Foto: Claudio Castello
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
– Vi skal lage en politisk nøytral bok som tar for seg et tema mange har sterke meninger om, sier forfatterne av boka Hatkrim, Kai Spurkland, Anine Kierulf og Ingjerd Hansen.
Spurkland og Kierulf har bakgrunn fra jussen, mens Hansen er sosiolog.
– Enkelte avviser hatytringer ut fra et ytringsfrihetsargument. Hvor langt skal ytringsfriheten gå, og hvor går grensen ved hatytringer og hatkriminalitet?
– Grensen går ved noe som heter “kvalifiserte krenkende ytringer”, som blant annet dehumaniserer og fratar grupper deres menneskeverd, som sammenlikner grupper med skadedyr, eller oppfordrer til integritetskrenkelser. Om man skulle si at “buddhister er så skadelige for det norske samfunnet at de burde tvangssteriliseres”. Hatytringen her rammer en religiøs gruppes menneskeverd og tar til ordet for integritetskrenkelser, sier Kierulf.
En god del ytringer kan oppfattes som, og være hatefullt motiverte, men likevel ikke rammes av loven.
– Likevel kan ytringen sees som “ugrei”, og rammes av andre straffebestemmelser, for eksempel sjikane.
Ulike nyanser i omtaler av Sumaya
– I saken om Sumaya Jirde Ali, hvor hun ble omtalt som “kakerlakk”, gjaldt vel argumentet om “kvalifisert krenkelse”?
– Ja, fordi her ble hun beskrevet som et skadedyr, noe Høyesterett gjentatte ganger har understreket kan være kvalifisert krenkende, fremhever Kierulf.
– Var omstendighetene i Antonsen-saken annerledes?
– Hovedgrunnen til at saken ikke ble pådømt var at ingen i situasjonen oppfattet ytringer som virkelig rasistisk motivert. Ytringen er rasistisk, oppleves fæl, men det er egentlig ingen som tror at Atle Antonsen prøver å være rasist. Alle tror han prøver å være morsom, men han er sabla dårlig på å være morsom når han er full.
Saken er veldig spesiell, forklarer hun.
– Tolkningen av ytringene blir annerledes både fordi Antonsen er komiker, med «sint, dum mann» som et vanlig modus, og fordi disse to partene kjente til hverandre fra før. Det gjør det mer forventet at han som komiker også utenfor scenen kan «spille ut» grenser for hva som kan sies, gjerne også være litt “sint og rasist”.
Viser kompleksiteten rundt hatytringer
– Hadde det vært en ukjent person som ikke var komiker, er det mye som taler for at ytringen ville vært straffbar, sier Spurkland.
For Hansen viser saken som Antonsen-saken kompleksiteten rundt feltet.
– For oss som forfattere er det viktig å vise frem at det er mange saker som ikke er så vanskelige. Jeg tror mange skremmes fra å anmelde fordi man tenker “det nytter ikke i det hele tatt”. Når selv enkle saker ikke sees som hatkriminalitet, så er ingenting hatkriminalitet. Og boken viser jo til at det er ganske mange som er dømt.
– Hva slags reaksjoner forventer dere fra ulike miljøer, i og med at hatkriminalitet berører mange folks liv?
– Hvis man er interessert i hva som står i boken tror jeg at reaksjonen vil være at dette var rimelig nyttig. Så er dette ingen garanti mot å bli vranglest, for dette er et felt preget av mye følelser. Jeg tror det meste som står i boken vil være forståelig og opplysende. Om boken blir godt likt av våre fagfeller eller ikke, og blir brukbar for studentene vet vi jo ikke ennå, sier Kierulf.
– Om noen skulle tro at de skulle bli underholdt, så kan de nok bli skuffet, sier Spurkland smilende.
Viktig å invitere minoritetsrepresentanter
Under boklanseringen talte blant annet justisminister Emilie Enger Mehl, krimforfatter og tidligere justisminister Anne Holt, og leder for Muslimsk Dialognettverk, Arshad Jamil.
Forfatterne ser det som viktig med mangfold generelt, og at folk med ulike minoritetsstemmer kunne fortelle om et tema som rammer bestemte grupper.
– Når Arshad var med er det fordi han har jobbet med tematikken, og er opptatt av kunnskapens betydning for dialog. At det er viktig å vite hva jussen går ut på når man skal diskutere hva man kan gjøre med jussen, men også hva som skal meldes til politiet og hvordan man kan gjøre lobby-innsats, sier Kierulf.
– Holt har lenge hatt skeive karakterer i sine bøker. Hun har også jobbet lenge med å forstå drivkraften bak hat. Hatkriminalitet er et alvorlig tema som berører mange mennesker. Å få ulike stemmer med ulike innfallsvinkler til hva som er hatkriminalitet. Enten man er ansvarlig for å utforme politikken, eller om man har stått på andre siden og vært mottaker av hat, eller om man undersøker og studerer tematikken, sier Hansen.
