Foto: Abhijit Alka Anil
– Jeg synes det er alarmerende at politiet prøver å dekke over dette. For jeg mener at ved enhver utfordring i et samfunn må avgjørelser baseres på fakta og ikke på synsing, sier Erlend Wiborg, innvandringspolitisk talsmann i Frp til Utrop.
Det var etter et masseslagsmål mellom rundt 50 ungdommer på Ekebergsletta tidligere i august, at politimester i Oslo, Ida Melbo Øystese kom med uttalelser som blant annet Frp-politikere har reagert på.
På spørsmål fra NRK Dagsrevyen om hvem disse ungdommene er og hvilken etnisitet de har, svarte Øystese at dette er sårbare barn og unge i alderen 13 til 18 år fra forskjellige bydeler.
Politimesteren viste også i intervjuet til rapporten “Risiko og livssammenheng for unge kriminelle i Oslo”, fra 2022. Og at det her kommer frem at 75% av ungdommene som foretar gjentatt kriminalitet i Oslo, er født i Norge. Rapporten er laget av politiet i samarbeid med Oslo kommune. Den viser også at 77% av de samme ungdommene har innvandrerbakgrunn.
77% av ungdommene har innvandrerbakgrunn
Partileder i Frp, Sylvi Listhaug, mente politimesteren feilinformerer om voldsutøvere. Erlend Wiborg sier i skriftlig spørsmål til justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), at politimesterens uttalelser fremstår som bevisst desinformasjon om bakgrunnen til de som utgjør det ungdomskriminelle miljøet i Oslo. Og videre:
– Det ønskes derfor besvart om statsråden mener det er riktig å korrigere politimesterens feilaktige fremstilling om at innvandrerbakgrunn ikke er en relevant faktor i forståelsen av hvem personene som var involvert i masseslagsmålet er.
Alltid viktig med fakta
– Hvorfor er det så viktig å opplyse om innvandrerbakgrunn?
– Det er alltid viktig å ha fakta, og ikke skjule noe. Fordi da kan en sette inn tiltak imot de det gjelder for å få stoppet dette, sier Wiborg.
– Det er en veldig omfattende rapport som diskuteres i denne saken. For eksempel har 50% av de aktive kriminelle vært utsatt for vold selv. Kan det ikke være vanskelig å få frem alle fakta i det som virker som et sammensatt bilde?
– Ja, men det er ikke noe tvil om at rapporten sier at 77% av gjengangerne da har innvandrerbakgrunn, og da er det der du må sette inn støtet for å få løst problemet, sier Wiborg.
– Du tror ikke slike uttalelser kan føre til mer marginalisering og at noen gjør et slags opprør mot samfunnet?
– Nei, jeg tror ikke det. Fordi et problem løses sjelden med at en stikker hodet i sanden, sier Wiborg.
Foreldre må følge opp
– Har du noen forslag til hvordan dette kan løses?
– Det er ikke en enkelt løsning, men mange. Men det er åpenbart at Norge har et integreringsproblem. Og da mener jo Frp at en må redusere den totale innvandringen til Norge sånn at det vil gjøre det lettere å få integrert de som allerede er her, sier han.
Wiborg mener også det handler om å stille tydeligere krav til de ungdommene det gjelder, men også til foreldrene.
– Mange av de ungdommene vi snakker om her, er barn som vokser opp med foreldre som ikke følger opp barna sine godt nok. Selv om det ikke gjelder alle i det hele tatt, gjelder det flere. Og det har da resultert i at 77% av gjengangerne i Oslo har innvandrerbakgrunn, sier Wiborg.
Uheldige undertoner
– Først og fremst vil jeg som lege avvise at DNA og hudfarge, avgjør om du blir kriminell eller ikke. Og de undertonene som blir kommunisert av Frp i denne saken, er ikke heldige, sier Usman Mushtaq (Ap), byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo til Utrop.
Mushtaq er utdannet lege fra Universitetet i Oslo og har vært byråd siden februar i år. Han har også vokst opp på Stovner i Oslo og er andregenerasjons innvandrer.
– Jeg skjønner at Frp har lyst til å bruke enkelthendelser med ungdommer i Oslo til en nasjonal kampanje for sin innvandrings- og integreringspolitikk. Men de slår politisk mynt på et ganske alvorlig tema. Og det blir i tillegg sensasjonalisert og blåst opp av media, sier han.
Byråden vil heller løfte Oslo opp som en trygg by, selv om han er bekymret for at det har vært en økning i vold og rus.
– Når vi sammenligner oss med andre byer i samme klasse, er Oslo en mini-storby som kommer veldig godt ut. Og vi har også inntil nylig hatt en lang periode med nedgang i kriminaliteten, sier Mushtaq.
Blir igjen satt i boks
– Hvorfor tror du ungdomskriminaliteten er høyest blant innvandrere?
– All forskning og kunnskap viser er at det er andre sårbarhetsfaktorer, som levekårsutfordringer, som spiller en mye mye større rolle enn etnisitet. Å fokusere på etnisitet er en ren digresjon og et sidespor, sier Mushtaq.
Og han legger til at det ikke er noen tvil om at det er mer kriminalitet i de delene av byen hvor det er større levekårsutfordringer.
– Men det er ikke slik at hvis du er født inn i en fattig familie, blir du nødvendigvis mer kriminell. Det gir imidlertid en del utfordringer som fører til at man er mer sårbar og har litt større behov for hjelp, sier han.
