Foto: Claudio Castello
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
I høst blir han en opptatt mann. Filmen Hør Her`a! var med på å åpne filmfestivalen i Haugesund, og vant Glederspreder-prisen.
Tehrani møter Utrop på Løkka, ved elvebredden. Lyden av rennende vann får han til å slappe av i en hektisk regissørhverdag.
– Nå handler det om å få Hør Her`a! ut på kino, og sørge for at filmen blir sett.
Tar opp minoritet i minoriteten
Filmen har som bakgrunn boken med samme navn, skrevet av Gulraiz Sharif i 2020.
– Hvor utfordrende var det å lage filmen?
– Jeg vil si at på en skala fra en til ti, kanskje elleve. Vi har jobbet sinnsykt hardt for å lage en film som jeg tenker tar vare på figurene i romanen. Folk som har lest boken vil se at filmen er godt basert på boken, og har mye av den samme energien. For det var vanskelig å finne de ungdommene som kunne spille hovedfigurene fra romanen. Vi var heldige at vi fant gode skuespillere, for dette er en film med sterke scener.
Hovedpersonen Mahmoud ønsker seg er en avslappende sommer uten mas. Så kommer onkel Ji på besøk fra Pakistan, og familieforviklinger oppstår. I tillegg kommer lillebror Ali ut av “kjønnsskapet”, og blir til Alia.
Jeg har selv opplevd motsetningen mellom vestlig kjernefamilie og tradisjonell storfamilie fra en annen kultur
– Jeg har mange kontaktpunkter med boken og filmen. Jeg har selv opplevd motsetningen mellom vestlig kjernefamilie og tradisjonell storfamilie fra en annen kultur. I likhet med hovedpersonene i boken og filmen hadde vi sommerbesøk fra iranske familiemedlemmer, som føltes ulidelig lenge. Så har jeg også en bror som kom ut som skeiv.
Kaller seg norsk-iransk
Tehrani vil mer enn gjerne kalle seg norsk-iraner, selv om han har det mange vil tolke som en spesiell flerkulturell bakgrunn.
– Jeg har en norsk mor og iransk far. Begge møttes som studenter i Storbritannia, og reiste tilbake til Teheran midtveis på 70-tallet, før kaoset og revolusjonen. Jeg ble født i Iran, og så kom revolusjonen i 1979. Mor ble naturligvis nok urolig, og vi to flyttet sammen til Norge og Tønsberg året etter. Faren min kom etter hvert, etter at han gjennomførte iransk militærtjeneste.
For Tehrani er Iran et land som har vært utsatt for mye innblanding utenfra.
– I 1953 hadde man et kupp støttet av Vesten mot daværende statsminister Mossadegh, som ville blant annet nasjonalisere oljerikdommen, og gjøre landet mer demokratisk. Sjahen innførte et autoritært styre, som på sin side var veldig vestligvennlig, men som på en annen undertrykket og overvåket vanlige iranere. Når revolusjonen kom i 1979 hadde han nærmest ingen støtte. Regimeskiftet i 1953 var den største tragedien for det iranske folk, og tilrettela for et nytt regimeskifte i 1979 med Khomeini. Her går det en linje, tenker jeg.
Gjennom reiser i løpet av mange år har han klart å holde kontakten med familien i Iran. I tillegg har Tehrani samboer som er svensk-iransk.
– For meg er tilknytning noe som er veldig viktig. Jeg har ofte tatt utgangspunkt i min familiehistorie og gjort filmene mine selvbiografiske.
Fant seg selv i fornavnet
Som veldig ung fikk Tehrani erfare ekskludering og identitetskriser, noe som har satt spor i ham.
– Jeg kaller meg selv norsk-iraner, men siden jeg ikke ser “helt norsk ut”, måtte jeg fra tidlig av stille meg selv spørsmål om min egen identitet, om hvordan jeg skulle finne min plass i verden. Når man er barn, ung og melaninrik blir man ofte spurt om opphav. I tillegg kan man ofte møte på rasisme og mikroaggresjoner. Man begynner å tenke mye på sin egne annerledeshet, og begynner å tenke på eksistensielle spørsmål som veldig ung. Identitetskrise har for meg betydd en følelse av at jeg har hatt et annerledes blikk på det norske samfunnet.
For ham ble det etter årtusenskiftet løsningen å finne seg selv i navnet “Kaveh”.
– Etter fars bortgang følte jeg et spesielt behov for ta tilbake mitt iranske opphav. Jeg har et etnisk norsk fornavn som jeg ikke lenger bruker, som jeg fjernet fra folkeregisteret, og ikke lenger oppgir.
Heller ikke overfor Utrop ville han oppgi sitt norskspråklige fødenavn. “Kaveh” er blitt regissørens fremste identitet.
– Jeg var også oppvokst i en liten norsk by, og når jeg kom til storbyen så følte jeg også et behov for å finne meg selv på nytt. Jeg fant også ut at Kaveh ville bli artistnavnet mitt. Men samtidig er jo også norsk på veldig mange måter.
