Foto: Informasjon
- Over 300 migranter stanset i ørkenen i Libya - 26.11.2024
- Åtte mennesker funnet døde utenfor Hellas - 26.11.2024
- Oslo-skoler dropper turer med Hvite busser - 26.11.2024
En ny instruks skal gjøre det enklere å identifisere og avvise søknader om statsborgerskap fra personer som kan være en trussel mot Norge, melder NRK.
Statssekretær Kristin Holm Jensen (H) i Kunnskapsdepartementet vil at myndighetene oppdager slike personer før de får innvilget statsborgerskap.
– Vi har laget en ny instruks som sørger for en effektiv prosedyre for behandling av saker hvor man søkes om statsborgerskap, men hvor søknaden berører nasjonale interesser eller viktige utenrikspolitiske hensyn, sier hun.
Utlendingsdirektoratet fikk like før jul en liste på 17 punkter som kan brukes når de skal avgjøre om saken skal sendes videre.
– Listen gir en god veiledning om hvilke saker som er aktuelle, og det er en oppdatert liste i lys av trusselbildet vi ser i dag, sier statssekretæren.
Den nye veiledende listen ber saksbehandlerne være oppmerksomme på om FN har vedtatt sanksjoner mot søkeren eller en organisasjon han er medlem av.
De skal også sjekke om han er oppført på EUs terrorliste, eller om det er grunn til å tro at søkeren har en ikke-perifer tilknytning til «en gruppering, en organisasjon eller et parti med forbindelser til, eller som aktivt støtter, terrornettverk eller grupperinger som har gjennomført voldelige ekstremistiske handlinger.»
– Når UDI blir oppmerksom på at en sak som ligger an til å innvilget, inneholder opplysninger som tilsier at den kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn, skal saken forelegges Politiets sikkerhetstjeneste (PST), heter det blant annet i instruksen.
– Her snakker vi om å identifisere personer som kan være tilknyttet internasjonale terrorgrupper, som er involvert i spionasje eller på andre måter involvert i forhold som er farlige og skadelige for norske interesser. Da må vi kunne avslå søknader om statsborgerskap, sier Jensen.
Jurist og menneskerettighetsforsker Njål Høstmælingen er positiv til klargjøringen av regelverket.
– Den viser hva en saksbehandler skal kunne legge vekt på, sier han.
(©NTB)
