
– Når man «feiler som svart»
Coker har selv satt seg inn i problematikken i teksten.
– I engelsk fotball har det vært en debatt rundt minoritetsrepresetasjon (BAME) i flere år. Vi ser det samme som i Norge, bare mer overtydelig. Trenergruppene, alt fra materialforvaltere til hovedtrener i klubbene, gjenspeiler ikke spillerne ute på banen. I Guardian-arikkelen skrives det at i League 2, som er profesjonelt fjerdenivå i ligasystemet, hadde kun tre av 68 nyansettelser folk med BAME-bakgrunn. Elleve av 165 i den nest øverste divisjonen hadde afro-britisk bakgrunn, sier han til Utrop.
Videre viser han til at spillere med minoritetsbakgrunn i England har snakket iherdig om denne underrepresentasjonen.
– En del snakker om at man må jobbe så hardt for å bli fotballtrener at det nesten ikke lønner seg, at man ikke orker. Vi har det grusomme sitatet fra tidligere Arsenal- og Tottenham-spiller Sol Campbell “feilet som en svart trener”, et håpløst sitat.
Større bevissthet
– Har land som England større bevissthet om dette temaet enn Norge?
– Jeg ser at det er større bevissthet rundt skjæringspunktet mellom fotball og strukturell rasisme, siden de har kommet mye lenger enn Norge. Her hjemme er det ikke veldig mange skribenter som skriver om strukturell eller subtil rasisme. For det handler ikke bare om struktur, men om rasismen som er vanskelig å få øye på for mennesker som selv ikke opplever slik rasisme.
– Jeg har selv hatt trenere som snakker om “negern på andrelaget”, og som ikke så noe problematisk i å si slike ting.
Utbredt myte
Noe som påvirker subtil rasistisk tankegang i sporten, ifølge Coker, er en utbredt myte om at spillere med afrikansk opprinnelse er “dumme”.
– Å hevde dette er lite radikalt, og ofte har dette som følge at man avfeier strukturell og subtil rasisme. Tankegangen handler om at svarte “ikke er rettmessige bærere av intelligens”. Folk tenker ikke nødvendigvis høyt i slike baner, men det påvirker handlingsmønsteret.