Mushtaq legger også vekt på at hvem ungdommene er, er godt kjent.
– Vi vet godt hvem de ungdommene som begår mye kriminalitet er, og de følges opp i bydelene. Og både kommunen og politiet bruker enormt mye ressurser på kriminalitetsforebyggende arbeid, sier han.
Men byråden understreker også at over 98 prosent av ungdommene i Oslo er lovlydige og blir aldri tatt for kriminalitet.
– Og minoritetsbefolkningen i Oslo er mer enn en tredel av befolkningen. Så et enormt flertall av minoritetsungdommer gjør aldri noe galt, men opplever igjen og igjen å bli satt i boks, sier han.
Viktig å spille foreldre gode
Men forebyggingen sier han må begynne i familien.
– Det offentlige kan gjøre mye, men vi kan ikke ta foreldrerollen. Det vi som samfunn imidlertid kan bidra til, er å spille foreldrene gode, sier byråden.
Og han legger til:
– Alle foreldre vil det beste for barna sine, det er iboende i mennesker. Og det er ikke slik at ikke innvandrerforeldre har ambisjoner for barna sine. Men om noen trenger hjelp og støtte, må de oppsøke hjelp. For det er alltid hjelp å få, sier han.
Mushtaq oppfordrer også alle foreldre til å følge nøye med og se etter tegn på kriminell atferd.
– Om det for eksempel er slik at en ungdom begynner å få mye dyre merkeklær, kan det være greit å være på vakt, sier han.
Må få flere i arbeid
– Hvordan jobber byrådet for å gjøre Oslo til en mindre delt by?
– Vårt viktigste mål er å få ned ulikhetene. Og noe av det viktigste vi kan gjøre i å bekjempe forskjeller, er å få flere ut i arbeid, sier han.
Han forteller at faren hans jobbet doble skift, mens moren lenge var hjemmeværende, men at moren begynte å jobbe da barna var tenåringer. Og at hun da plutselig fikk mye bedre forståelse for lokalsamfunnet sitt, i tillegg til at familien fikk to inntekter.
– Det er en krise at i noen delbydeler er det halvparten som ikke jobber. Det er klart det påvirker dem som vokser opp der. Det jobber vi beinhardt med. Vi er på vei, men har fortsatt langt igjen, sier Mushtaq.
I tillegg er byråden opptatt av å hindre frafallet i videregående skole.
– Frafallet er aller størst blant innvandrergutter. I delbydelen jeg kommer fra, kan du som gutt kaste kron og mynt. Det er omtrent 50% sannsynlighet for at du ikke fullfører videregående skole, sier han.
Han sier imidlertid at tallene har begynt å gå i riktig retning.
– Frps uttalelser skaper utenforskap
– Arbeidet kommunen gjør opp mot foreldre og mot lokalsamfunnene hjelper. Og jeg mener vi er på riktig vei, sier Mushtaq.
Men han forteller også om samtaler med 14-årige innvandrergutter som sier at høyere utdannelse ikke er en mulighet, fordi de ikke tror de kan komme inn uansett.
– Det er hjerteskjærende. Og det aller verste er når våre unge mennesker mister håpet, sier byråden.
– Skaper slike uttalelser fra Frp mer motstand mot samfunnet?
– Ja, det skaper utenforskap som jeg har kjent på selv. Man mister troen på at det finnes muligheter og en plass til deg i samfunnet, selv om det ikke stemmer med virkeligheten. Jeg vet hvordan det er når politikere kommer på en slags safari for å se hvordan det står til i noen bydeler. Det er også områder i Oslo som av noen ikke regnes som å være en del av Norge, og det er fryktelig. Og det blir i alle fall ikke mindre ungdomskriminalitet eller bedre integrering av dette, sier Mushtaq.
Viser til andre sårbarhetsfaktorer
Justisminister Emilie Enger Mehl skriver i sitt svar til Wiborg at politiet overfor media har vist til rapporten “Risiko og livssammenheng for unge kriminelle i Oslo”.
– Et hovedpoeng i denne rapporten er at de som begår kriminelle handlinger er sårbare barn som har mange risikofaktorer og få, eller ingen, beskyttelsesfaktorer i sin oppvekst i Norge. Rapporten viser også at mange av barna har foreldre som har innvandret til Norge, men at dette kun utgjør en av mange faktorer, skriver Mehl.
Hun viser også til rapporten “Kjennetegn ved barn og unge som begår kriminelle handlinger og virkninger av straff”. Der det kommer frem at disse oftere har vært i kontakt med barnevernet, foreldrene har i gjennomsnitt lavere utdanningsnivå og inntekt og har oftere vært straffet for kriminelle handlinger. I tillegg er barna overrepresentert blant de med svakeste prestasjoner i grunnskolen. Og blant de som driver med gjentakende kriminalitet, er disse kjennetegnene ytterligere overrepresentert.
Mehl sier videre blant annet at hun deler Oslos politimester sitt engasjement for forebygging og bekjempelse av barne- og ungdomskriminalitet, og at regjeringen jobber med å begrense sosial ulikhet.
Risiko og livssammenheng for unge kriminelle i Oslo
Kjennetegn ved barn og unge som begår kriminelle handlinger og virkninger av straff
