Foto: Mart production / Pexels
– Politikere er ofte opptatt av å hindre fremvekst av skoler med en overvekt av elever med innvandrerbakgrunn. Men mine forskningsresultater tyder på at det er like bekymringsfullt at mange skoler på vestkanten i Oslo består nesten utelukkende av etnisk norsk ungdom, sier Erika Braanen Sterri, forsker ved FAFO, til Utrop.
Sterri forsvarte nylig sin doktorgradsavhandling i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Det sentrale avhandlingen er om kontakt mellom ulike grupper fører til økt toleranse eller om det bidrar til mer fordommer.
Hun har blant annet gjort en studie som ser på holdninger til muslimer blant majoritetsungdom.
Ulike sosiale virkeligheter
Deltakerne i studien var 16-åringer i første klasse på videregående i Oslo og tidligere Akershus. Til sammen deltok 58 skoler og rundt 6700 elever i denne studien.
– Hvorfor er ungdommer i Oslo-området et bra utgangspunkt for å studere holdninger til muslimer?
– Unge som vokser opp i hovedstadsområdet lever med et større etnisk og religiøst mangfold i hverdagen, sammenlignet med ungdom andre steder i landet, sier Sterri.
Og den store variasjonen i elevsammensetning på de ulike skolene gjør at mulighetene for å møtes og bli kjent med jevnaldrende på tvers av religiøse skillelinjer varierer betydelig.
– Dette betyr at ungdommene lever i ulike sosiale virkeligheter. For mens elever med bakgrunn fra majoritetsmuslimske land utgjør over halvparten ved noen videregående skoler i Oslo, er det ved andre skoler praktisk talt ingen som definerer seg som muslim.
Og det er typisk skolene på vestkanten i Oslo, som nesten utelukkende har etnisk norske elever.
– Dette gir muligheter til å studere hvordan ulike skolemiljø henger sammen med holdninger, sier Sterri.
Mer positive holdninger ved kontakt
Sterri sier at i litteraturen finnes det ulike forventninger om hvordan særlig størrelsen på en bestemt gruppe påvirker holdninger til denne gruppen.
– Det er en del forskning som tyder på at en større andel med minoritetsbakgrunn i en kontekst, som for eksempel i et nabolag eller et land, kan skape frykt og usikkerhet i majoritetsgruppa. Det kan bidra til mer negative holdninger.
På den andre siden, sier hun, er det betydelig støtte i forskningen for at i mindre grupper, vil vennskap mellom og kunnskap om mennesker fra ulike kulturer føre til mer positive holdninger.
Der du har flere elever med muslimsk bakgrunn, er ungdom som er født i Norge med to norskfødte foreldre mer positive til muslimer
Og Sterris studie viste støtte til den siste hypotesen.
– Jeg ser at på skoler der du har flere elever med muslimsk bakgrunn, er ungdom som er født i Norge med to norskfødte foreldre mer positive til muslimer, sier hun.
Og legger til at funnene var gjennomgående og tydelige.
– Det kan indikere at en mer mangfoldig elevsammensetning og eksponering for jevnaldrende med en annen religiøs bakgrunn kan bidra til å fremme mer tolerante holdninger i norske skoler, sier Sterri.
– Gir dette rom for optimisme?
– Ja, det antyder at holdninger ikke er fastlåste størrelser, men åpne for revisjon.
Men hun sier dette ikke nødvendigvis kan overføres til større kontekster.
– I en skolesammenheng er det større muligheter for å møtes på like fot, og det er ikke sikkert mer eksponering for mennesker fra en annen bakgrunn vil ha samme positive effekter i andre sammenhenger og på samfunnsnivå, sier hun.
Oslo har hatt karakterbasert opptak også kalt fritt skolevalg siden et borgerlig byråd innførte dette i 2009. Det innebærer at alle elever kan søke på videregående skoler innenfor byens grenser uavhengig av hvor de bor. Men at de som har høyest gjennomsnittskarakter fra ungdomsskolen stiller seg først i køen når plassene blir fordelt.
Karakterbasert opptak kan bidra til sterkere segregering
– Er det noe av forskningen som støtter opp under et fortsatt karakterbasert opptak til videregående skole i Oslo?
– Det er vanskelig å si ut fra mine funn. Men andre studier har funnet tegn på at karakterbasert opptak kan bidra til sterkere segregering, sier hun.
Ungdommene i denne undersøkelsen er nå i tjueårene, og Sterri og medforskere følger disse videre.
