Foto: Dag Ringdal
- – Ville bli frivillig for å gi noe tilbake - 17.11.2024
- Shelmith, Jawad og Amalie nominert til Gulljerven - 15.11.2024
- – Aktiv dødshjelp er forbudt i følge islam - 14.11.2024
For den tidligere Krf-politikeren var høsten 2020 starten på noe nytt, da han var en av medstifterne i det nye partiet Sentrum.
– Jeg har vært med helt fra begynnelse, og var den første lederen av ungdomspartiet. I de siste ukene har det vært fokus på lokalvalget i Oslo, sier han til Utrop.
Første medieeksponering
Offentligheten ble for alvor kjent med Simen Bondevik, sønnesønn av tidligere statsminister Kjell Magne, da han vinteren 2018 ble avbildet som skuffelsens ansikt under Krfs votering mellom røde og blå delegater.
Hadde Krfs røde delegater vunnet avstemningen ville partiet gått over til å støtte rødgrønn blokk, endret det parlamentariske flertallet, og med stor sannsynlighet gitt regjeringsskifte.
– Jeg ønsket meg en sentrum-venstre regjering, mens Krf valgte å låse seg til høyresiden nok en gang. For meg viste dette at Krf ikke lenger var et sentrumsparti. Jeg prøvde å bli igjen i partiet for å påvirke i riktig retning, og hadde noen posisjoner som man ikke bare kan hoppe ut av på en dag. Jeg var jo også en kort periode aktiv i Krf i lokalpolitikken, og ble valgt inn i Nordre Follo i 2019, men innså etter hvert at siden retningsvalget i 2018 så ville det bli vanskelig for meg å fortsette.
– Krf blitt for restriktiv på asyl
For Bondevik er det rettferdig asylpolitikk, minoritetsrettigheter og offensiv klimapolitikk som er hjertesakene. Han har heller ikke vært enig med Krfs tradisjonelle syn på abort og LHBT+ politikk.
– Dette er saker som jeg følte fikk mindre plass i Krf etter retningsvalget. Sakene som ble løftet frem var ikke de jeg følte skulle løftes frem. Og da var det greit for meg å melde meg ut.
Spesielt på asyl mener Bondevik at dagens Krf står for nær Høyre og Frp.
– Er man opptatt av en offensiv asyl- og innvandringspolitikk så er det rart å ha disse to som alliansepartnere, sier han.
Niåring på valgbod
Gjennom familienavnet har politikken vært en slags følgesvenn. Som niåring var Bondevik for første gang på valgbod under kommunevalget i 2009.
– Jeg spurte etter brosjyrer, men det eneste de ville gi meg, siden jeg var så ung var heliumsballonger og godteri. Så jeg måtte krangle med de for å få valgprogrammene. Jeg leste alle programmene, og var jo som niåring allerede en “politisk nerd”.
Først fire år senere, i 2013, var han gammel nok til å kunne bli medlem i ungdomspartiet.
– Opplevelsene fra den tiden var flotte. Krf og KrfU var steder som så lenger enn sin egen nesetipp, hvor man var opptatt av rettferdig fordeling, av å stille opp for mennesker i nød, og at man skulle ta klimakrisen på alvor.
Ny politisk tilværelse
– Hvordan har det vært å bygge opp et nytt politisk parti?
– Noen ord for å beskrive dette: Ekstremt gøy, og ekstremt krevende. Gøy fordi man får muligheten til å skrive et partiprogram, og ha muligheten til å påvirke politikk på den måten. Man føler seg jo privilegert, siden det ikke finnes mange i Norge som har muligheten til å skrive et partiprogram. Når man kommer inn i et nytt parti er det også fordi man har et oppriktig engasjement. For meg er det stas å se dette engasjementet.
– Så er det også utfordrende, fordi det nettopp er utfordrende å starte et politisk parti i Norge. Man må samle inn signaturer for i det hele tatt kunne stille opp til valg, og så er det vanskelig å slippe til i mediene. Når vi ringer og tipser aviser får vi ofte høre fra journalistene at tipsene er interessante, men at redaktørene sier nei fordi vi er et parti uten representasjon. Og det gjør at det er vanskelig for oss å nå ut til folk med vår politikk. Flere aviser har også valgt å ikke ta med oss i sine valgomater.
