Polske velgere står overfor et viktig veiskille i det kommende valget. Skal landet fortsette å bevege seg i retning Ungarn, eller nærme seg resten av Europa?
Det polske nasjonalkonservative Lov og orden-partiet (PiS) har styrt Polen siden 2015 og ligger godt an til å kunne vinne en tredje valgperiode. Men opposisjonen har tatt innpå i
meningsmålinger de siste ukene, og utfallet av valget 15. oktober synes helt åpent.
– Det er umulig å spå hvem som går seirende ut av parlamentsvalget, men én ting er sikkert: Dette blir ikke et rettferdig valg, skriver den polske jussprofessoren Wojciech Sadurski i en
kronikk.
Han peker på sider ved det polske valgsystemet som straffer en fragmentert opposisjon og er til fordel for det sittende regimet. Det samme gjør den polsk-norske historikeren, litteraturviteren og forfatteren Nina Witoszek.
Høy sperregrense
– Jeg frykter at noen av de prodemokratiske partnerne faller under sperregrensen. PiS har overtatt partipolitisk kontroll med TV og aviser, som brukes som propagandakanaler. Opposisjonen har bare noen få marginale kanaler, sosiale medier, og lederes karisma, til rådighet, sier Witoszek til NTB.
Hun viser til at de prodemokratiske partiene ikke har klart å gå sammen i felles lister. Det gjør dem sårbare for sperregrensen som i Polen er så høy som 8 prosent.
Valget står mellom to konservative partier med veldig forskjellig retning. De nasjonalkonservative, som i dag har rent flertall, ledes av Jaroslav Kaczyński, tvillingbroren til daværende president Lech Kaczynski som omkom i en omstridt flyulykke i 2010.
Opposisjonskandidaten er tidligere statsminister Donald Tusk. Han leder Borgerplattformen, som etter alt dømme må ha støtte fra Sosialdemokratene og mulig andre partier for å vinne makten.
Felles kamp
– PiS er et reaksjonært, konservativt parti som de siste åtte år har jobbet hardt for å fjerne uavhengighet til domstoler, frie medier og uavhengige utdannelsesinstitusjoner. Den liberale
Borgerplattformen inkluderer liberalistiske, venstreorienterte, miljøengasjerte og agrare krefter. De forenes gjennom en felles kamp for liberalt demokrati og motstand mot det autoritære styret, sier Nina Witoszek.
PiS kom til makten med gylne løfter om ikke å høyne pensjonsalderen og rause økninger i barnetrygden. Partiet har også lagt sterk vekt på nasjonalistiske og katolske verdier. De innfridde på disse områdene.
Har troverdighet på velferd
– Til tross for at opposisjonen mente at Polen ikke hadde råd, fant de nasjonalkonservative pengene. De har troverdighet overfor en del velgere i velferdsgoder som betyr mye for folk, sier forsker Jørn Holm-Hansen ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR hos Oslo Met til NTB.
Ifølge Nupi-forsker Jakub Godzimirski går en viktig konfliktlinje mellom posisjon og opposisjon i utenriks- og sikkerhetspolitikken.
– PiS anklager Borgerplatformen for å ha ført en altfor Tyskland-vennlig politikk og for å søke et tettere samarbeid med Putins Russland, til tross for negative utviklingstrekk i dette landet,
sier Godzimirski til NTB.
Konflikter med EU
På en rekke områder har PIS ifølge Nupi-forskeren havnet på kant med flertallet i EU. Polen har gjort endringer i rettsvesenet, som EU mener strider mot rettsstatsprinsipper. Unionen mener Polen ikke oppfyller klimaforpliktelser og er kritisk til at Polen ikke vil ta imot flyktninger fra andre EU-land.
– Disse konfliktene med EU har ført til at EU har valgt å stoppe pengeoverføringer til Polen. De er også et viktig tema i valgkampen, sier Godzimirski.
Han viser til at PiS gjennom valgkampen har kommet med en rekke negative uttalelser om Ukraina og en kornavtale som de mener skader interessene til polske bønder.
Stod ridderlig fram for Ukraina
Jørn Holm-Hansen ved NIBR mener de store mengdene ukrainsk korn som egentlig skulle gå i transit, men blir værende i Polen, representerer et reelt problem. Han viser til rapporter om at prisen for et tonn korn har gått ned fra 2000 zloty til 600. Dette tærer på forholdet til Ukraina.
– Det første året etter invasjonen sto verstingen Polen litt ridderlig opp og sendte det de hadde av gamle våpen til Ukraina. Polen mottok en million flyktninger ganske raskt, og folket stilte virkelig opp for flyktningene. Men for det polske regimet er det vanskelig å være på god fot med Ukraina. Det ligger i deres politiske DNA å sette egen nasjon og den vanlige polakk først, sier Holm-Hansen.
Brems for samordning
Han mener valget også handler om Polen skal fortsette å være en brems i det europeiske samarbeidet. Da Storbritannia gikk ut av EU, mistet de nasjonalkonservative i Polen sin nærmeste allierte i unionen, Det britiske konservative partiet. PiS opprettet sammen med de britiske konservative sin egen gruppering med skeptikere i EU-parlamentet.
– Her fikk dem med seg, Sverigedemokraterna og Sannfinnene. I dag er nok Ungarns Viktor Orban den viktigste partneren for den polske regjeringen i motstanden mot mer harmonisering av politikken i EU-landene. Etter valget i Slovakia på lørdag, kan de få ytterligere en alliert. Polen har vært en brems på europeisk samordning, sier Holm-Hansen til NTB.
(©NTB)