Et tema som vekker sterke følelser
– Hvorfor vekker hatkriminalitet så sterke følelser?
– Når man utsettes hatefulle ord eller handlinger på bakgrunn av identitet, er dette vondt og vanskelig på individnivå. Så vekker jo også hatkriminalitet sterke følelser både på gruppe- og samfunnsnivå, sier Hansen.
Spurkland sier dette vekker sterke følelser fordi denne delen av hatkriminalitet som handler om hatefulle ytringer oppleves som en begrensning i ytringsfriheten.
– All begrensning i ytringsfriheten vil på et eller annet vis møte motstand. Grunnet dette får man en diskusjon om man “kveler en viktig debatt”. Følelsene gjelder både for de som kan ytre seg eller gjøre noe straffbart, og for de som rammes av hatkriminalitet, sier Spurkland.
Fæle ytringer kan være både straffbare og ikke-straffbare, og de rettslige grensene er ikke alltid i overenstemmelse med folks opplevelse av hva som er hatefullt, ifølge Kierulf.
– Enkelte vil si at begrensningene på ytringsfriheten er altfor sterke, mens andre vil mene at ytringsfriheten har gått altfor langt. At det er altfor mye som er tillatt, selv om det er fælt, og at det som er straffbart er reservert en liten del av de groveste ytringene.
Feiloppfattes uansett
Kierulf sier folk som formidler på feltet, spesielt jurister blir misforstått, uansett side.
– Vi har med sterke følelser å gjøre. Og fordi menneskers psyke er å holde seg inne med sin “inngruppe”, og til dels definere gruppen sin mot “utgrupper”, må rasjonelle vurderinger vike for følelser. Det er en sterk solidaritet i deler av samfunnet som ser når utsatte grupper blir utsatt for noe som er urettferdig for gruppen. Folk blir sterkt følelsesmessig preget, og det er en god ting.
Spurkland sier seg enig.
– Noen ønsker å skjerpe lovgivningen og jussen rundt hatytringer mye mer. Så har man andre som vil oppheve hele bestemmelsen. Folk er misfornøyde den ene eller andre veien. Så har vi også aspektet rundt språk. Hva slags ord man bruker. Noen kan synes enkelte ord kan gå an, andre kan se dem som upassende og stigmatiserende. Noen kan reagere med å tenke: “Ingen skal bestemme at jeg er rasist bare fordi jeg bruker ord og begreper som jeg gjør”. Så på motsatt side tenker man at enkelte dekker seg bak ytringer for å snakke negativt om folk.
Hansen viser til at debatter om minoritetsgrupper ofte er ganske polariserte.
– Vi har å gjøre med en felt hvor man kommer rett inn i en innvandringsdebatt, en homodebatt eller en transdebatt.
Ulike oppfatninger av hat
– Hvorfor tolkes hva som er hatkriminalitet så ulikt?
– Juss som mange har et sterkt følelsesmessig forhold til vil bli gjenstand for mange ulike ønsker. Jussen er noe mange ønsker “å ha på sin side”. Men jussen er i hovedsak det som Stortinget har bestemt skal være. Av og til kan det treffe ganske godt med hva man mener bør være lov eller ikke lov. Noen ganger skjer ikke dette, og da får vi en diskusjon som egentlig ikke skiller så godt mellom jussen slik den er, og med jussen slik enkelte mener burde være, sier Kierulf.
– Jussen her er ikke som jussen i for eksempel trafikklovene, hvor man har en fartsgrense på 80, og kjører man 82 så er det straffbart. Når man skal beskrive et utsagn som “for grov” er det veldig mange faktorer som spiller inn. Hvor man sier det, hvem som sier utsagnet, måten det sies på. Jeg kan ha tenkt et utsagn som noe morsomt, så kan du oppfatte det som “dårlig humor, men greit”, mens en annen igjen kan oppfatte det som sterkt nedsettende, sier Spurkland.
– I tillegg er det lovtekniske svakheter. Når det gjelder hatefulle ytringer inneholder lovverket ord og uttrykk som er vanskelig å skjønne. Vi ønsker på en måte en modernisering av lovteksten, men ikke endre grenser for straffbarhet.
Jussens skuddlinje
Kierulf ser dette som en utfordring i all kommunikasjon.
– Ting jeg tenker i hodet når jeg snakker er ikke nødvendigvis det samme du hører når jeg sier noe. Jo sterkere følelsesmessig berørt vi blir av det som sies, jo større blir interessen vår i at akkurat dette burde være forbudt. Da kan man få sterke diskusjoner om at vi som jobber på jussfeltet ikke gjør jobben vår, at vi egentlig er aktivister. Utrops redaktør har skrevet dette om meg ganske nylig. Å bli mistenkt for sine motiver er ikke uvanlig, fordi man forklarer at jussen ikke rammer noe man sterkt ønsker skal bli rammet. Istedenfor å si at det er noe galt med jussen, så sier man at det er noe galt med hun/han som sier hvordan jussen er.
