Foto: Traci Milimo/The Oslo Desk
- Stor interesse for tilskuddsordninger på kulturfeltet - 05.11.2024
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
Utrop intervjuet tidligere i vår forskerne Cristina Archetti (UiO) og Banafsheh Ranji (NTNU) etter lanseringen av sine funn om hvordan norske medier fremstilte minoriteter under korona-pandemien.
Undersøkelsen analyserte 240 artikler fra Aftenposten, VG og Klassekampen om deres fremstillinger (rammer) av innvandrere innenfor dekningen av pandemien fra 26. februar 2020 til 15. mai 2021.
Under et seminar i mai fremmet forskerne et «verktøysett» for å fremme mer inkludering og mangfoldsbevissthet journalistikken.
Archetti så det som viktig for journalister å øve opp empati i møte med folk som kommer med nye narrativer.
– For å unngå omtale som splitter bør man se på innvandrere, flyktninger, migranter og alle som sees som “den andre” som mennesker. Som medborgere som bidrar til samfunnet. Nyansering, ikke generalisering, bør være utgangspunktet når man dekker saker, sa hun under seminaret.
Klassekampen-redaktør uenig med forskerne
Sist uke holdt Pressens hus en oppfølgingsseminar, hvor flere bransjefolk var tilstede.
Sammen med forskerne var redaktør og grunnlegger av The Oslo Desk, Ka Man Mak, ordstyrer. Under paneldebatten deltok Sumeet Singh Patpatia, inkluderingssjef i Schibsted, Mari Skurdal, redaktør i Klassekampen, Sevda Barazesh, journalist i Avisa Oslo og Tim Solwoong Kim, filmskaper fra Sør-Korea.
Klassekampen-redaktør Mari Skurdal sa seg sterkt uenig med funnene til UiO-professor Archetti og NTNU-forsker Ranjis. Å hevde at norske medier var rasistiske i sin dekning av pandemien i Norge kalte hun som “en overfortolkning”.
– Jeg ble provosert av Cristinas presentasjon. Jeg tror noe av dette overfortolkes som rasisme, var Skurdals tilsvar til funnene, ifølge The Oslo Desk.
En kompleks fortelling
Selv om hun innrømmet at en Aftenposten-forside om pandemien blant innvandrere “var problematisk”, insisterte hun på at sakens innhold “var grei”.
Overskriften hun siktet til hadde overskriften «Innvandrersmitten bekymrer», publisert 12. november 2020, som i studiet ble sett på som stigmatiserende overfor innvandrere. Aftenposten valgte å endre tittelen få dager etterpå.
– Fortellingen om mediedekningen er mer kompleks enn hvordan studiet fremstiller denne, hvor forskerne sier det er skjult rasisme bak.
Archetti hevdet på sin side at funnene hennes viser en trend med rasistisk dekning.
– Når mediene ikke tenke på ordene som brukes og hvis stadige feil forklares som “uhell”, så må dette sees som en mangel på oppmerksomhet fra medienes side, sa hun ifølge The Oslo Desk.
– Vanskelig tema
Journalist Sevda Barazeh i Avisa Oslo sa at selv om det var faktaopplysninger om smitte blant innvandrere som måtte komme frem, innrømmet hun også svikt i mediedekningen.
– Anvender vi ordene vi skal bruke? Vi må jo møte og snakke med de menneskene som er berørt. Hvordan snakker vi med de som er rammet? Gjør vi det med fordommer?
Under panelet sa Singh Patpatia at rasisme er et vanskelig tema å fordøye.
– Vi vet er at det er forutintatte holdninger blant journalister, og det kan gjelde mediehusene også, for vi er ikke alltid eksponert for alle forskjellige typer mennesker, sa han.
Ka Man Mak uttalte at det å snakke om mediene og rasisme i paneldiskusjonene ikke er lett, men viktig:
– Mange innvandrerliv er påvirket av norske mediefortellinger, og det må anerkjennes. Paneldebatten avdekket utfordringene i norske medier når det gjelder systematisk rasisme, sa hun.
