Foto: Screenshot: «Norwegian Dream» (2023)
Hei
Jeg er en dame på 40 år, som er gift med en mann på 42. Vi har fire tenåringsbarn på 12, 14, 18 og 20 år. Min utfordring er vår 18 år gamle sønn. Jeg har en mistanke om at han er homofil. Dette er ikke akseptert i vår slekt, ei heller i vår religion. Vi er tredjegenerasjons innvandrere, så både vi og barna er født i Norge.
Vi vet jo at dette er noe som er mye mer akseptert i Norge enn i landet besteforeldrene våre kom fra. Jeg elsker min sønn, og er livredd for hva han måtte oppleve fra andre i slekten. Jeg har ikke snakket med min mann om dette. Bare tanken gjør meg engstelig, uten at jeg helt sikkert vet hvordan han vil reagere.
Dette er jo et tema også i vår familie, særlig når det er tid for Pride. Vi respekterer selvsagt folks ulike syn og valg, men det blir en utfordring dersom dette skulle bli aktuelt i vår egen familie. Sønnen vår er flink på alle måter – han studerer statsvitenskap, trener håndball og har mange venner. Vi er stolt av ham og uttrykker dette ofte.
Hilsen engstelig mor
Kjære engstelige mor
Du beskriver noe som jeg tror mange vil kjenne seg igjen i. Å ha en annen legning enn det majoriteten har, vil jo i seg selv innebære det vi kaller for minoritetsstress. Det å tilhøre en minoritet kan være krevende på flere måter. De fleste ønsker vel at barna skal slippe å oppleve utenforskap og et vanskelig liv.
Selv om samfunnet vårt er opptatt av å være inkluderende, så kan vi ikke se bort ifra at vi ikke har kommet lenger enn at mange ønsker det annerledes. Når du i tillegg har familieopprinnelse fra en kultur der annen legning enn heteronormen ikke aksepteres i samme grad, kan jeg bare ane hvor vanskelig dette må være for deg.
Snakk med han
Du må vurdere om du skal ta en prat med ham. Det kan jo hende du tar helt feil, så det må avklares først. Det er heller ikke sikkert at han har landet på egen legning, men at han fortsatt strever med dette. Uansett kan du nok forestille deg hvordan det må være for han å streve med dette i en kultur som ikke vil akseptere hele han.
Kan du gjøre deg opp noen tanker om hvordan du selv hadde ønsket å bli møtt? Det han trenger mest av alt er å bli møtt med kjærlighet og trøst, for dette er ikke lett for han. Dersom dine mistanker stemmer, vil jeg tro at han strever. Kan du tenke litt gjennom dine egne holdninger og følelser rundt dette? Kan du klare å skille på forventinger til deg, og følelser for din sønn? Er det mulig for deg å tenke at din kjærlighet til han ikke påvirkes av hans legning? Dette må du i så fall formidle tydelig til han, for det vil han trenge.
Han er vokst opp i deres kultur og vet hva han kan komme til å møte av eventuelle meninger og fordommer om dette. Forskning viser at mange homofile og lesbiske strever psykisk nettopp fordi de vet at de ikke blir akseptert. Dette er smertefullt for dere også, alle vil jo at barna skal bli inkludert og elsket av slekt og venner.
Kulturkræsj og storfamilien
Dere må også forholde dere til slekt og venner. Jeg håper at du og mannen din kan snakke godt om dette. Nettopp det vil gjøre det lettere å stå sammen med sønnen deres. Dersom det ikke lar seg gjøre å stå samlet med mannen din, håper jeg du kan finne noen andre i familien, eller venner, som kan støtte deg.
Det er utfordrende når to ulike kulturer skal møtes og forenes. Alle religionene har, i stor grad, kjærlighet og respekt til felles. Kan dere bestemme dere for å stå støtt i denne forståelsen?
Om du ikke får med deg mannen på dette, kan du som mor ta et valg om å støtte sønnen din. Mange vil kanskje møte dere mer positivt enn dere tror? Han er ikke den eneste i deres kultur som er homofil, det kan jeg garantere!
Kanskje kommer det uventet støtte når dere våger å være åpne. I tillegg er det mange som sikkert ville blitt glad for om dere velger å være åpne. Dersom du velger å ikke stå sammen med gutten deres, vil du risikere å miste den gode kontakten dere har, og er det verdt det?
Det er også mulig å be om samtaler på familievernkontoret, eller psykisk helse i kommunen. Inkludering, forståelse, kjærlighet og respekt vil hjelpe sønnen din dersom han er i en slik prosess. Dette er et viktig arbeid som kanskje tar tid, men det virker som du allerede har startet med deg selv.
Lykke til med denne krevende og viktige prosessen, og ta gjerne kontakt hvis dere har behov for støtte underveis.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