Økonomi er også en annen utfordring.
– Alle andre partier har en haug av ansatte, og en stor organisasjon bak seg. Før stortingsvalget i 2021 hadde vi i Sentrum null kroner i statsstøtte. Nå har vi litte gran, basert på stemmene vi fikk. Vi har en ansatt på 80 prosent, mens alle vi andre jobber 100 prosent på frivillig basis. Man er også nødt til å ha en inntekt og en jobb å leve av, og man kan ikke bare være idealist hele døgnet.
Innvandring ga politisk engasjement
Som ung politiker var asyl- og innvandring noe så å si utslagsgivende for at Bondevik ville bli politisk engasjert.
– Her hjemme lever vi jo nærmest i sus og dus, mens man på nyhetene kunne se folk som levde i nød, uten tak over hodet. Jeg syntes det var urettferdig, at mens her i Vesten har vi så høy levestandard sliter andre med å overleve. Jeg tenker fortsatt at Norge, som et rikt land, skal ta ansvar for folk på flukt.
Ting som Frp sto for kun noen få år siden, er blitt vanlig tankegang i de fleste partiene nå.
Bondevik ser det som trist at norsk asyl- og innvandringspolitikk har utviklet seg til å bli en “strenghetskonkurranse”.
– Vi ser at partiene strammer mer og mer. Ting som Frp sto for kun noen få år siden, er blitt vanlig tankegang i de fleste partiene nå. Her har det dessverre skjedd en kraftig høyredreining. Partier som Frp har vist seg som ekstremt effektive til å kommunisere, og er heller ikke redde for å bruke sterke virkemidler. Mangfold vises frem som skadelig, eller utfordrende for det grunnleggende i samfunnet vårt.
Negativ innvandringssyn
Ifølge Bondevik har det utviklet seg et vedvarende negativ syn på innvandring.
– Når partiledere tar opp dette temaet diskutere man utifra negative premisser. Man snakker om konsekvensene på velferdssamfunnet, og at flyktninger “er kostbare”. Man burde heller se på mennesker som ressurser. Har vi et godt nok system for integrering er det ikke noe i veien for å ta imot betydelig flere.
– Hvordan vil Sentrum satse på integrering?
– Først må vi endre måten vi diskuterer dette på. Utgangspunktet for dagens debatt er at innvandring er farlig og ødeleggende for samfunnet. Hvis man startet fra et slikt utgangspunkt vil man aldri komme i mål. Folk som kommer hit vil se oppleve det som distanserende å bli omtalt på dette viset. Konkret handler det for oss om korte ned behandlingstiden ved asyl, og at man må ha et sterkt velferdssystem. Alle som kommer til Norge må ha en trygg og anstendig inntekt.
Hardt ut mot koranbrenning
I den siste tiden har Bondevik spesielt tatt sterk standpunkt mot koranbrenning.
– Koranbrenning er et direkte angrep på muslimer tro og trygghet. Vi vet fra før at muslimer som gruppe er ekstra utsatt for hets, hatkriminalitet, trusler og angrep, også i Norge. Når man står og brenner koranen og hetser muslimer er det ikke konstruktiv religionskritikk, men sjikane.
Folk som sier det handler om ytringsfrihet har misforstått helt.
– Vi har en straffelov som er helt tydelig på at hatefulle ytringer mot minoriteter ikke er lov. Folk som brenner koranen sier ofte i samme sammenheng at de “vil deportere muslimer”, noe som er islamofobisk og rasistisk. Som eneste parti i Norge har vi i Sentrum gått inn for å lovforby koranbrenning, som en hatefull ytring under straffelovens paragraf 185.
Ulik virkelighetsforståelse
– Ville et slikt lovforbud også gjelde brenning av andre religiøse skrifter?
– Helt klart. I et livssynsåpent samfunn skal folk føle seg trygge. Selvsagt skal folk ha mulighet til å kunne diskutere religion, uten å håne eller være respektløse. Når folk brenner ting som er hellige for andre, så gjøres dette for å splitte, polarisere og innskrenke trosfriheten, og har ingenting i vårt samfunn å gjøre.
