Foto: Privat
- – Noen føler så mye skam at de ikke ønsker å ha med venner hjem - 29.12.2023
- Antallet domfellelser der gjerningsmann er under 18 har sunket - 28.12.2023
- Hvordan bekjempe hat mot minoriteter - 23.12.2023
Utvisning er én av de mest inngripende forvaltningsreaksjonene en person kan bli ilagt. For mange innebærer det en langvarig familiesplittelse og at man blir sendt ut av landet man har fått sterk tilknytning.
I dag kan utlendinger med midlertidig eller permanent oppholdstillatelse utvises etter brudd på både utlendings- og straffeloven. Likevel, er det kun brudd på utlendingsloven som gir rett til fri rettshjelp.
Stort behov for rettshjelp
Remi Vevik Strand jobber for Innvandringsgruppen i Jussbuss og sier at det er viktig at alle skal få fri rettshjelp, spesielt innvandrere fordi behovet for rettshjelp er så stort og fremtredende.
Straffedømte utlendinger er en utsatt gruppe som ofte ikke har juridisk eller språklig kompetanse til å hevde egne rettigheter i møte med utlendingsmyndighetene.
– Straffedømte utlendinger er en utsatt gruppe som ofte ikke har juridisk eller språklig kompetanse til å hevde egne rettigheter i møte med utlendingsmyndighetene. Mangelen på rettshjelp kan føre til at vedkommende ikke får opplyst saken sin på en god nok måte, noe som kan føre til et uriktig vedtak og at personen ikke får hevdet egne rettigheter. Saker som handler om utvisning har svært stor betydning for den enkelte, da det kan innebære en langvarig splittelse av familien, å få lov til å bli i landet man har vært lenge i, og unngå å bli sendt tilbake til farlige områder, sier han til Utrop.
Ikke gode argumenter
Frem til 1995 var utvisning som følge av brudd på straffeloven allerede omfattet av ordningen for fri rettshjelp.
– Noe av grunnen til at det ble fjernet, var at lovutvalget mente at det kunne anses urimelig at den som ble vurdert utvist skulle få fri rettshjelp hvis det var en reaksjon på et straffbart forhold. Det ble også vist til at den som har blitt straffedømt har fått hjelp av en forsvarer i straffesaken, og at det derfor blir overflødig å skulle få advokathjelp på nytt. Det er svært ulike vurderinger i en straffesak og utvisningssaken.
Videre, sier han:
–Dette er ikke gode argumenter for å frata vedkommende juridisk hjelp i utvisningssaken, da utvisningssaker har sammensatte vurderinger som ikke blir vurdert i straffesaken. Man kan ikke innskrenke rettssikkerheten til en gruppe mennesker utelukkende fordi man fordømmer det de har gjort, forteller Strand.
Et nytt utvalg
Regjeringen har satt ned et utvalg som har kommet med forslag til ny rettshjelplov. Utvalget foreslår at utvisning som følge av brudd på straffeloven skal omfattes av saksområdene som gir krav på fri rettshjelp. Jussbuss er helt enige i dette, og mener det er på høy tid at det igjen blir tatt inn i loven.
–Utvisning basert på straffeloven er like inngripende som utvisning etter utlendingsloven. Tilgangen til rettshjelp bør derfor ikke være avhengig av hvilken paragraf man utvises etter. Uansett hva en tenker om utlendinger som har begått straffbare handlinger i Norge, bør alle være enige i at selv denne gruppen har rett til å få rettssikkerheten deres ivaretatt sier han til Utrop.