Å være jurist eller fagperson i slike vanskelige temaområder kan oppleves som en “skuddlinje”. For Hansen er det derfor viktig å understreke faglig kompetanse.
– Vår bok er ikke en politisk bok, eller en bok som sier hva som bør eller ikke bør være hatkriminalitet. Vi har ingen agenda, men går tydelig inn i rettskildene og prøver å forklare “slik er jussen i dag”. Jeg tenker det er behov for en slik bok, for det finnes de som vil endre loven, enten den ene eller andre retningen. Noen vil avskaffe paragraf 185, mens andre mener den må romme mye mer enn i dag, sier Hansen.
– Jeg tenker det er viktig å ha boken som et slags kunnskapsgrunnlag. Vise til hva som er lov og rettspraksis. Hvis man ønsker endringer så kan man jo lese denne boken, og jobbe eller drive lobby for strengere eller mildere lover. Det er opp til andre enn oss, for vi er ikke politikere.
Skam å være offer for hat
– Hva er grunnen til at hatkriminalitet er vanskelig å gjenkjenne?
– Fordi hatkriminalitet på individnivå kan oppleves som veldig skambelagt, og man vil ikke innrømme for seg selv at noen andre har gjort noe mot deg som er veldig nedverdigende. Folk rister det av seg og går videre. Noen har internalisert det å høre ting som “jævla same” eller “jævla homo” til den grad at man ikke tenker over straffbarheten. Forskning rundt funksjonsnedsatte viser at de er så vant til slengbemerkninger at de ikke vurderer å gå videre og anmelde i de tilfellene hvor det faktisk er hatytringer, sier Hansen.
Jussen rundt hatkriminalitet kan ofte oppleves som vanskelig, ifølge henne.
– Som samfunnsviter, hvis er det noe som slår meg med boken så er det at mye av jussen egentlig er ganske klar og lettforståelig.
Spurkland sier det er motivasjonen bak en straffbar handling som vil bestemme hvorvidt vi kan snakke om hatkriminalitet.
– Hvis man knuser bilruten til den homofile naboen, så er det ingen andre enn gjerningsmannen som vet om ruten blir knust fordi han ikke liker homofile, eller fordi han bare var frustrert, eller fordi han var sint på naboen på grunn av en konflikt som ikke hadde noe med legning å gjøre. Her må eventuelt offeret kunne bevise motivasjonen overfor retten.
– Kunnskap om hat har økt
Kierulf mener selv at kunnskapen om hva som er hatkriminalitet har økt de siste årene.
– Regjeringen lanserte en egen satsing på hatytringer i 2016. Hele oppmerksomheten om hatkriminalitet generelt mot minoritetsgrupper har blitt mye større hos domstoler, politiet, påtalemyndighetene og publikum, slik at man i større grad vil anmelde. En grunn til at det har vært vanskelig å gjenkjenne dette har vært manglende kunnskap.
– Opprinnelig er boken ment overfor de som jobber med hatkriminalitet. Men kan også vanlige folk dra nytte av utgivelsen?
– Jeg tenker den er til for folk uavhengig av faglig bakgrunn. Men den er en bok skrevet for praktikere, primært jurister, men også for andre som jobber på feltet skal ha mer kunnskap og ha lettere tilgang på rettskilder. Jeg tror deler av boken med fordel er lettlest for alle, mens andre deler vil være “veldig faglig”.
Hansen tror ikke boken vil bli en “kioskvelter”, men likevel være noe for de spesielt interesserte.
– I boken er det en forklarende innledning som viser hvordan boken er lagt opp, fordi deler av boken kan leses av “hvermansen”. Så har vi deler som går mer i rettspraksis, som er mer aktuelt for jurister. Likevel er boken skrevet med tanke på at aktivister, journalister og andre som kommer bort i temaet kan bli mye klokere.
Viser til skalabruk
– Hvordan skal man kunne forklare jussen bak hatkriminalitet enklere?
– Ganske mye hatkriminalitet er ikke komplisert, og handler om å identifisere straffbar handling, vold, skadeverk, og så finne ut grunnen til at gjerningsmannen gjorde dette. Finne bevis om at det handler om hudfarge, etnisitet og seksuell orientering. Så kan man grave inn i fagdypet, og da kan man finne vanskelige grensetilfeller, sier Spurkland.
Ytringer kan av og til være slike kompliserte tilfeller, ifølge Kierulf.
– En tommelfingerregel er at hvis du lager en skala av fæle ytringer fra 1 til 10, er det stort sett de fra 8 til 10 som er straffbare. Resten er kjipe, fæle, nedsettende, men må jobbes mot med andre virkemidler enn straffeloven. Fra ytringsfrihetens felt vet vi jo at det skal veldig mye til at en ytring som oppfattes som hatefull er straffbar. I jussen må slike ytringer være ekstra grove for å rammes av straffeloven.
Hatkriminalitet er mer enn bare hatefulle ytringer, poengterer Hansen.
– Å slå noen ned, å tagge noens hus, er også hatkriminalitet.
