Tajik-omslag splittet feminister

I artikkelen «sexisme eller kvinnefrigjørende?» gjør doktorgradstipendiat Anja Vranic en kritisk diskursanalyse av debatten om Hadia Tajiks bokomslag som raste høsten 2020.
Foto: Tiden Norsk Forlag/Fotograf Pål Laukli
Var omslaget til Hadia Tajiks selvbiografi kvinnefrigjørende, eller unødvendig seksualisert og amerikansk? Debatten peker mot et feministisk dilemma, mener forsker.

Høsten 2020 ga daværende nestleder i Arbeiderpartiet ut selvbiografien Frihet: En politisk og personlig historie.

På bokomslaget er politikeren ikledd mørkegrønn powersuit i velur, utringet blondetopp og sko med lange, spisse hæler.

En av de første til å kritiserte bildet var Karoline Holmboe Høibo, fakultetsdirektør ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved Universitet i Stavanger:

– Bildet ødelegger ikke bare for Tajiks politiske budskap, men også for andre unge kvinners mulighet til å virke politisk i fremtiden, ifølge Høibo til Kilden.

Avfeide kritikken

I en kommentarartikkel i Stavanger Aftenblad avfeide Tajik kritikken:

– Hva er det med en kvinnekropp med klær på fra topp til tå, som gjør den så seksuell for enkelte?, spør hun.

Hvis anklagen kom fra en pakistansk mann, hadde hun skjønt det.

– Men den kommer fra en kvinnelig akademiker. Hun synes jeg burde vært mer konform.

Sexistisk eller kvinnefrigjørende?

I artikkelen «Strukturell sexisme eller kvinnefrigjørende?» har Anja Vranic, doktorgradsstipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. analysert den offentlige debatten som oppstod på bakgrunn av bokomslaget.

– En tidligere redaktør i Klassekampen sammenliknet bildet med et fransk Boudoir-fotografi. Småfrekke, erotiske bilder av halvnakne kvinner i omkledningsrom, sier hun til Kilden.

Kvinnelige politikere blir oftere omtalt i polariserte vendinger, påpeker Vranic.

– Politikken har tradisjonelt vært et mannlig domene, noe som gjør at kvinnelige politikere måles opp mot en mer mannlig politikerstil. Kvinner risikerer i større grad å bli oppfattet som malplasserte, som for feminine eller for maskuline.

Les saken i Kilden