Foto: Ingrid Hovda Storaas
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
Konverteringsterapi finner sted i Norge og utøves av personer i ulike posisjoner og kontekster, og særlig av religiøse ledere, helsepersonell og familie, viser ny rapport fra Nordlandsforskning.
– Rapporten er den første i sitt slag i Norge. Den beskriver skeives erfaringer med konverteringsterapi, og viser til eksempler på hva slags konsekvenser disse handlingene får for dem som utsettes for en slik praksis, sier avdelingsdirektør i Bufdir, Anna Bjørshol, i en pressemelding.
Opplever forsøk på endring av legning
Rapporten handler om erfaringer med konverteringsterapi, men også om å være skeiv og religiøs i Norge. Rapporten består av en spørreundersøkelse som ble besvart av 253 respondenter. I tillegg ble det gjennomført 17 dybdeintervjuer med personer i alderen 19-74 år.
I rapporten spør Nordlandsforskning om respondentene hadde opplevd situasjoner der noen hadde forsøkt å endre eller påvirke deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, og 47 prosent svarte bekreftende på dette.
Respondentene har ulike seksuelle orienteringer: homofil, lesbisk, bifil, panfil, og skeiv. Fire av deltakerne er transpersoner. Deltakerne har i stor grad bakgrunn fra ulike kristne miljøer: Den norske kirke, læstadianere, den katolske kirke, misjonssambandet, pinsemenigheten, trosbevegelsen og andre frikirkelige miljøer. En av deltakerne har muslimsk bakgrunn, og en har samisk bakgrunn.
Konverteringsterapi finnes
Noen av hovedfunnene er:
- Konverteringsterapi finner sted i Norge. Konverteringsterapi forekommer i både sekulære og religiøse kontekster.
- Konverteringsterapi kan utøves av personer i ulike posisjoner og kontekster, og særlig av religiøse ledere, helsepersonell og familie.
- Skeive har mange negative erfaringer og negative møter i religiøse sammenhenger som er knyttet til deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.
- Samtidig er tro, religion og religiøse nettverk viktig for mange religiøse skeive, også etter at de bryter med et miljø eller trossamfunn.
I tillegg svarer 60 prosent av de spurte at de i noen eller stor grad har blitt utsatt for diskriminering, mobbing eller krenkelser i et religiøst miljø.
– Tallene viser en høy forekomst av både konverteringsterapi og diskriminering i religiøse miljøer. Dette underbygger dessverre de antakelsene Bufdir gjorde i forbindelse med en enkel spørreundersøkelse vi sendte ut til skeive og religiøse organisasjoner i 2020, sier Bjørshol.
Undertrykker egen legning
Flere beskriver at de har undertrykt egen seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
– Det er vondt å lese historier om personer som nektes å få være den de er, men det bidrar til å gi innsikt i et alvorlig tema. Rapporten viser samtidig at tro og religiøse nettverk er viktig for mange skeive, også når de bryter med et miljø eller trossamfunn. Dette viser viktigheten av å få et lovforbud mot konverteringsterapi på plass. I tillegg må vi benytte denne rapporten til å se på hvilke andre tiltak vi bør iverksette, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.
Skeive med innvandrerbakgrunn ekstra utsatt
En av de intervjuede fra et muslimsk trossamfunn snakket om sine opplevelser.
– I intervjuet forteller han om da han på et tidspunkt spurte foreldrene om hva som ville skjedd om han hadde kommet ut i ungdomstiden. Da fikk han svar om at de ville ha tatt ham med til utlandet, og plassert ham i en koranskole eller camp for behandling. Vi ser således at tilbud om leirskole i utlandet forekommer for deltakere i både kristne og muslimske miljøer. Også deltakeren med muslimsk bakgrunn forteller for øvrig at han ble truet med leir i USA som tenåring en gang da foreldrene hadde fått mistanke om at han var skeiv, skriver rapporten.
Skeive innvandrere kan også oppleve ekskludering både fra etniske minoritetsmiljøer og skeive miljøer.
– De muslimske respondentene i rapporten oppga at de opplevde miljøet med personer med samme landbakgrunn som dem som ekskluderende. Samtidig viser rapporten også at man kan oppleve tilhørighet og støtte fra familiemedlemmer og i ulike nettverk og organisasjoner. Skeive med minoritetsbakgrunn også kan være en ressurssterk gruppe som kan leve gode liv, heter det i følge rapporten.
– Samfunn preget av patriarki
Skeive innvandrere kommer ofte fra samfunn som er preget av patriarkalsk tankegang, og lite aksept for legninger og kjønnsuttrykk som utfordrer dette, mener skeiv aktivist og filmskaper Benyamin Farnam.
Farnam har i mange år vært forkjemper for skeive med innvandrerbakgrunn, og holdt nylig en appell under Transpride i Oslo.
