Foto: Flickr.com
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
Søksmålet dreier seg om manglende oppfølging av afghanere som har arbeidet for Norge og som trenger vern fra Taliban-styret, ifølge Forsvarets Forum.
Ehsas sier til NRK at søkmålsvarselet skal sendes til Utenriksdepartementet, og at det dreier seg om 3.000 til 4.000 afghanere som har arbeidet for Norge og norske interesser.
– Jeg ser det som en siste utvei. Tidligere har vi forsøkt å løfte saken i Stortinget, Utenriksdepartementet og gjennom flere organisasjoner, sier Ehsas til NRK.
– Riktig med søksmål
Flyktning og afghansk aktivist i Norge, Mina Rafiq, mener det er riktig å saksøke norske myndigheter.
I eksil leder hun kvinneorganisasjonen Against Illiteracy and Poverty (A.I.P)
– Jeg kjenner til flere i Afghanistan som sulter og må leve skjult fordi de jobbet for de norske styrkene. Flere har kontaktet både meg og andre afghanere i eksil om hjelp for å søke asyl i Norge, sier hun til Utrop.
I likhet med Ehsas er hun kritisk til hvordan Norge som stat har håndtert situasjonen rundt afghanere som har jobbet for Forsvaret.
– Under NATOs krigføring i Afghanistan brukte vi mennesker, som vi nå har etterlatt til en uviss – og for mange – livstruende situasjon. Norge må “rydde opp” i denne situasjonen, og stå for det de har gjort.
Kritisk til svik fra Vesten
I august 2021, i tiden rundt Talibans maktovertakelse i landet, kom advokat Pamir Ehsas med kraftige reaksjoner overfor det han så på som “vestlig svik” av afghanerne.
– Ingen forventet at internasjonale styrker skulle forbli i Afghanistan til evig tid, men det er måten uttrekningen skjer på som er utrolig skuffende, skrev han i NRK Ytring.
Afghanere som har jobbet på vegne av vestlige styrker i landet kom i, og er fortsatt i en særlig utsatt situasjon. Taliban ser på denne gruppen som medløpere til en okkupasjon.
– Folk etterlates i et samfunn hvor Taliban systematisk vil drepe afghanere som har samarbeidet med utlendingene, uttalte tidligere hærsjef i Forsvaret, Robert Mood, til NRK i kjølvannet av norsk og vestlig tilbaketrekning.
UD uenig i kritikken
Aktivister mener Norge ikke har holdt det de lovet. I august 2021 avslo regjeringen å gi afghanere opphold, hvis de allerede hadde fått avslag, selv om de hadde jobbet for de norske styrkene.
Til sammenligning evakuerte land som Storbritannia, USA og Canada et overveldende antall av afghanerne som jobbet for deres styrker i landet ved tilbaketrekningen i 2021.
Ragnhild H. Simenstad, kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet sier seg uenig i kritikken om at utenrikstjenesten har behandlet hjelpeanmodningene galt.
Hun viser blant annet til at ved avslutningen av Resolute Support Mission tok Norge imot alle som da var lokalt ansatte for Forsvaret og ambassaden og deres familier.
– Folk som ønsket å bli i Norge, fikk status som kvoteflyktninger og ble bosatt i kommuner i Norge.
Gitt ekstrabeskyttelse til andre afghanere
Også afghanere som ikke var knyttet norske forsvarsstyrker har fått beskyttelse, mener hun.
– I tillegg til å ta imot tidligere lokalt ansatte, har Norge også tatt imot afghanske menneskerettighetsforsvarere, sivilsamfunnsaktører og journalister som har vært i akutt fare og har en klar tilknytning til norske interesser. Norge har ikke vært rettslig forpliktet til å overføre disse personene til Norge, men har valgt å gjøre det etter en vurdering av hver enkelt sak. Vi har særlig lagt vekt på hvor nær tilknytningen til Norge har vært. For Afghanistan har denne unntakshjemmelen blitt brukt i uvanlig stort omfang.
– Hvordan stiller departementet seg til søksmålet?
– Vi har besvart prosessvarslet og foreløpig ikke mottatt stevning i saken. Norge har tatt imot lokalt ansatte tolker for Forsvaret siden 2012 og også for Politikontingenten siden 2015. I 2022 ble det også gitt åpning for å ta imot tidligere lokalt ansatte for norske myndigheter dersom de fylte kriteriene i instruksen den gangen for slike saker. Ordningene har vært håndtert som del av kvoten for overføringsflyktninger. Både Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet har fått anledning til å fremme søknader for personer som har fylt vilkårene.
Tilbyr ekstra vern
– Aktivister sier at afghanere er blitt brukt av Norge i Afghanistan. Hva sier ministeren til det?
– For å kunne be om asyl må man være i Norge eller ved den norske grensa. I fjor fikk 98 prosent av afghanerne som oppfylte dette grunnvilkåret asyl i Norge. Prosessvarslet gjelder derimot afghanere som er i Afghanistan.
Regjeringen har i tillegg til asylretten valgt å tilby vern til afghanere i Afghanistan som har hatt en særskilt tilknytning til Norge.
– Vernet gjeldet blant annet de som jobbet for norske myndigheter da Kabul falt og flere menneskerettsforsvarere som har samarbeida med oss. Det er ikke en rettighet, men en mulighet regjeringen har etter utlendingsloven. Slik bistand har en høy terskel. FNs høykommissær for flyktninger er hovedkanalen for Norges flyktningeuttak.