Bondevik har ved flere ganger snakket med de som har et motsatt syn når det gjelder koranbrenning.
– Opplevelsen min er at vi har helt ulike virkelighetsforståelser. At de som er for koranbrenning ikke ser hvor skadelig det er for muslimer at deres hellige bok brennes. Nylig var jeg på moskébesøk, og det å høre hvordan koranbrenning oppleves fra deres side var hjerteskjærende. Folk har sendt brev til myndighetene, folk har opplevd seg som utrygge i Norge fordi grupper som SIAN står utenfor og brenner koranen og kommer med hatytringer. Våre folkevalgte burde heller ta avstand fra grupper som disse, istendet for å snakke om disse gruppenes ytringsfrihet. Hva med å se dette fra muslimers side?
Småpartienes opptur
Sentrum og Bondevik er ikke de eneste småpartiene som ønsker bite fra seg under årets valg.
– Er de etablerte partiene i en tillitskrise, ettersom flere velgere sier de vil stemme på enten INP, Norgesdemokratene Folkets Parti, Sentrum og andre?
– Vi ser jo at det mangler klare politiske alternativer til de store partiene. Vi startet Sentrum nettopp fordi vi så at det manglet et parti med klare standpunkter mot rasisme og islamofobi. Noe som arbeidet for funksjonshemmedes rettigheter har vært glemt av de fleste storpartiene. Tenk på at funksjonshemmede og funksjonsnedsatte er Norges største minoritet, med 20 prosent av befolkningen. Flere kommer med positiv tilbakemelding til oss, og sier “endelig er det et parti som tar minoriteters sak på alvor, som vil stå opp mot koranbrenning”. Vi har saker som mange andre saker ikke løfter frem, og derfor tror vi at kan komme inn i bystyret. Vi lar velgerne avgjøre.
God ting å være «woke»
I den såkalte kultur- og identitetsdebatten har Bondevik tatt klar standpunkt, og sier det å være “woke” er en god ting og at flere burde gjøre det samme.
– Ofte handler definisjon om hvem du spør. Men ordrett betyr woke å være årvåken for diskriminering av minoriteter. Hvis man f. eks. ser noen bli utsatt for rasisme på bussen, så tar man til motmæle. I Sentrum setter vi fokus på minoriteters rettighetskamp, som er en woke ting å gjøre. I Norge er kanskje Frp det mest anti-woke partiet av stortingspartiene, og snakker om kompromissløs ytringsfrihet.
– Kan man være woke og for ytringsfrihet?
– Helt klart. Jeg er for ytringsfrihet, men mot hatkriminalitet, hets og sjikane, slik som koranbrenning.
Valgfri fra jobben
Frem mot valget har Bondevik tatt fri fra jobben som kommunikasjonsrådgiver i Changemaker.
– For meg har valgkampen vært lange dager, fra morgen til kveld, for å drive valgkamp på fulltid. Jeg har stårr opp tidlig, stått på stand og møtt folk. Vi har stand på Oslo øst, som Groruddalen, hvor vi vet vi kan få god opplustning. Vi har vært med på ca. 15 ulike debatter, hvor vi har fått synliggjort oss. Jeg håper vi får muligheten til å komme inn i bystyret. Jeg tror det trenges et parti som setter minoriteter først.
Navn: Simen Bondevik.
Aktuell som: 3. kandidat i Sentrum til kommunevalget.
Alder: 22.
Nevn tre positive sider ved deg selv: Engasjert, nerd og omsorgsfull.
Nevn tre negative sider ved deg selv: Litt intens, litt perfeksjonist, og stresser lett.
Hvilken bok ville du tatt med til en øde øy? En eller annen overlevelsesguide.
Hvilke tre personer ville du tatt med til middag? Elizabeth Warren, amerikansk politiker og forbilde, Gretha Thunberg, som jeg synes er veldig modig, og kona mi Gro Helene. I en så fantastisk middag, med så fantastiske personer tilstede, bør også hun være invitert.