– Å få følge ungdommene over tid gir oss muligheten til å se om, og under hvilke omstendigheter, holdninger til andre grupper forandrer seg, sier hun.
Ressurssterke har fortrinn
– Det har vært lenge bevist i skoleforskningen at de elevene med foreldre eller foresatte som er ressurssterke, gjør det best på skolen. Da vil disse elevene også samles på skolene med høyest snitt, sier byrådspolitiker fra SV, Sarah Safavifard til Utrop.
Safavifard er også lærer på Furuset ungdomsskole.
I dag er Oslos videregående skoler blant landets mest segregerte. Og dette gir spesielt utslag i poenggrensene for inntak. I 2023 hadde tre skoler en nedre poenggrense på over 50,0 (gjennomsnittskarakter 5), mens fire skoler ikke har noen nedre poenggrense (alle søkere kommer inn).
Safavifard viser også til inntaksutvalget fra 2020. Dette utvalget så på ulike metoder for skoleopptak i Oslo, blant annet loddtrekning.
– Konklusjonen var at et karakterbasert inntak skaper mest segregering i Oslo ved at de mest ressurssterke vil samles på noen skoler, sier hun. Og legger til:
– De som har lite ressurser i Oslo har ofte flerkulturell bakgrunn.
Men dette utvalget klarte ikke å bli enige om en ny modell for inntak til studieforberedende linjer.
Nåværende byråd landet etter en utredning på en blandingsmodell. Der skal 50 prosent av plassene fordeles rent karakterbasert som i dag. Mens de resterende 50 prosentene fordeles ut fra fem karakterintervaller. Da vil de med dårligst karakterer fra ungdomsskolen også ha mulighet til å komme inn på de skolene som i dag har høyest poenggrense.
Etter årets valg, blir det imidlertid ikke flertall for dette.
– Det er spesielt at flertallet i det nye bystyret ikke synes det er problematisk og vil fortsette med denne inntaktsmodellen. For oss i SV er det åpenbart at vi ønsker å fjerne det karakterbaserte opptaket, sier Safavifard.
– Hvilke andre tiltak kan hjelpe mot segregering?
– Hver enkelt skole må ha nok penger. Og SV var med på å fjerne stykkpris-finansieringen, som Høyre innførte i sin tid, sier hun.
Denne ordningen innebar at når en elev droppet ut av skolen, mistet skolen samtidig også økonomiske midler.
– Dette har gått utover skoler der frafallsprosenten er størst. Og dette har også skapt betydelige skiller i likhet med karakterbasert opptak, sier Safavifard.
– Det er mye snakk om de ressurssvake elevene som motivasjon for SVs skolepolitikk. Men tror du også elevene vest i Oslo kan profittere på å ha et mer mangfoldig skolemiljø og at det kan forebygge fordommer?
– Holdninger må alle uansett jobbe med, uavhengig av om det er flerkultur på skolen eller ikke, sier Safavifard.
Politikere skyld i segregering
Arina Aamir (Høyre), er nyvalgt i bystyret. Hun går også i tredje klasse på videregående skole.
– Høyre vil fortsatt ha karakterbasert opptak i Oslo. Du tror ikke dette kan bidra til at skolene vest i byen forblir veldig etnisk norske?
– Jeg tror øst-vest skillet kommer til å forbli uansett. Men av å fjerne karakterbasert opptak, blir dette heller forsterket, sier Aamir.
Hun sier at på ungdomsskolen har mange elever på østkanten fordommer mot elever på vestkanten, og motsatt.
– Men nå har de med gode karakterer på østkanten anledning til å søke seg til en skole, der de blir blandet med folk fra sentrum og vestkanten, sier hun.
– Og når ungdommer fra ulike steder i Oslo samles, skjønner man at vi egentlig ikke er så ulike. Og da forsvinner også noen av fordommene, sier hun.
Aamir mener det er andre måter å forebygge segregeringen i Oslo-skolen på.
– Det er realitet at det er noen skoler på østkanten som har lavere snitt enn andre. Men da må en gjøre disse skolene mer attraktive å søke seg til, sier hun
Hun sier også at venstresidens retorikk når de snakker om karakterbasert skolevalg, bidrar til å skape A- og B-skoler.
– De er hver dag med på å stigmatisere de som går på noen av østkantskolene. Når venstresiden da samtidig snakker om eliteskoler i sentrum, fører det til at de flinkeste elevene ikke har lyst til å søke seg til Stovner, sier Aamir.
Inntaktsutvalgets rapport 2020
Ny inntaktsmodell til videregående skole i Oslo – byrådets innstilling
