Foto: Claudio Castello
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
Under IMDis årskonferanse viste hun til integreringspolitikken utfra Æsops fabel om haren og skilpadden, hvor skilpadden vant kappløpet etter trege, men konstante og jevne skritt.
Norge står overfor et dilemma på integrering. Men dette kan løses ved at norsk integrering kan ha elementer av hare og skilpadde i seg.
For å understreke en slik hybridløsning laget hun en photoshop-illustrasjon.
– Vi vet ikke hvor lenge en gruppe som ukrainere blir igjen i Norge. Kommer krigen til å vare ett år, fem år til, eller lengre? Er dette en spurt eller en maraton? Vi må tenke både kortsiktig og langsiktig når det gjelder integreringen av denne gruppen.
Hernes viser til at ukrainernes opphold i Norge egentlig er midlertidig og at integreringsminister Tonje Brenna derav lanserte flere reguleringer i introduksjonsprogrammet som skal ut på høring.
– Her skal det være tydelig fokus på arbeidsretting og rask overgang til jobb.
Ulike skandinaviske tiltak
Utfra hennes analyse av integreringen av ukrainere i Skandinavia har Sverige hatt mest kortsiktig fokus.
– Folk som ankommer Sverige har rett til å jobbe, men ikke rettigheter til integreringstiltak. I Danmark har man ikke hatt noen endringer i integreringsstrategien fordi de allerede fra 2016 har en kortsiktig og midlertidig strategi, med fokus på rask selvforsørgelse og rask tilgang til jobb. I Norge har vi fortsatt midlertidige tillatelser, men vi ser jo at for ukrainske flyktninger så går vi mer i en dansk retning, med rask overgang til jobb.
Norge, i motsetning til Danmark, har hatt en annen strategi de senere årene, mener hun.
– I NAV og med ny integreringsloven har fokuset på varig stabil tilknytning til arbeidsmarkedet vært større fokus. For førstelinjen er det en ganske stor omveltning å gå over til kortsiktighet og midlertidighet.
Utfordringer i kø
Når det gjelder jobbintegrering, så må tempoet være raskt, sa Hans Christian Holte, direktør, Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV).
og Mari Trommald, avdelingsdirektør i KS.
– Her må vi kunne tenke to tanker. Vi må se på hva folk har å by på av kompetanse og erfaring når de kommer til Norge.
Mari Trommald, avdelingsdirektør i Kommunesektorens organisasjon (KS) viste til utfordringer som venter grunnet det store antallet som forventes å ankomme.
– Vi skal ikke bare ivareta folks integrering fra dag én, men rigge opp helsetjenestene, samt skole og barnehager. Vi vet at Norge allerede i dag har en stor utfordring med personell på disse områdene.
Hun viser til at det også kan komme andre grupper, med tanke på krigen som nå skjer i Midtøsten.d
– Og det vil gjøre utfordringene på integrering enda større. I norske kommuner er engasjementet stort, selv om situasjonen kan bli vanskelig.
– Se på kapasitet
Svensk integreringspolitikk var gjenstand for en diskusjonene. Sosiologiprofessor Grete Brochmann snakket mer om kapasitet enn om integreringstempo, om Norge skulle lære av svenskenes feilsteg, ifølge henne.
– Vi må se på absoberingskapasiteten, et begrep som ble introdusert i NOUen “Integrasjon og tillit” fra 2017. Dette er jo del av en større kontinuerlig diskusjon som er politisk kontroversiell. Vi lener oss tungt på samfunnsinstitusjoner når det gjelder integrering, blant annet skole- og helsevesenet og velferdsstaten. For oss alle er det ekstremt viktig at disse institusjonene opprettholder kapasitet og evne, slik at vi opprettholder et godt samfunn, sa hun.