– Aksepten for mangfoldige seksuelle og kjønnsmessige identiteter har en trist og langvarig historie. Tradisjonelle overbevisninger, subkulturer og religioner, står side om side med samfunnets patriarki. De ser familien som en hellig institusjon og betrakter ikke-heterofile legninger som en trussel mot hjemmet og familien. Derfor forsøker de å fjerne og endre det. De fremmer sin dogmatiske holdning og lærer dem til barna sine, sier han til Utrop.
Farnam er selv fra Iran, og forteller om hvordan “kurering” og “konvertering” foregår.
– Homoterapimetodene inkluderer bønn, eksorsisme, fysisk vold, utsulting, elektrosjokk og liknende. Unge og barn som føler at de er født i feil kjønn, eller er tiltrukket av en av samme kjønn, blir tvunget til å føle skyld og de skal tro de tar feil. Tross for manglende vitenskapelig bevis for effektiviteten av såkalt “konverteringsterapi”, fortsetter den. I tillegg kan homoterapi føre til alvorlige bivirkninger, inkludert depresjon, angst og til og med selvmord.
– Utfordrer hypermaskulintet
Likekjønnede relasjoner, spesielt blant menn, er en pil som peker mot hjertet av det patriarkalske samfunnet, mener Farnam.
Homofile menn utfordrer det giftige maskulinitetsidealet og den dominansen som samfunnet alltid har gitt dem. De bryter samfunnets normer og ødelegger myten om den sterke og overlegne mann. De respekterer ikke stereotypene, ser fremover, og er bevisste på sin rett til kroppslig autonomi, sier han.
Ikke-aksept for legning
Utrop har også kontaktet Skeiv Verden for å høre om konverteringsterapi, og hvordan skeive med innvandrerbakgrunn rammes. Fagleder Sebastian Haas viser til sin panelsamtale fra lanseringen av rapporten tidligere i vår på Litteraturhuset.
Haas jobbet selv med konverteringsterapi i Ungarn, og studerte i London. Han snakker også om en form for “passiv konverteringsterapi”, som fungerer på en mer bekreftende måte.
– Også i Vesten finnes belastninger rundt det å bryte kjønnsnormer. I Skeiv Verden jobber vi både med folk fra muslimske minoritetsmiljøer og kristne majoritetsmiljøer. Vi har også kristne minoritetsgrupper, som katolske miljøer. Vi tror dette skjer i andre religiøse miljøer enn kristne. Opplevelsen for den utsettes for konverteringsterapi er en “overveldende misnøye”, en ikke-aksept for legning. Folk sier dette har påvirker dem psykisk, og påvirker tilhørigheten til et religiøst samfunn, noe som sees som viktig.
– Folk trenger møtesteder
Viktigheten av møteplasser ser han som et klart mottiltak.
– I Skeiv Verden skal vi være et trygt sted, uansett hvilken minoritetsidentitet du har. Ofte opplever vi at hos oss kan folk være både og, religiøse og skeive. For mange er det en realitet at de må bevege seg mellom ulike identiteter. At de må skjule sin legning i enkelte sammenhenger. Dette er ekstremt belastende psykisk. Når du endelig kan komme til et sted hvor du kan være deg selv, og med alle identiteter, så har det enorm betydning.
Når familien skammer seg
Utrop kontaktet også generalsekretær Hanne Farideh Lyseth i Skeiv Verden, som viser til en uttalelse hun kom med under en stortingshøring i Familie- og kulturkomitéen 29.09.
– Vi ønsker oss et absolutt forbud mot konverteringsterapi, uansett alder.
Hun snakker om en av de som organisasjonen har bistått den siste tiden.
– Etter at familien til vedkommende skjønte at kjærlighetssorgen hans handlet om en annen mann endret tonen seg. Han fikk høre at han kastet skam over familien, ville få HIV og havne i fengsel. Han ble truet til å takke ja til konverteringsterapi, ellers fikk han ikke møtt familien eller søsknene igjen. (…) Kirken og menigheten han var en del av avviste ham. Han ble truet til å ta medisiner for depresjon, og for å senke ned sin egen libido (kjønnsdrift).
Historien handlet om en kristen homofil gutt. Men også skeive med innvandrerbakgrunn opplever de samme tingene, ifølge Lyseth.
– Også de opplever å bli presset og manipulert til å delta i ulike former for konverteringsterapi. I tillegg blir personer som bryter kjønnsnormer utsatt for forsøk på “korrigering”. Vi mener derfor at lovforbudet også må gjelde kjønnsuttrykk.
– Folk som jobber på integreringsfeltet vet at sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap rettet mot skeive sjeldent fører til domfellelser. Familien og det nærmeste sosiale nettverket står bak komformitetspresset. Å erkjenne de fysiske og emosjonelle konsekvensene kan ta lengre tid for en voldsutsatt, og anmeldelsen vil ligge frem i tid. Vi må trygge levevilkårene for skeive som står i dette presset.
