Foto: Heiko Junge
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
Fotografen har i 14 år fotografert eksiliranere rundt om i verden. Alle har forlatt sitt hjemland med et ønske om å leve i frihet, sosialt, politisk og religiøst.
Spesielt vil mange kjenne igjen bildet «Kvinner, liv, frihet» som ble kåret til den prestisjetunge prisen Årets bilde. viser unge eksiliranere i Oslo som ser på demonstrasjoner i hjemlandet på TV.
Bildet fikk bred dekning i norsk media og ble av juryen beskrevet som «et ikonisk bilde som peker mot fremtiden»
I Fotografiens Hus er prosjektet delt inn i seks ulike geografiske deler, som forteller om livene til eksiliranere bosatt i Norge, USA, Canada, Tyrkia, Hellas og Israel. Utstillingen retter også spesiell oppmerksomhet mot iranske kvinners rettigheter og frigjøring, under tittelen Kvinne, liv, frihet.
Fotoprosjektet om eksiliranere har også blitt publisert i nasjonal og internasjonal presse, blant annet i A-magasinet, Dagens Næringsliv og The New York Times. Nå stilles fotoprosjektet som en egen soloutstilling.
– Utstillingen formidler følelsene til eksiliranere verden over, som befinner seg tusenvis av kilometer fra sitt hjemland; følelsen av å være borte fra sitt land, fra familien, fra venner, og bekymringen for sine nærmestes trygghet i Iran, sier han.
Startet som ung
Norsk-iranske Parsa er fotojournalist og fotograf i nyhetsbyrået NTB. Han har tidligere jobbet som frilanser for VG og Dagens Næringsliv, og bildene hans er blitt publisert i aviser som The New York Times, The Washington Post, The Guardian og Le Figaro.
Fotografen er født i Nord-Iran. Som ung ble han interessert i fotografi, og husker sin første fotokurs som 16-åring.
– Etter to år begynte jeg å jobbe for en lokalavis. Men det var under kummerlige forhold, uten reelle utviklingsmuligheter. Jeg tenkte det kunne være bedre for min fotokarriere å flytte til hovedstaden Teheran.
Javad Parsa fikk seg jobb i det kjente offisielle nyhetsbyrået Fars News Agency.
– Jeg kom i kontakt med fotosjefen, og sa at jeg elsket å ta bilder. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne starte med å jobbe med enkeltprosjekter. Så fikk jeg etter hvert jobb som frilans, og fast jobb etter to år.
Var del av etablissementet
Fars News Agency er statens offisielle nyhetsbyrå, og Javad Parsa reiste i flere år på offisielle oppdrag med iranske politiske ledere, blant annet landets eks-president.
– Jeg var en del av etablissementet, kunne man si. Jeg kunne reise til ulike steder i Iran, og til utlandet.
I fire år hadde han jobbet for Fars. Så kom presidentvalget i 2009. Et valg hvor et flertall av iranere hevdet den reformvennlige kandidaten Hossein Mousavi ble utsatt for valgfusk, noe som førte til de mest omfattende protester i landet siden den islamske revolusjonen i 1979, kjent som The Green Movement.
– Vi fotografer som jobber i Fars fikk beskjed fra fotosjefen i byrået om at det var forbudt å ta bilder av protestene. Jeg tenkte dette hørtes rart ut, fordi dette var protester som var historiske, med flere millioner på gatene.
– Kunne ikke sitte på kontoret
Etter nøye vurdering landet Javad på at han måtte fotografere protestene.
– Jeg kunne ikke sitte på kontoret eller hjemme. Jeg skaffet meg en frilansavtale med en fransk nyhetsbyrå, og sendte bilder som havnet i fransk og internasjonal presse.
I Iran tok det måneder før nyhetsbyrået fikk vite om bildene han tok. Og da var situasjonen allerede blitt farlig for journalister og fotografer i landet.
– Regimet begynte å fengsle folk i etterkant av protestene. Jeg innså at sikkerhetssituasjonen min ville bli verre hvis jeg hadde blitt igjen i landet.
Utenfra-blikk fra Norge
Javad Parsa havnet i Norge året etter, i 2010. For ham har det vært viktig å kartlegge iranere utenfor landets grenser etter at han selv endte opp i eksil.
– Hvordan har det vært for deg å være fotograf med “utenfra-blikk” om det som skjer i Iran?
– Når jeg startet med dette prosjektet tenkte jeg det var viktig å vise hvordan iranere lever utenfor Iran. I Iran er eksil noe man ikke snakker om i offentlighetene eller mediene. Folk kjenner ikke til disse historiene, hvordan iranerne utenfor Iran lever.
Javad har fotografert iranere i Tyrkia, Norge og andre steder. Særlig etter Mahsa Amini-drapet i fjor, og de påfølgende landsomfattende protestene i landet, har gitt ham sterke inntrykk.
– For oss iranere i eksil har dette vært historisk, men også en trist og vanskelig tid. Under de mest omfattende protestene kunne vi ikke kontakte familiemedlemmer som fortsatt bor i landet. Internett var avstengt i en lengre periode, og det var heller ikke noe telefon- eller mobilsignal.
Historisk viktig bilde
Javads prisbelønte bilde med en iransk familie i eksil i Norge ser han på som historisk viktig.
– Fotoet jeg tok av den iranske familien som følger med på de dramatiske nyhetene viser nettopp disse følelsene som mange eksil-iranere hadde høsten 2022. Jeg snakket med familien og avklarte på forhånd hvordan bildet skulle være.
– Er det en motivasjon for deg at bildene som du viser i utstillingen en gang kan vises i Iran?
– Jeg har jo lyst, men det går ikke nå, ikke i dagens Iran. Jeg kan ikke reise tilbake med tanke på bildene jeg tok under protestene i 2009. Så kan man jo ha drømmen om at ting en gang vil endre seg, og at iranerne som bor utenfor landets grenser kan reise tilbake og fortelle sin historie.