Kansellering eller konsekvenser?
Generelt sett er Tehrani inspirert av satire, og tror på mest mulig kunstnerisk ytringsfrihet.
– For meg er satire en viktig sjanger, som utfordrer samfunnets synsvinkler, Generelt liker jeg filmer som ikke bare er alvorlige eller bare morsomme, men som er både og. Jeg har opplevd at absurde komiske situasjoner oppstår når ting er alvorlige.
– Ofte snakker man om en kanselleringskultur, at visse ting ikke kan tulles med. Hvordan ser du denne debatten som filmskaper?
– For meg er det viktig med ytringsansvar. Jeg bruker ikke ordet “kanselleringskultur”, men velger å snakke om “konsekvenskultur”. Når man lager satire og komikk er det viktig at vitsene er gode og at man ikke reproduserer stereotypier. I Hør Her`a har du mye enkel og bred humor om nordmenn og pakistanere, men karakterene i dramadelen gjør uventede valg.
Kunstneren mener også woke-begrepet er noe høyresiden og ytre høyre i Norge og USA bruker bevisst.
– Woke-begrepet blir misbrukt for å deskreditere venstresiden. Folk som kalles “woke” beskrives som overfølsomme, nærtagende og lettkrenkelige, og at man er mot ytringsfrihet. Jeg er ikke imot ytringsfrihet. Jeg er for at vi skal lage filmer og ha et åpent ordskifte, hvor det også innimellom må gå hardt for seg. Men jeg er samtidig opptatt av at minoriteter har tilgang til medier, film og forlag, og skal kunne ta opp ting utifra et eget narrativ, egen kultur og religion.
Første filmkarakter med trans- og muslimsk bakgrunn
For Tehrani er dette en skinndebatt.
– For meg er det langt viktigere å jobbe for endringer for enkeltgrupper og minoriteter enn å diskutere om man er “woke” eller “ikke-woke”. Jeg vil heller bruke uttrykk som “sosialt bevisst”, at jeg følger med på samfunnsutviklingen, og at filmene mine gjenspeiler dette. I Iran snakker man ikke om “woke”, men om å være politisk bevisst i et samfunn hvor veldig mye står på spill.
Samtidig kan også konsekvenskulturen han sikter til ha problematiske utslag.
– Vi ser dette når mediene setter i gang heksejakter på folk, med et utrolig intenst trykk. Jeg lurer også selv på hvordan filmen vår vil lande i debatten om trans og minoriteter. Jeg tenker jeg kan få en del kritikk, selv om vi har gjort grundig research. Vi har behandlet karakterene i boken med respekt, spesielt Alis/Alias kjønnsidentitet.
For Tehrani har det vært svært viktig å gå i bresjen med Hør Her`a!.
– Fra det vi vet er Ali/Alia første karakter i en film som viser frem en transperson med flerkulturell og muslimsk bakgrunn. Jeg tror filmen vil være til for transfolk av alle slag, både de som er aktivt politiske og de som vil skifte kjønn, og leve vanlige liv. I en film kan vi også lettere å vise empati med et individ, i motsetning til i ordskiftet, hvor individer reduseres kun til identitet. I filmen har vi forsøkt å være både respektfulle, gøyale og nyanserte.
Lagde satire om hijab
Generelt sett har Tehrani lite til overs for konservative krefter. For flere år tilbake lagde han filmen The Manchador, som han kaller en hijabsatire.
– Filmen handler om en mann som fant opp en chaddor for menn, noe som er et obligatorisk dekkende plagg for kvinner. Filmen har fått ny relevans etter protestene i etterkant av politidrapet på Mahsa Jina Amini i 2022.
– I Iran er ikke hijaben eller folks tro som er et problem. Tro og kultur er ting jeg respekterer. Lovtvangen er problemet.
– Har du kontaktet andre iranske kunstnere under denne vanskelige perioden?
– Jeg har snakket med iranske regissører, produsenter og kunstnere i og utenfor Skandinavia. Og jeg snakker med iranere i Iran. Samtidig er jeg ikke i konflikten. Ved å signere opprop og gå i demonstrasjon risikerer jeg ingenting. Folk i Iran risikerer alt. Jeg er heller ikke aktivist, men lager filmer utifra sosial bevissthet. Siden jeg har en blandet bakgrunn, kan jeg også se det iranske samfunnet med et annet blikk.
Navn: Kaveh Tehrani.
Alder: 44.
Aktuell som: Regissør for spillefilmen Hør Her`a!
Nevn tre positive sider ved deg selv: Kjemper til siste slutt, er morsom, glad i folk og familien min.
Nevn tre negative sider ved deg selv: Har litt problemer med å være lydhør, kan bli irritert og være litt sta.
Hvilken bok hadde du tatt med til en øde øy? “Skinnende døde” av Mazdak Shafieian.
Hvilke tre personer ville du invitert til middag? Vil helst spise sammen med familien min.
