- Shelmith, Jawad og Amalie nominert til Gulljerven - 15.11.2024
- – Aktiv dødshjelp er forbudt i følge islam - 14.11.2024
- Norwegian Democrazy - 14.11.2024
For første gang på nesten 100 år er ikke Arbeiderpartiet størst i hele landet etter et valg. Nå som samtlige stemmer er talt opp viser tallene 21,7 på landsbasis.
Et mobiliseringvarp etter flere krisemålinger tidligere i år ga partiet tall helt nede på 14 prosent. Likevel var ikke innspurten nok til å redde bystyremakten i steder som Oslo, Bergen og Stavanger. I en Ap-bastion som Sarpsborg mister Ap ordføreren for første gang på 110 år.
Valgkampen har vært en lang kamp i motvind, noe som både statsminister Jonas Gahr Støre, avtroppende byrådsleder Raymond Johansen, og LO-topp Peggy Hessen Føllvik har vist til.
For det er en historisk upopulær statsminister, kombinert med usikkerhet, dyrtid og flere habilitetssaker, som troligvis har gjort utslaget.
Svikter Ap, ikke Rødt og SV
Også blant innvandrerbefolkningen, og særlig i Oslo, har denne nye høyrebølgen slått til. I Grorud bydel gikk Ap ned 4,4 prosent, og Høyre 5 prosent opp. I Stovner gikk Høyre 6,5 prosent opp, og i Søndre Nordstrand 4,8 opp. I Fjell i Drammen ble Høyre nest størst.
Kan man si at innvandrerbefolkningen sviktet venstresiden? Egentlig kan man si at det er sannhet med modifikasjoner. Ser man de samme overnevnte resultater fra innvandrertunge bydeler i Norge så kan man se at partier som SV og Rødt gjør det bedre.
Et annet oppsiktvekkende moment er det nye partiet Sentrum, stiftet i 2020. Sentrum kom inn med representasjon blant annet i Oslo og Drammen, godt hjulpet av muslimske velgere, som har latt seg overbevise av partiets valgløfte om å forby koranbrenning. Sentrum blir spennende å følge med utover, og ikke minst å se om de kan klare å tiltrekke seg andre velgergrupper som vil lokkes av annet enn woke og identitetspolitikk, og bli et virkelig nasjonalt parti, eller om man blir et fireårig prosjekt slik som Folkeaksjon Nei til bompenger (nå Folkeparti) har blitt.
Fortsatt er det enkelte lommer av innvandrervelgere som kommer til å tenke på identitetspolitiske og innvandrerrelaterte spørsmål før de går til valg. Kanskje opplevdes Ap som for lunkne i forhold til koranbrenning av de som stemte på Sentrum.
Så var valget også et lommebokvalg. Dyrtiden, med finansiell usikkerhet er over oss alle. Og spesielt er det laverelønnsgrupper som innvandrere sterkt utsatt. Ap ble mest sannsynligvis forbundet med den upopulære og styrende regjeringen, på samme måte som majoritetsbefolkningen gjorde det. Igjen er dette også et bevis på at de felles valgtemaene også påvirket sterkt. 2019 var et godt eksempel, med bompengesaken, hvor mange av innvandrervelgere på Oslo øst stemte på FNB/Bompengepartiet.
Segmentet som stemte på Rødt og SV ser også ut til å være opptatt av ressursfordeling, noe som er logisk, i og med at innvandrervelgere også er mer økonomisk utsatte.
Summert opp kan man si: Urbane innvandrerstemmer i Oslo ser enten ut til å ha gått til Høyre, eller Rødt og SV, blant kjernevelgere på venstresiden. Superreligiøse innvandrere ser ut til å ha stemt på Sentrum, slik Krf-ere en gang i sin tid stemte grunnet abortsaken. Ap ser ut til å ha blitt taperen, også i denne gruppen.
Velgerunderskudd og utslag
Et annet tema som vi må ta opp er at det fortsatt er underrepresentasjon av stemmer i innvandrerdominerte områder. I en Facebook-post kaller Agendas Sylo Taraku den totale valgdeltakelsen på 62,2 prosent som “for lav”:
Forskjellene i Oslo er store. Vestre Aker: 77,5 % vs. Stovner: 48,5 %. Det samme er tilfellet i Drammen. På min egen arbeiderklassebydel, Gulskogen, er valgdeltakelsen på under 50 prosent i årets valg. Dette må vi gjøre noe med frem til neste valg. Vi må snakke mer om sosialt utenforskap, men også om demokratisk utenforskap.
Et slikt velgerunderskudd, særlig blant innvandrervelgere, kan ha gitt et visst utslag. At de mest ressursvake velgerne i dette segmentet ikke fikk sagt sitt. Og at de mest ressurssterke, som kanskje tenderte for å stemme på endringer, fikk sin politiske vilje gjennført. Kanskje det kan hende at vi har fått et sterkere skille blant passive og aktive innvandrervelgere? I så fall er dette noe forskere og tenketanker som jobber på grasrotnivå i innvandrermiljøene burde sett nærmere på.
Under gårdagens valgvake på Agenda, hvor undertegnede var tilstede, var det en av de som samtalte i panelet som uttalte at unge innvandrergutter ville hatt 40 prosent sjanse mindre for å stemme enn henne som middelaldrende kvinne med høy utdannelse. Vi må kanskje ta dette demokratiske underskuddet på alvor, og ikke bare innad i Ap, men hele det politiske systemet, som oppleves som langt unna manges virkelighet.
Som velgere flest
Valget viser også at de man kaller for “innvandrervelgere” i større grad samsvarer med velgertrendene som preger majoritetsbefolkningen, og at man kan regnes som velgere flest.
Skal et Ap i krise frem mot neste stortingsvalg i 2025 reise igjen kjerringa, så avhenger det kanskje om andre faktorer enn bare velgerdentitet og vilje til mobilsering. Et enormt apparat ble satt i bevegelse i løpet av den siste måneden. Likevel klarte man i Oslo å tape ordføreren til et ubeskrevet politisk blad som Anne Lindboe.
Et annet moment er hvordan ting vil utvikle seg de neste årene? I skolevalget havnet også Ap klart bak Høyre og Frp. Flere hevder at man ikke har vært tilstede på plattformer hvor de unge kan nåes best, som TikTok. Avtroppende byrådsleder Raymond Johansen mener venstresidens diskurs har frastøtt seg unge gutter og menn som potensielle velgere. Troligvis er det også mange unge innvandrergutter som kan si seg enig med Johansen, og som følger unge majoritetsgrutter i sine politiske preferanser.
Om dyrtiden vi opplever nå også forlenger seg de neste årene, om Støre ikke klarer å holde kontroll på interne rekker når det gjelder habilitet, og om man føler det at “Norge kjøres i feil retning”, så vil fortsatt velgerne svikte partiet, uansett bakgrunn.
