Foto: Dag Ringdal
- – Viktig å samle chilenere fra hele verden til kulturfestival - 05.11.2024
- Stor interesse for tilskuddsordninger på kulturfeltet - 05.11.2024
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
– En del ting har jo endret seg siden jeg bodde her på Grønland som medisinstudent, men favorittrestauranten hvor jeg smakte min første tandoorimåltid med kylling og nanbrød er fortsatt her, minnes hun.
Utrop møter henne til en samtale på en benk på Grønland. På torget hilser hun på lokale folk som snakker norsk, urdu og somali. Stemmer må sankes inn, for Oslovalget forventes å bli rekordjevnt.
Året var 1991. Lindboe hadde fylt 20, hadde nettopp ankommet Oslo og var fersk og idealistisk medisinstudent.
– For meg var Oslo og Grønland mitt første møte med mangfoldet. Jeg ble født i Sarpsborg, og vokste opp i Mysen og i Re kommune i Vestfold. Jeg har alltid vært glad i å reise, og å havne i Oslo var som å komme til verden. Et fargerikt fellesskap, en internasjonal smeltedigel med ulike mennesker og kulturer.
Atypisk politiker
Flere tiår senere, som 51-åring, etter et aktivt yrkesliv i samfunnsomsorgen, gir Lindboe politikken en sjanse, og stiller opp i kommunevalget som Høyres ordførerkandidat. Som offentlig person er hun mest kjent som lege og tidligere barneombud.
– Jeg har jobbet med barn og unge i mange år, og ser at det er en del ting som politikerne ikke har tatt fatt i, og som må gjøres. Så nå har jeg fått sjansen til å gå inn i politikken. Jeg ser det som en god måte å bruke erfaringen min fra legeyrket og som barneombud. Prøve å løfte spesielt utsatte barn og unge. Gode oppvekstsvilkår er en av hjertesakene mine.
– Hvordan er det å være politiker uten typisk politikerbakgrunn?
– Jeg har ikke sittet 20 år i en benk i bystyret, eller gått eliteskolering i et parti. Jeg har jobbet i akuttmottak på sykehus, og vært ute blant barn og unge. Det gjør at jeg har et litt annet perspektiv på sakene enn kanskje typiske politikere. Man får kunnskap som gjør at man kan tilføre noe nytt i politikken. Ofte ser jeg at politikere har en tendens til å gjøre de tingene de alltid har gjort før. Hvis det er et problem man ikke klarer å løse, så gjør vi enda litt mer av det samme.
Opptatt av nye løsninger
For Lindboe er tankegangen at man må gjøre nye ting for å løse noen av de utfordringene som finnes i Oslo.
– En av de tingene jeg brenner for er at alle barn skal lykkes på skolen, uavhengig av familiebakgrunn eller foreldrenes ressurs-situasjon. Jeg synes det er for mange barn som ikke får nok støtte på skolen. Skole er det aller viktigste virkemiddelet vi har for å forebygge utenforskap og hindre at fattigdom går i arv.
Lindboe er bekymret for at man ikke har klart å gjøre noe med fattigdommen.
– Egentlig går det veldig godt for Oslo som helhet, men så har man noen steder hvor barnefattigdommen øker, hvor alt for få inkluderes i arbeidslivet, og hvor altfor mange faller fra skolen. Vi må virkelig satse på de områdene. Vi må løfte skolene på en helt annen måte enn det vi gjør i dag, med ressurser til lærerne, med tettere samarbeid mellom delbydelen og skolen, og hvor fritidsklubber og barnevern kobles opp som medhjelpere. Under dagens situasjon sitter alle hver i sin tue.
Vil ha innvandrergründere og kvinnehelsehus
– Hva vil Høyre gjøre annerledes, og bedre nå sammenliknet med forrige periode hvor dere hadde bystyremakten frem mot 2015?
– Mye bra ble gjort frem til 2015, hvor vi klarte å lage en Osloskole som reduserte sosiale forskjeller. Men kampen mot fattigdom må fortsette – og jeg er veldig opptatt av å gi gratis kjernetid til 5000 flere barn, mer satsing på kvinnehelse i innvandrermiljøene og gi sjansen til flere innvandrere for å bli gründere. Vi må også satse på mer yrkesrettet norskopplæring. Norskopplæring oppleves for mange som kortvarig. Vi må se på mer fleksible løsninger inn i arbeidslivet.
Flere varige jobber
For Lindboe handler god integrering i Oslo om at folk skal få adgang til gode jobber.
– Jeg blir oppriktig lei meg når folk tar kontakt og sier at de blir sendt fra praksisplass til praksisplass, eller fra jobbsøkerkurs til jobbsøkerkurs. Vi må inkludere flere inn i arbeidslivet i faste stillinger. Innenfor helse- og omsorg ser vi et stort behov for arbeidskraft. Vi må også ha flere sommerjobber til unge, slik at de får en fot i arbeidslivet. Det er altfor mange unge som ikke får sommerjobb.
Hun er også veldig bekymret for at minoritetskvinner bruker offentlige helsetjenester mindre enn andre kvinner.
– Vi vet at minoritetskvinner i mindre grad tar undersøkelser som celleprøve og mammografi. Det er bekymringsfullt. Vi vet også at mange utsettes for vold i nære relasjoner, og at de i liten grad oppsøker hjelp når de trenger det. Vi må ha gode tilbud som gjør at minoritetskvinner tør å oppsøke helsetjenestene og får hjelpen de trenger, gjennom å for eksempel etablere et kvinnehelsehus i Oslo og andre lavterskeltilbud.
Fenomener som negativ sosial kontroll skjer på “utsiden av samfunnet”, ifølge Lindboe.
– Vi må ha et bedre samarbeid mellom skole og hjem. Hver gang skolen tar kontakt, trenger det ikke å være noe negativt. Vi må skape positive relasjoner mellom barn, hjem og skole, og da må vi tenke annerledes om hvordan denne relasjonen kan bli bedre. I tillegg er jeg opptatt av det skal være tilbud for unge som opplever sosial kontroll, og hvordan de kan få hjelp.
Lærte av Instagram-tabbe
For et par uker siden gjorde Lindboe en Instagram-tabbe hvor et uferdig utkast av en grafikk, der et sitat fra en pasient ikke ble merket med anførselstegn, ble publisert av en kommunikasjonsrådgiver på Annes Instagram-profil.
For folk som så grafikken, framsto det som om det var noe Anne sa, selv om det ikke var hun som publiserte grafikken. I ettertid sier hun at hun har lært mye av tabben.
– Jeg ba om unnskyldning til de som ble såret av budskapet, og lærte at dette var skikkelig dårlig håndtert av meg. Jeg skulle kvalitetssikret dette mye bedre, for det er jo mitt ansvar at dette publiseres i mine sosiale medier.
– Ligger det en fare for at man som politiker alltid må dobbeltsjekke ting, spesielt ettersom sosiale medier har sin egen dynamikk når det er valgkamp?
– Helt klart. Her var det ikke annet enn å si unnskyld, og gjøre ting bedre neste gang.
Liberal feminist
Lindboe fremstiller seg selv som en liberalfeminist, ikke minst i disse tider hvor begrepet fører til mye polarisering.
– For meg handler det om å jobbe innenfor rammene som allerede finnes i samfunnet. En feminisme som f. eks. handler om kvinnehelse og ikke gode nok inkluderingstiltak. Vi snakker ofte om hvordan få inn flere kvinner i styreverv, og så glemmer vi noen ganger at en av fem kvinner er blitt voldsutsatt. At mange minoritetsjenter utsettes for streng sosial kontroll. Vi er gode nok til å ta tak i de tingene som betyr mest for kvinner i hverdagen. Som seksualisert vold, som vold i hjemmet. Her synes jeg ofte at venstresiden er litt unnvikende, og at man ikke tar tak i problemstillingene.
– Kan du utdype dette litt mer?
– Jeg synes at man ofte snakker om andre ting fra regjeringsnivå, som f.eks. styreverv, og at man ikke har tatt tak i volden mot kvinner og jenter. Og dette til tross for at man har fått inn to rapporter de siste årene som viser at ting blir klart verre, særlig for unge jenter.
Teoritung eller praktisk rettet skole
Som liberalfeminist er Lindboe også opptatt av å løfte frem unge gutter med frafall på skolen.
– Heldigvis ser vi en utvikling hvor skolen går mer i praktisk retning, hvor man har mer praktisk rettet undervisning. Det tror jeg er viktig. Vi må også ha bedre karriereveiledere. Når barn og unge sliter på skolen er det vår plikt til å sette inn innsatsen der det trengs, så tidlig som mulig. Vi ser at unge gutter kommer dårligere ut i skolen enn jentene, og det er alvorlig.
